Maktfordelingens – og Grunnlovens - støttespiller og fornyer

Lovgivende. Dømmende. Utøvende. Maktens tredeling har vært kjent og praktisert siden Charles Montesquieu – inspirert av John Locke – lanserte prinsippet for 270 år siden – et prinsipp som helt opp til våre egne dager har hatt innflytelse på politisk tenkning og konstitusjonell praksis.

Men nå ser vi flere tegn på at balansen forsvinner ….

(Fotoalbum fra seminaret)

Grunnlovens fornyer og seminarets hovedperson, Jan E Helgesen - under oppsyn av "Grunnlovens Søn", Henrik Wergeland.

Denne observasjonen dannet utgangspunktet da SMRs Jan E. Helgesen forleden markerte sine 70 år, og avslutningen på en akademisk karriere som i aller høyeste grad har stått i maktens tredelings tegn. En maktfordelingens støttespiller som i tillegg har bidratt til å fornye vår egen grunnlov.  

Ny omgang i Veneziakommisjonen       

Siden etableringen i1990 har Helgesen vært Norges representant i Veneziakommisjonen - Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgivning -. Kommisjonen er en juridisk ekspertgruppe som altså ble opprettet i 1990 etter et italiensk initiativ. Kommisjonen gir juridisk assistanse ved lovgivningsarbeid, særlig ved utforming av grunnlover eller andre sentrale lover. Den arbeider også med generelle juridiske spørsmål av betydning for utviklingen av demokrati og rettstat.

Nylig ble 70-årige Helgesen oppnevnt av Regjeringen til å representere Norge i enda en omgang, så lovarbeidet fortsetter. Etter å ha fungert både som president og visepresident, er Helgesen nå leder for kommisjonens Vitenskapsråd.

Og seminaret som markerte den formelle avslutningen på Helgesens vitenskapelige karriere ved UiO, stod naturlig nok i Kommisjonens – og maktfordelingens – tegn.

Betenkelig maktforskyvning

-Balansen mellom parlament, domstoler og statsledelse er finstemt. Det er når balansen forsvinner eller forrykkes at vi opplever forandringer som kan være betenkelige, sier Helgesen. Han valgte, etter samråd med mangeårige kolleger og venner, bl.a. Asbjørn Eide og Nils Butenschøn, å fokusere nettopp dette dilemmaet i jubileumsseminaret.

-Veneziakommisjonen har viet betydelig oppmerksomhet til stater der disse tendense er merkbare, sier Helgesen. Det gjelder Polen, Ungarn og Tyrkia, men også England. Etter Brexit har det utvilsomt skjedd maktforskyvninger også i det britiske samfunnet. Og land som Polen, Ungarn og Tyrkia har fått styrket presidentmakten, ofte med støtte fra parlamentene, og på bekostning av domstolenes innflytelse.

Eksperter i verdensklasse

Det to dager lange seminaret ble avholdt i Nasjonalbiblioteket i Oslo, under Henrik Wergelands vaktsomme, himmelvendte blikk. Den norske Grunnlovens fremste propagandist, og etter eget utsagn «Vaskeekte Søn», fulgte seminaret fra sin hylle over talerstolen.

Der kunne han høre Professor emeritus Pieter van Dijk, tidligere EMD-dommer, presentere de lange, historiske linjer mot vår egen og andres konstitusjoner. Professor ved New York University Philip Alston reflekterte over menneskerettighetenes fremtid og odds i en tid som preges av populisme, dogmatikk og skepsis.

Wien-professor Christoph Grabenwarter reflekterte over utviklingen i Polen, mens den finske professoren Kaarlo Tuori tok for seg forholdene i Ungarn. Og England etter Brexit fikk sin omtale av professor, Sir Jeffrey Jowell.

Dagsaktuelt – og lokalt

Veneziakommisjonens egen medarbeider, Simona Granata-Menghini åpnet dag 2 med et meget engasjerende innlegg om forholdene i Tyrkia, før Jan E Helgesen redegjorde for eget og andres arbeid med Grunnlovsreformen i 2014, da menneskerettighetene ble inkorporert. Før Bergensprofessor Terje Knutsen anla et statsvitenskapelig perspektiv på nasjonalismens gjenfødelse i Europa, fulgt av en paneldebatt der han, sammen med professorene Elisabeth Bakke, Bernt Hagtvet og Øyvind Østerud reflekterte i fellesskap over temaet, under professor Nils Butenschøns ledelse.

-Utfordringene står i kø, konkluderer Jan Helgesen. Den tredelte maktfordelingen utgjør en finstemt balanse som har vist seg å være både livskraftig og konstruktiv. Å kaste vrak på denne kan vise seg å innebære at man skaper en åpning for en reprise på historien som ingen av oss ønsker.

Sier Jan E Helgesen  - før han setter seg på flyet. Til Venezia.

 

Av Christian Boe Astrup
Publisert 23. mai 2018 12:14 - Sist endret 28. mai 2018 14:17