print logo

Barnets beste og norsk innvandringsregulering - hva nå?

SMR inviterer til paneldebatt og lansering av Årbok om menneskerettigheter i Norge 2012.  Årboka vil bli delt ut under møtet. Seminaret er gratis og åpent for alle. Påmelding ikke nødvendig. 

Enkel servering. 

Fra forrige lansering av SMR-Årboka i Litteraturhuset. (foto: CBA)

Program: 

08:15 - 08:45: 
Vi serverer en lett frokost

08:45 - 08:55:
Åpning ved SMR-direktør Nils A. Butenschøn

08:55 - 11:00:
Paneldebatt: Barnets beste og norsk innvandringsregulering  - hva nå?

Innledning ved Frode Elgesem, partner i Advokatfirmaet Thommessen AS

I panelet: 
Jens Edvin Skoghøy, høyesterettsdommer
Ketil Lund, høyesterettsdommer emeritus, Kommisjonær i Den internasjonale juristkommisjon
Aksel Hagen (SV), leder av Stortingets Kommunal- og forvaltningskomite.
Hilde Magnusson (AP), medlem av Stortingets Kommunal- og forvaltningskomite.
Michael Tetzschner, (H), medlem av Stortingets Kommunal- og forvaltningskomite.

Ordstyrer: Aslak Bonde

Arrangementet avsluttes kl. 11:00

Bakgrunn:

Statens ulike organer, herunder utlendingsnemnda, regjeringen, stortinget og høyesterett, har i 2012 forsøkt å avklare hvordan vurderinger av hensynet til barnets beste skal foretas, samt hvilken vekt dette hensynet skal tillegges i forhold til innvandringsregulerende hensyn - uten synlig resultat. Ingen synes å ta reelt ansvar for å avklare saken. Vi har vært vitne til en lang rekke prosesser som i praksis har skapt mer usikkerhet og som i sin konsekvens kan medføre at spørsmålet blir borte fra den offentlige agendaen uten å få en faktisk løsning. Det bør ikke skje. Nasjonal institusjon ved Norsk senter for menneskerettigheter inviterer derfor til debatt i anledning lanseringen av Årbok om menneskerettigheter i Norge 2012, og spør: Hva skjer nå?

Det har lenge hersket usikkerhet og forvirring rundt hvorvidt den norske innvandringspolitikken står seg i forhold til Norges menneskerettighetsforpliktelser. Det er spesielt behov for en opprydding og klargjøring av regelverket i saker gjeldende lengeværende barn som i utgangspunktet ikke har lovlig opphold. Dette var det regjeringens intensjon å klargjøre i stortingsmeldingen ”Barn på flukt”.  Forventningene var derfor høye da den ble lagt frem 8. juni 2012. Meldingen bidro imidlertid ikke til noen avklaring av hvordan regelverket skal praktiseres. I løpet av høsten har meldingen blitt behandlet og vedtatt i Stortinget hvor flertallet er fornøyd med de rammer som er lagt. Det ble videre avsagt to plenumsdommer i Høyesterett hvor temaet var oppe til behandling. Disse resulterte heller ikke i noen entydig avklaring av hvordan regelverket skal praktiseres. Indirekte spilte derved Høyesterett spørsmålet tilbake til lovgivere og politikere.

Etter Nasjonal institusjons oppfatning, synes man å være tilbake til utgangspunktet, med et fortsatt behov for en opprydding og klargjøring av regelverket. Dersom det ikke foretas en avklaring nasjonalt, kan det forventes internasjonal kritikk. Er det ønskelig? Eller bør man heller sørge for en avklaring på nasjonalt nivå først som sist?

Det sentrale spørsmålet i den uavklarte situasjonen vi nå er oppe i, er hvordan myndighetene skal sikre en avveining av hensynet til barnets beste opp mot innvandringspolitiske hensyn på en måte som ivaretar Norges menneskerettslige forpliktelser.  Vil praksis endre seg? Er det prinsipielt riktig å overlate et så viktig spørsmål til utlendingsforvaltningen og skiftende politiske signaler? Hvis ikke, hvordan skal det reguleres? Hvis domstolen skal kunne fungere som et godt kontrollorgan, hvilke tydeliggjøringer må til i lovgivningen?

Les: 

og

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter avga uttalelse i forbindelse med høringen av Meld.St. nr. (2011-2012) "Barn på flukt", som fant sted i Kommunal- og forvaltningskomiteen 13. september 2012. 

 

 

 


 

 

Publisert 1. mar. 2013 11:46 - Sist endret 1. mar. 2013 11:46