Nordiske perspektiver på fremmedkrigere

Filosof og samfunnsdebattant Lars Gule åpnet med ‘key note lecture’: «Fremmedkrigere og norsk terrorlovgivning», SMRs interdisiplinære konferanse for unge forskere, i Professorboligen onsdag 10. november.

Lars Gule, foto: C. Kullgreen

Lars Gule, foto: C. Kullgreen

Direktør Inga Bostad, og arrangørene av konferansen, stipendiatene Anna Andersson og Sofie Høgestøl, ønsket velkommen til denne høyaktuelle konferansen om nordiske perspektiver på fremmedkrigere.

Tall fra PST fra Norge: 90 har reist til Syria, 20 er drept, 40 er der fremdeles, 3o har vendt tilbake og 5 er dømt

Terrorisme som fenomen

Lars Gule, islamforsker på Høgskolen i Oslo og Akershus oppnevnt, er sakkyndig i en pågående terror-rettssak i Oslo tingrett og følger de fleste terrorsakene i Norge. Gule drøftet problemstillinger rundt norske fremmedkrigere og terrorlovgivning i Norge. Hans utgangspunkt er at jusen alene kan ikke gi et tilstrekkelig bildet av dette terrorfenomenet. Det er behov for en saksvedvarende definisjon av terror og terrorisme. Det er nødvendig med en videre tilnærming enn en norsk legal definisjon ved vurderingen av fremmedkrigere i en borgerkrig.

Gule peker blant annet på at terrordefinisjoner som utelukker statlig terror er problematisk. 'Terror' er et generisk uttrykk som viser til skrekk, frykt og å innjage frykt og skrekkvelde, redselsherredømme. Gule viser blant annet til terrorveldet i Frankrike under Robespierre, som den historiske bakgrunnen for terrorbegrepet i det moderne språk.

Gjennom det 20. århundre har det vært stadig større fokus på den ikke-statlige terroren, ikke på den statlige terroren, som ordets betydning egentlig viser til. Paradokset er at mens terror-definisjoner som utelukker stater som nyere terror utøvere i sin begrepsforståelse og terminologi, har stater i vid utstrekning utøvet terror. Gule viste til Hitler, Stalin, Pol Pot og Assads regime i Syria. 

Terrorismedefinisjon og terrorhensikt

Gules definerer terrorisme slik: «bevisst og begrunnet bruk av vold eller trusler om vold mot bestemte eller tilfeldige mennesker for å innjage frykt i en guppe aktører for derigjennom å oppnå bestemte mål». Gules definisjon av terrorisme er et vidt utgangspunkt som må operasjonaliseres ut fra relevant intensjon og han opererer med ulike undergrupper: politisk terrorisme, statsterrorisme (militær og/eller religiøs) og ikke-statlig terrorisme (militær, religiøs og/eller kriminell).

Det må også avgrenses mellom politisk vold og terrorisme, dette avhenger av vurderingen av hensikten. Gule trakk frem eksempler på filsofikere og politikere Machiavelli, Hobbes, Robespierre, Karl Marx og Mao. I nyere tid er dette også en del av fascistisk og nasjonalsosialistisk tenkning, og også mange muslimske tenkere som har bidratt til fremveksten av jihaddisme. Alle disse mener at vold er et nyttig virkemiddel, men den bakenforliggende hensikten med voldsbruken omfatter ikke terror.

Det er ingen felles juridisk enighet om avgrensning mellom terrorisme og vold. Etter Straffeloven §131 er handlinger terrorhandlinger dersom det er begått med terrorhensikt, og da må hensikten bevises – men Gule peker på at det er mulig å knytte seg til en terrororganisasjon som for eksempel også driver med humanitært arbeid, eller at det kan være vanskelig å skille mellom terror og andre krigshandlinger i forbindelse med en borgerkrig.

Tilknytning

Inntil nylig har det ikke vært forbudt å være medlem av en terrororganisasjon.
Det er poengtert av departementene i forarbeidene til §135 i ny straffelov at påtalemyndigheten må bevise at organisasjonen begår terrorhandlinger. Medlemskap i en terrororganisasjon må også bevises av påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten må legge frem i sin bevisføring at det dreier seg om at en vesentlig del av organisasjonens hensikt er terrorisme. Ofte kan en organisasjon være en selvstendig enhet i en større organisasjon. Lokale avdelinger innebærer at det må føres bevis for at nettopp denne enheten hadde til hensikt å gjennomføre terrorhandlinger.

Forsett og hensikt - nordisk lovgivning og internasjonale bestemmelser

Gules kritikk av domstolene går ut på at loven krever hensikt til å begå en terrorhandling, og at hensikten må bevises utover enhver rimelig tvil, men at domstolene nøyer seg med forsett. Gule påpeker at de norske og nordiske fremmedkrigerne ikke nødvendigvis rammes av terrorkravene fordi de ikke har til hensikt å begå terror, men deres handlinger er straffbare etter humanitærretten - for eksempel krigsforbrytelser eller grove og umenneskelige handlinger. Det er to sett av regler som kommer til anvendelse: det ene er terrorbestemmelsene i nordisk lovgivning og det andre er de internasjonale humanitærretten ikke hensiktsbestemmende. Gule mener at det er problematisk at norske myndigheter kun forholder seg til lovgivning, og at fremmedkrigere ikke straffes etter den internasjonale humanitærretten.

Avslutningsvis, et eksempel av Jan Helgesen, førsteamanuensis på SMR, kan bidra til å illustrere noe av Gules poeng: en person slutter seg til en terrororganisasjon og er lege. Personen beklager det organisasjonen gjør. I retten sier tiltalte at hun tar avstand fra terroren organisasjonen utfører. Tiltalte sier videre at hun er lege og legeetikken sier at hun vil hjelpe mennesker uansett hvem de er. Hun ser at disse soldatene ikke får tilstrekkelig hjelp fordi ingen vil hjelpe slike mennesker. Her er forsett-kravet oppfylt (overveidende sannsynlig at man bidrar til å gjøre soldater friske slik at de kan dra ut og krige igjen), men det foreligger ikke terrorhensikt.

Av Cathrine Kullgreen og Anne Christine Lie
Publisert 14. nov. 2016 14:23 - Sist endret 26. apr. 2017 13:18