Se MRforum: "Hva kan vi forvente?" strømmet her!

Se MRforum Hvilken menneskerettighetspolitikk - hjemme og ute - forventer vi av den nye regjeringen? strømmingsartikkel i Morgenbladets portal 

I forrige uke holdt SMR igjen MRforum i en fullsatt Professorbolig, med en god debatt og et engasjert publikum. Her kan du få med deg noen av hovedpunktene.

Panelet (fra venstre): Michael Tetzschner, Espen Barth Eide, Anne Cathrine Uteng da Silva og Bjørn Engesland. Foto: CK

Menneskerettighetene under sterkt press

Bjørn Engesland, generalsekretær i Den norske Helsingforskomite, første innleder, ser på utfordringer på MR-feltet i lys av noen synspunkter på Solberg-regjeringens MR-politikk, å gir noen råd og innspill om veien videre.

Helsingforskomiteen og Amnesty utførte før valget en analyse av de politiske partienes program med sikte på å se hvordan partiene vil håndtere MR-spørsmål. Denne analysen var bygget opp også i forhold til synspunkter og krav fra internasjonale overvåkingsorganer. Det generelle inntrykket var at det står en del igjen før man kan si at partiene håndterer menneskerettighetene på en tilfredsstillende måte i sine partiprogrammer.  

Menneskerettighetene er for tiden under et sterkt press, også i Europa. Det sivile samfunn er under press, menneskerettighetsaktivister angripes, myndighetene har en sterkere vilje til å utfordre gjeldende normsystemer, det etableres kunstige motsetninger mellom disse normene og nasjonal kultur og politikk. Han ser det slik at Helsingforskomiteen er tilnærmet tilbake der de var for 40 år siden: å arbeide for respekt for menneskerettigheter i det tidligere Sovjetunionen. Han er også bekymret for angrep mot de europeiske institusjonene.

Norge trengs, mer enn noen gang, i kampen på det internasjonale plan for å beskytte menneskerettighetene.

Under Solberg-regjeringen skjedde det mye:

  • Stortingsmelding om Menneskerettighetene
  • resolusjoner om MR-forkjempere
  • grunnlovskatalogen i 2014

Men det er et paradoks at norske myndigheter ikke vil ratifisere de tre gjenstående tilleggsprotokoller om individklagerett, det sender et feil signal utad.

Norge trengs, mer enn noen gang, i kampen på det internasjonale plan for å beskytte menneskerettighetene. Da må man også ha en god MR-politikk hjemme. Norge er de senere blitt kritisert av internasjonale MR-organer for enkelte MR-spørsmål. De spørsmålene bør løses.    

Tydeliggjøre FN's Bærekraftsmål

Generalsekretær i FN-sambandet, Anne Cathrine Uteng da Silva tar utgangspunkt i FN’s Bærekraftsmål som ble vedtatt i 2015. Store utfordringer foran oss: klima, fattigdom, ulikhet.

Bærekraftsmålene er en rettighetsbasert agenda, hvor menneskerettighetene er en viktig del, «ingen skal etterlates».

Dette forutsetter flere ting:

  • menneskene må involveres
  • menneskene må vite hva myndighetene gjør, åpenhet
  • utfordre makthaverne til å bekjempe ulikhet
  • må forhindre dobbeltmoral hos nasjonale myndigheter

Dette får også innvirkning på norsk politikk også på det hjemlige plan. Da Silva håper at norsk innenriks- og utenrikspolitikk er med på å tydeliggjøre Bærekraftsmålene. Mange politiske, også populistiske, strømninger ønsker å svekke de internasjonale MR-organene, i dette landskapet må Norge ha en tydelig stemme og det er positivt at statsminister Solberg har uttrykt klar støtte til Bærekraftsmålene. Det er også viktig at næringslivet, norske bedrifter, må vurdere sitt forhold til MR-normene, også Bærekraftsmålene.

MR-begrepet ikke skarpt nok

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner innleder med å presisere at de virkelige menneskerettighetene ikke skal være gjenstand for politiske endringer eller politisk kamp. Det primære er å få dem håndhevet, internasjonalt og nasjonalt. Men internasjonalt er mange av håndhevingsorganene lite effektive.

Tetzschner mener det er avgjørende at venner av menneskerettighetene i det videre klargjør begrepsmessig hva de legger i det. Det er en klar fare at man legger flere elementer inn i MR-begrepet enn det faktisk kan bære. Vi må først og fremst bli enige om hva vi egentlig snakker om. Ellers blir ikke begrepet skarpt nok.

Det skjer en utglidning i debatten fordi man forveksler interesser og rettigheter. Interesser er verdier som ikke er skrevet inn i noen positiv norm. Det betyr ikke at slike verdier ikke er viktige, for eksempel beskyttelse av klimaet, men det dreier seg likevel ikke om virkelige menneskerettigheter.

Han understreket at menneskerettigheter for ham er begrensning av makt overfor den enkelte, for eksempel forbud mot tortur.

Det er en deprimerende utvikling at autoritære regimer nå går inn i MR-debatten, særlig i FN, for å endre innholdet i MR-begrepet. Det er viktig at denne debatten ikke styres av ren retorikk. Stortingsrepresentanten mener at politiske partiprogrammer ikke er stedet for å finne vår stats MR-politikk. Han understreker også betydningen av Stortingsmeldingen om Menneskerettighetene. Han advarer mot at internasjonale klageorganer ikke må tolke MR-normene så dynamisk at statene føler at disse avgjørelsene mister sin legitimitet.

Fortsatt en klar oppgave i å fremme og styrke universelle menneskerettigheter

Stortingsrepresentant Espen Barth Eide mener at Tetzschner tar utgangspunkt i et alt for snevert MR-begrep - det er ikke slik at menneskerettighetene respekteres «så lenge man lar være å  torturere folk».

Barth Eide formulerer tre hovedbekymringer for så vidt angår menneskerettighetene:

  • Fremveksten av autoritære stater. Det er lettere å være autoritære stater nå, enn for 20 år siden. Og mer «legitimt».
  • Fravær av stat. Man vet ikke om staten er for eller imot menneskerettighetene, men de er i alle fall ikke i stand til å fremme dem – ingen statsevne.
  • Vesten har begynt å tvile på sitt eget prosjekt. Vi har fortsatt en klar oppgave i å fremme og styrke universelle menneskerettigheter.

Han fremholder at summen av disse faktorene er svært alvorlig. Hva skal man gjøre med disse utfordringene?
Viktigst at vi ikke trekker menneskerettigheter i tvil hjemme. Når ikke alt går knirkefritt på det hjemlige plan, er det for enkelt å begynne å stille spørsmål om eksistensen av disse rettighetene. Noen eksempler: Storbritannia har begynt trekke i tvil sentrale elementer i MR-regimet. Dette sender et ender farlig signal – alvorlig. Det er også en veldig alvorlig situasjon i Ungarn, Polen, Russland. Her settes til side bærende maktfordelingsprinsipper. Barth Eide avslutter med å understreke viktigheten av at næringslivet inngår i en dialog om menneskerettighetene.

Se hele debatten

Av Jan E. Helgesen og Cathrine Kullgreen
Publisert 26. sep. 2017 08:00 - Sist endret 28. sep. 2017 16:32