Bruker erfaringer fra 22. juli for å bekjempe politi-tortur i Asia

Asbjørn Rachlew, avhørsekspert og gjesteforsker ved SMR, mener Norge bør gå i bresjen for internasjonale standarder for politimetoder. 

På avhørsrommet etter 22. juli: Avhørsekspert Asbjørn Rachlew deler erfaringene med Nguyen Xuan Yem, rektor ved Vietnam Police Academy, i stolene der massedrapsmannen og etterforskere satt. Foto: Vietnam Police Academy

- Folk sier hva som helst når de tortureres. Det er en myte at politi-tortur er så effektivt, sier Asbjørn Rachlew, en av Norges ledende avhørseksperter og gjesteforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter (SMR). 

Men er det mulig å få et politi som respekterer menneskerettighetene? Det er målet når Rachlew og kolleger underviser politi i Vietnam og Indonesia i etterforsknings- og avhørsmetoder uten tortur. Nylig delte Rachlew disse erfaringene med et panel under FNs menneskerettighetsråd.

Undervisningen skjer i et samarbeid mellom SMR, Politihøgskolen og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Etter å lenge ha slitt med avhørsmetoder, er Norge blitt et foregangsland internasjonalt på avhørsteknikker som respekterer menneskerettighetene.

Bruker lærdom fra 22. juli

I møte med politi i Vietnam og Indonesia tar Rachlew i bruk erfaringene norsk politi selv gjorde da de endret sine avhørsmetoder etter flere norske justismord, blant annet drapssakene mot Stein Inge Johannesen og Fritz Moen. 

Rachlew bruker også erfaringene fra avhørene etter 22. juli-massakren, der han var faglig rådgiver.

- 10 minutter ut i det første avhøret truet Breivik oss og nasjonen ved å skape et «ticking bomb» scenario: «Det som skjedde i dag, her og i Oslo tidligere i dag, det er ikke operasjonen. Dette er fyrverkeriet for noe som vil skje. Celle to og tre vil aktivere».

- På dette tidspunktet var vi nødt til å ta ham på alvor. Tragedien på Utøya var et faktum og byen vår sto fortsatt i røyk. Norsk politi sto overfor et enormt press, forteller Rachlew.

Norsk politi svarte med å bruke avhørsmetoder som ikke brøt menneskerettighetene. Det til tross for at nasjonens sikkerhet var truet. 

- Å dele disse erfaringene gjør inntrykk på våre politikolleger i Vietnam og Indonesia. Det gir også troverdighet i undervisningen, sier Rachlew.

- Hindre at uskyldige dømmes

Politiundervisningen skjer i regi av SMRs programmer i Indonesia og Vietnam, i samarbeid med de erfarne politietterforskerne Ivar Fahsing og Ivar Husby fra Politihøgskolen, som underviser i etterforsknings- og avhørsmetoder.

Får de nye avhørsmetodene fotfeste i Asia, kan det på sikt redusere tortur under avhør og forebygge at uskyldige personer blir dømt, mener forskerne. 

Lærer av norske feil

Men det er ikke lenge siden norsk politi ble trent opp i psykologisk-manipulative avhørsmetoder, der alt handlet om å få bekreftet politiets mistanke og få den mistenke til å tilstå. 

I Storbritannia, på 1990-tallet, innførte britisk politi avhørsteknikkene PEACE og «Investigative Interviewing» etter flere saker der uskyldige ble dømt. Målet er at etterforsker skal bruke avhøret til å hente inn informasjon gjennom empatisk kommunikasjon og ikke presse fram en forklaring som passer teorien politiet har gjort seg opp på forhånd.

Kjernen i metoden er at uskyldspresumpsjonen, prinsippet om at den mistenkte er uskyldig inntil det motsatte er bevist, settes ut i praksis. 

- Etterforskere trenes opp til å teste alle relevante hypoteser i motsetning til tidligere, da målet var å få bekreftet politiets teorier gjennom tilståelser, sier Rachlew.

Metoden kom først til Norge på 2000-tallet, da Rachlew skrev en mastergrad om de forskningsbaserte teknikkene. På norsk ble den hetende K.R.E.A.T.I.V. (se faktaboks). Metoden ble senere Norges første utdanningsprogram i avhørsteknikk ved Politihøgskolen. Teknikkene er en motsats til amerikanske avhørsmetoder, som blant annet brukes av FBI, der formålet er å få den siktede til å tilstå, ofte gjennom bruk av press og manipulasjon. Forskning viser at de norske og britiske metoder gir mer pålitelig informasjon, samtidig som de reduserer risikoen for at folk feilaktig tilstår og blir uskyldig dømt.

