Prisvinner Jan E. Helgesen: Rettsikkerhet - til hvilken pris?

Rettsikkerhetsforedraget av årets prisvinner SMR's Jan E. Helgesen - om rettslige og politiske utfordringer, om spenninger og konflikter, om rettsstaten i vår samtid og aktualiteten i forhold til situasjonen i Europa i dag.

Jan E. Helgesen (t.h.) mottar prisen fra leder for juryen for Rettsikkerhetsprisen 2017: Siv Hallgren, leder av Gjenopptakelseskommisjonen, tidl. partner i Advokatfirmaet Elden DA, foto: CK

Førstemanuensis Jan E. Helgesen ved Norsk senter for menneskerettigheter og norsk medlem av Veneziakommisjonen, mottok Rettsikkerhetsprisen 2017, og holdt foredrag, på Rettsikkerhetskonferansen for en publikumsfull Gamle Logen den 17. oktober. Foredraget ble avsluttet til stående ovasjoner fra publikum.

I sin begrunnelse for å tildele ham prisen skriver juryen, blant annet:

I tillegg til å ha fungert som en brobygger mellom EU og EMD, har Veneziakommisjonens faglige tyngde fått også land utenfor Europa, bl.a. USA, flere søramerikanske og nordafrikanske land og Israel, til å søke seg inn som medlemmer. Jan E. Helgesen har vært en høyt verdsatt, men stillegående primus motor i hele kommisjonens virketid, synlig utad primært som kommisjonens president i 2007 – 2009 og visepresident fram til 2016. Han var en nøkkelperson i kommisjonens bidrag til utarbeidelsen av Russlands (1993) og Sør-Afrikas (1996) nye grunnlover». Utover arbeidet i Veneziakommisjonen fremhever juryen Helgesens innsats som Chairman-Rapporteur (1993 – 1998) for arbeidsgruppen som skrev og forhandlet teksten til FNs Declaration on Human Rights Defenders – en erklæring som har forblitt blant de sentrale prioriteringer i Norges offisielle utenrikspolitikk til dags dato».
Utdrag: Juristkontakt
 

Dramatisk endring

Helgesen kom i sitt foredrag blant annet inn på flere faretruende tegn vedrørende rettsikkerheten i Europa i dag. Den kjennetegnes ved både interne konflikter mellom normer, og eksterne konflikter mellom normer og verdier. Det hevdes at rettsstaten og MR-normene ikke var skrevet, designet, for de nye politiske, økonomiske og sosiale forhold som Europa – og verden – nå er stilt overfor.

Den utøvende makt vokser sterkt, den dømmende makt bygges ned, mens parlamentet ofte befinner seg i en slags «limbo», som eksempler nevnte han Polen, Ungarn, Tyrkia. Og Helgesen uttrykte alvorlig bekymring for om demokratiet i vår tid er sterkt nok til å kontrollere utviklingen, og listet opp noen faktorer:

  • populisme
  • de tradisjonelle medienes rolle
  • politikernes ønske om direkte kontakt med velgerne på sosiale medier
  • fremmedfrykt
  • lav valgdeltakelse
  • ukjente politiske stjerner

Det er spenninger mellom de tre grunnpilarene, grunnverdiene i Europarådet: demokrati, rettsstat og respekt for menneskerettighetene, og det er andre grunnverdier som truer rettsikkerheten: sikkerhet (terrorisme), humanitet (de store migrasjonene) og endring av prinsippet om tredeling av makten.

Et faretruende tegn: ved de eksterne konfliktene hevdes det at rettsstaten og MR-normene ikke var skrevet, designet, for de nye politiske utfordringene.

Security versus Liberty

La oss til slutt vende oss til en konflikt om grunnverdier som det er svært mye fokus på i vår tid: sikkerhet/kampen mot terror mot frihet, innledet Helgesen avslutningsvis.

Internasjonale menneskerettslige normer pålegger staten å beskytte individet mot terror, derunder å etterforske terroranslag og iretteføre saker mot terrorister. På den annen side: individenes frihet skal ikke begrenses unødig under påskudd av myndighetenes kamp mot terror. Dette er er stort problem for mange Human Rights Defenders i Europa og globalt i dag.

Veneziakommisjonen har sett på ulike sider av disse interne spenningene. Selv har Helgesen vært med som rapportør og på å utarbeide flere uttalelser på dette feltet, under følger noen av disse.

  • Spørsmål om mulig behov for å endre Geneve-konvensjonene på grunn av nye former for terrorisme
  • Rettsreglene rundt fangetransportere (CIA flights)
  • Demokratisk overvåkning av sikkerhetstjenestene og av forsvaret

Veneziakommisjonen har også arbeidet med individets rettigheter i kampen mot terror.
Helgesen understreket at de internasjonale menneskerettighetene selv har forutsett behov for begrensninger av rettighetene, også ut fra den verdien vi kaller sikkerhet, kamp mot terror.

Mange stater, fortsatte han, hevder at dette ikke er tilstrekkelig. De hevder at rettsstaten og MR-normene ikke er skrevet for å møte de nye utfordringene i vår tid Demokratiet trumfer rettsstaten – folk ønsker trygghet for «enhver» pris, - som vi kan spore bak mye av det som skjer i Tyrkia.

Helgesen slår tydelig fast at det er feil å konstruere motsetninger mellom rettsstat og sikkerhet. Rettsstaten inneholder sentrale elementer som både skal beskytte individet og samfunnet mot terror. Han avsluttet foredraget til en lang, stående applaus fra publikum.

Rettsikkerhetskonferansen 2017 i Gamle Logen
Rettsikkerhetsforedraget 2017 i Gamle Logen, foto: CK

Esse, noen videri - å virke, ikke å synes.
 

Sitat/omtale fra juryens begrunnelse.

 


Her har vi bare belyst noen aspekter fra årets rettsikkerhetsforedrag - hele foredraget ble filmet og legges om litt ut på Juristforbundet's sider.

Les også: intervjuet med prisvinneren i Juristkontakt

Av Cathrine Kullgreen
Publisert 24. okt. 2017 18:25 - Sist endret 24. okt. 2017 19:13