print logo

Hvem eier fakta?

Det tilhører sjeldenhetene at det er kriminaletterforskerne som kommer først til åstedet når det er begått forbrytelser i sammenheng med voldelige, politiske konflikter. 

Philip Alston (på talerstolen) stod sentralt under konferansen.

Som regel er det organisasjoner, militært personnell eller media som først dukker opp. Disse får altså en viktig rolle når det gjelder å dokumentere hva som faktisk har skjedd, og hvordan det skjedde. Tradisjonelt har dette dokumentaajonsarbeidet hatt som mål å forårsake endringer mer enn å tilveiebringe klare fakta. Og når man etter hvert har etablert et internasjonalt rettsapparat som har til formål å stille enkeltpersoner moralsk og juridisk ansvarlig for overgrep, blir dokumentasjonskravet desto klarere – og mer problematisk.

Hvordan informasjonen brukes

Dette var temaet for en todagers konferanse som ble avholdt i Oslo i november.

-Spørsmålet er hvor  pålitelig og relevant informasjonen som samles inn til bruk ved en senere rettssak egentlig er, sier Christian Ranheim. Han er programleder ved Norsk senter for menneskerettigheter, og medlem av den tematiske arbeids/forskergruppen Human rights and Conflict, som arrangerte konferansen Fact-finding on gross violations of human rights during and after conflicts.

-Problemet er ikke lenger like ofte sentrert om tilgang på informasjon. Snarere er dette snudd på hodet i en tidsalder som kan vise seg å være overdokumentert. Nå er spørsmålet i langt større grad hvordan informasjonen er innhentet, og, som følge av dette, hvordan den brukes, sier Ranheim.

Internasjonal ekspertise

Blant talerne under konferansen stod Philip G. Alston sentralt. Har har i en årrekke vært FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser.
William Wiley åpnet konferansen. Han har omfattende bakgrunn fra aktoratene ved en rekke av de internasjonale domstolene, og har blant annet vært rådgiver for forsvarerne i rettsaken mot Saddam Hussein.
Andre talere inkluderte representanter for FNs Høykommissær for Menneskerettigheter i Genève, Amnesty Internationals internasjonale sekretariat i London og journalister fra Al Jazeeras hovedredaksjon i Qatar.

Av Christian Boe Astrup
Publisert 24. nov. 2011 11:29 - Sist endret 24. nov. 2011 15:19