- Verdensbilde i oppløsning

I Indonesia og Vietnam er politiet under stort press for å oppklare kriminalsaker og i store deler av verden er fysisk vold og tortur vanlig under avhør. Selv om overlagt vold og tortur er et tilbakelagt stadium for norsk politi, mener politietterforsker Ivar Fahsing politiet i Norge, Vietnam og Indonesia er mer like enn man skulle tro. 

Det er en fordel når man underviser i betente tema som tortur og avhørsmetoder. Under etterforskning begår politiet mange av de samme feilene verden over, sier Fahsing.

- I stedet for at politiet holder seg strengt til oppgaven med å samle inn relevant og nøyaktig informasjon, tror de langt på vei at de vet hva som har skjedd og bruker avhøret å få bekreftet sin første mistanke og ventilere frustrasjon. Det har aldri vært meningen med et politiavhør. Strengt tatt vet alle politifolk dette.

Norsk politi har vært gjennom en «radikal endringsprosess», sier han, og mener politikulturer har lettere for å lære av hverandre enn av andre.

- De fleste har visst at tortur er ulovlig, men de trodde nok i det minste at det virket og at noe godt kom ut av det, sier Fahsing.

For mange asiatiske politikolleger er det derfor en sjokkartet opplevelse å innse at de har vært det Fahsing kaller «håpløst akterutseil som fagfolk».

- De innser at det de i virkeligheten driver med ikke bare er tortur, men straffbar, meningsløs og grov vold. Det var ikke derfor de begynte som offiserer. Under leksjonene våre ser vi formelig hvordan deres verdensbilde og faglige fundament går i oppløsing. Det er i blant sterkt å være vitne til.

Formaninger nytter ikke

Målet bak prosjektet er å gi politiet forskningsbaserte alternativer der menneskerettigheter, effektiv etterforskning og gjensidig tillit mellom politi og befolking kan kombineres. Ofte er lokalt politi skeptisk til nye metoder fordi de tror at de ikke er effektive. 

- Som tidligere etterforskere i Norge plaget også vi folk i avhør fordi vi ikke visste bedre. Dette handler ikke om å fokusere på om man har vært et dårlig menneske som politi, men om å skape et klima der vi kan snakke åpent om feilene som er begått, se framover og endre praksis. Vi gir dem mer effektive, gjennomprøvde og forskningsbaserte metoder som erstatning for helt meningsløs bruk av tortur og manipulasjon, sier Fahsing.

Det nytter ikke å banke politiet i hodet med formaninger, mener politietterforskeren, som understreker at politiet trenger metoder som setter ut i praksis formålet for politiets oppgaver og verdiene de er satt til å beskytte.

Professor Tim Brennen fra Institutt for psykologi ved UiO underviser politiet i vitnepsykologi. For å få mest mulig pålitelig informasjon fra et vitne eller en siktet person bør intervjueren ha en lyttende stil, sier han. 

- Dersom man avbryter for mye under avhør og legger sterke føringer, kan det gi dårligere forklaringer. Det kan skape risiko for at vitne eller siktede får «falske minner», fullstendig oppdiktede minner som oppstår under press fra en autoritet som tror at de har fasiten, sier Brennen.

Knuser tortur-myter

Forskning gjort i kjølvannet av 11. september 2001 viser at informasjon som gis av mennesker som tortureres er upålitelig og ubrukelig som bevis i straffesak. Avhørsmetoder som derimot handler om å hente inn informasjon - framfor å skaffe en tilståelse - gir mer pålitelig informasjon. 

- Humane avhørsmetoder stimulerer til kommunikasjonen mellom politi og publikum. Flere velger å fortelle det de vet, eventuelt hva de har gjort, dersom de blir møtt med en grunnleggende respekt, sier Rachlew. 

Humane politimetoder er også mer effektive, sier Gisle Kvanvig, leder for SMRs Vietnam-satsing, fordi politiet innhenter bevis som holder mål og man slipper flere runder i rettsvesenet. 

Norsk pensum på indonesisk

Undervisningen av politiet i Vietnam og Indonesia springer ut av Norges menneskerettighetsdialoger med landene på politisk nivå. Målet er å utdanne eksperter som kan videreutvikle og dele kunnskapen i eget politi. 

