Lov, vold og straff i terrorismens tidsalder

Internasjonal rett regulerer utfra ulike juridiske paradigmer – rammeverk - hvordan væpnet vold kan brukes både for å opprettholde lov og orden, og i krig. Oversiktlig, når frontene er klare. Men hva når terrorister – og fremmedkrigere – involveres?

- Jeg ønsker å foreta en analyse av statens dobbeltrolle som både politi og krigførende i væpnede konflikter, sier SMR-stipendiat Anna Andersson.

Dette er en tematikk SMR-stipendiat Anna Andersson arbeider meget med, både gjennom sitt eget doktorgradsprosjekt Law enforcement in armed conflict og i tilknytning til den antologien hun redigerer sammen med forskerkollega Sofie A. E Høgestøl og Anne Christine Lie: Fremmedkrigere: Forebygging, straffeforfølgning og rehabilitering i Skandinavia.

Vold, lov og orden

I sitt phd-prosjekt undersøker Andersson de folkerettslige regler som styrer statlige aktørers bruk av vold under væpnet konflikt, med fokus på tiltak for å opprettholde lov og orden:

-Det jeg ønsker med dette prosjektet, er å foreta en analyse av statens dobbeltrolle som både politi og krigførende i væpnede konflikter. Når og hvordan kan myndighetene veksle mellom det rammeverk som regulerer voldsanvendelsen for å opprettholde «lov og orden» , og det rammeverk som regulerer regulær krigføring?

Ny krigsvirkelighet – uklare grenser

- Enkelte personer, særlig terrorister, som er involvert i væpnede konflikter kan være både kriminelle og stridende, noe som gjør grensedragninger mellom disse rammeverkene vanskelige , sier Andersson. - Grensene mellom hva som er hva, og oppfatningene om hva som til enhver tid anses for å være relevant og forsvarlig må tydeliggjøres.

Andersson har presentert sitt phd-prosjekt for en intern midtveisevaluering ved Det juridiske fakultet, og er godt i gang med innspurten i avhandlingsarbeidet.

Samtidig har hun også etablert prosjektet Fremmedkrigere: Forebygging, straffeforfølgning og rehabilitering i Skandinavia sammen med kollegene Sofie A. E. Høgestøl og Anne Christine Lie ved SMR.

Flerfaglig om fremmedkrigere

Dette flerfaglige forskningsprosjektet om forebygging, straffeforfølgning og rehabilitering av fremmedkrigere i Skandinavia har flere tilknytningspunkter til Anderssons phd-prosjekt:

--Også i spørsmålet om hvordan vi skal håndtere de såkalte «fremmedkrigerne» møter vi dilemmaene jeg søker å skildre i min avhandling, sier Andersson. Men i dette prosjektet fokuserer min del på hvordan fremmedkrigere kan straffefølges i de skandinaviske land for krigsforbrytelser begått i utlandet.

De siste årene har et betydelig antall fremmedkrigere reist ut og returnert til de nordiske landene, og fenomenet har vært gjenstand for stor politisk interesse og offentlig debatt. Til tross for dette har det vært lite forskning på problemstillingene knyttet til endringer i straffeloven, rehabilitering og forebygging av radikalisering i Norge, Sverige og Danmark.

Dette forskningsprosjektet ønsker å belyse utfordringene knyttet til fremmedkrigeres involvering i konflikt i utlandet, sett fra et nordisk perspektiv, og bidra til en mer kunnskapsbasert debatt. Prosjektet undersøker de forskjellige tilnærminger innen kriminalisering og forebyggende arbeid i de skandinaviske landene og hvordan fremmedkrigere blir portrettert og identifisert.

Konferanse – og antologi

I høst arrangerte de tre forskerkollegene konferansen Nordiske perspektiver på fremmedkrigere. Utvalgte bidrag fra konferansen vil bli publisert i antologien de tre er i ferd med å redigere. Den utgis av Gyldendal senere i år. Her bidrar forskere tilknyttet universiteter og forskningsinstitusjoner i Norge, Sverige og Danmark med perspektiver fra flere disipliner - jus, statsvitenskap, filosofi, krisehåndtering og sosial antropologi.

Boken presenterer en bred, tverrfaglig tilnærming til fremmedkrigerspørsmål.

Med sin avhandling, og gjennom å samarbeide om denne boken, søker altså Anna Andersson å gi et bidrag til den nordiske akademiske debatten om fremmedkrigere, terrorisme og hva slags voldsutøvelse som i ulike tilfeller kan anses for å være godt tilpasset omstendighetene.

Av Christian Boe Astrup
Publisert 30. jan. 2017 15:36 - Sist endret 1. feb. 2017 11:23