  • I Vietnam er SMR i tett dialog med lærerne ved den nasjonale politiutdannelsen, Peoples Police Academy. Politiet har åpnet for å diskutere egne feil, som tidligere har vært tabu. 
  • Landet har nylig fått en ny straffeprosesslov der uskyldspresumpsjonen og videoopptak av avhør er inkludert. 
  • I Indonesia har politiet tatt inn «Investigative Interviewing» i videreutdannelsen av etterforskere.
  • Politiet har oversatt kjernen i den norske K.R.E.A.T.I.V.-utdannelsen til indonesisk og utdanner nå 750 etterforskere i metoden. En liten gruppe politietterforskere skal lede an i arbeidet og å sikre støtte fra den nasjonale politiledelsen. 

-  Responsen fra politiet kom enda raskere enn vi hadde tort å håpe på, forteller Knut D. Asplund, leder for SMRs Indonesia-satsing.

Rachlew sier at de ikke er naive opp mot at menneskerettighetsbrudd skjer i Asia. De problematiske sakene er først og fremst et tema for den politiske dialogen mellom landene, understreker han. Et sted må man også begynne, sier den erfarne etterforskeren: Da er utdanning nøkkel til endring på lengre sikt. 

Ber Norge gå i bresjen for FN-standarder

Rachlew mener Norge nå er forpliktet til å dele de erfaringene norsk politiet har gjort seg og minner om at det norske rettssystemet har feilet en rekke ganger.

I dag finnes det ingen internasjonale standarder for avhør. Utdannelsen i avhørsteknikk ved Politihøgskolen følger minimumsstandardene fra Europarådet, de såkalte CPT-standardene. Rachlew mener det er avgjørende å få på plass internasjonale minimumsstandarder. Her bør Norge gå i bresjen, mener han.

Ivar Fahsing tror norsk politi i samarbeid med Norske senter for menneskerettigheter kan bidra til å etablere de første internasjonale og forskningsbaserte standardene for god etterforskning med utgangspunkt i erfaringene fra Indonesia og Vietnam. 

Fortsatt utfordringer i Norge

Sammen med Storbritannia er Norge blitt et foregangsland på avhørsteknikker som respekterer menneskerettighetene. Kun en håndfull vestlige land, som Canada og Australia, har innført metodene i eget politi eller i egen politiundervisning. Vårt naboland Danmark er ikke et av dem. 

Rachlew og Fahsing advarer mot å tro at norsk politi ikke kan feile igjen. Det viktige nå er at metodene som ble innført for avhør, skal gjelde for hele etterforskningen.

- Det pågår en daglig kamp mellom rettssikkerhet og kriminalitetskontroll i Norge. Dersom vi skulle begå den tabben å hvile oss på laurbærene, vil det få uheldige konsekvenser, sier Rachlew.

FAKTA: K.R.E.A.T.I.V.-METODEN

  • Målet bak den nye avhørsmetoden er å forhindre falske tilståelser og justismord.
  • Den setter i praksis ut prinsippet om at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist, i motsetning til tidligere avhørsteknikker i norsk politi. 
  • Under avhør skal politiet innhente informasjon og innta en åpen holdning til det som også kan bekrefte siktedes uskyld. 
  • Avhøret skal ikke brukes til å tvinge fram en tilståelse eller bekrefte politiets mistanker, slik praksis var før.
  • Teknikkene er utviklet av etterforskerne Asbjørn Rachlew og Ivar Fahsing etter inspirasjon fra den britiske avhørsmetoden «PEACE» og «Investigative Interviewing» fra 1990-tallet. 
  • «Investigative Interviewing» er en motsats til mer tradisjonelle «Interrogation»-modeller for avhør, som brukes av FBI. Her er fokus på å konfrontere den siktede tidlig og skaffe en tilståelse raskt. Forskning viser at den amerikanske modellen øker risikoen for at folk feilaktig tilstår og at justismord skjer. 
  • K.R.E.A.T.I.V.-navnet betyr: Kommunikasjon, Rettssikkerhet. Etikk og empati. Aktiv bevisstgjøring. Tillit gjennom åpenhet. Informasjon. Vitenskapelig forankring. 
  • Metoden ble Norges første utdanningsprogram i avhørsteknikk ved Politihøgskolen og vel 2.500 politibetjenter har fått opplæring i avhørsteknikken. 

 

 

 

Av Tone Magni F Vestheim
Publisert 11. mai 2016 19:14 - Sist endret 7. mars 2023 14:08