Konferanse: Rewriting the Separation of Powers in European States

Denne omskrivningen av statsmakt har i løpet av de seneste årene utviklet seg til å etablere en helt grunnleggende trussel mot menneskerettigheter, særlig ytringsfriheten. SMR arrangerer todagers konferanse på Nasjonalbiblioteket blant annet i forbindelse med at Jan E. Helgesen fratrer ved oppnådd aldersgrense. Program

Påmelding

Jan E. Helgesen fotografert av Thomas Hagersveen i Juristkontakt da han mottok Rettsikkerhetsprisen i fjor.

 


Jan E. Helgesen (foto) har tilbrakt en stor del av sitt faglige liv i «The European Commission for Democracy through Law» (Venezia-kommisjonen).

Venezia-kommisjonen ble grunnlagt i 1990, etter et italiensk initiativ. Hovedfokuset fra begynnelsen var konstitusjonell rådgivning. Etter hvert er arbeidsfeltet utvidet tik store deler av offentlig rett, som folkerett, menneskerettigheter, valglovning, ombudsmannslovgivning, prosesslovgivning, domstolslovgivning. Venezia-kommisjonen regnes som verdens ledende rådgivningsorgan innen sitt fagområde.

Seminaret skal ha to hovedperspektiver, det rettslige og det samfunnsvitenskapelige/politiske. Den rettslige analysen er den store hoveddelen i seminaret.

A. Det rettslige perspektivet

I løpet av de siste 25 år, er det skjedd en dramatisk endring i maktfordelingen i de europeiske statene. Venezia-kommisjonen har fulgt denne utviklingen tett.

Helt opp til vår nære samtid, har alle europeiske grunnlover vært basert på den tredelingen av makten som ble lansert i Montesquieu’s legendariske verk fra 1748: «L’Esprit des Lois».

Alle de vest-europeiske statene skrev sine forfatninger basert på denne maktfordelingen (med ulike modifikasjoner); også Eidsvollsfedrene i 1814.

Etter Berlin-murens fall i 1989, da de nye regimene i tidligere øst-europa skulle skrive sine nye grunnlover, var det utenfor diskusjon at også disse grunnlovene skulle utformes etter denne modellen.

 vårt århundre, særlig etter 2010, har denne maktbalansen blitt dramatisk endret. Omfattende grunnlovsendringer er foretatt i mange europeiske stater.

Grovt sett er det tre tendenser som kjennetegner de gjennomførte grunnlovsendringene:

  • Den utøvende makt (personifisert ved president eller statsminister) styrkes
  • Den dømmende makt svekkes, rettsstaten bygges ned
  • Den lovgivende makt svekkes også, reelt sett, fordi det blir en allianse mellom president/statsminister og flertallet i parlamentet. Det er disse tre tendensene vi ønsker skal analyseres på seminaret.

Vi har valgt ut fem land som skal analyseres:

Polen, Ungarn, Tyrkia, Storbritannia og Norge.

Polen, Ungarn og Tyrkia har alle gjennomgått omfattende grunnlovsendringer i tråd med de tendenser som er beskrevet ovenfor.

For Storbritannias vedkommende ønsker vi å fokusere på de rettslige spørsmål i forbindelse med Brexit. Når det gjelder Norge, ønsker vi å drøfte den rettslige situasjonen etter Grunnlovsreformen i 2014, herunder Høyesteretts anvendelse av Grunnlovskatalogen om menneskerettighetene.

Hovedinnlederen for hvert tema er et medlem av Venezia-kommisjonen, med etterfølgende debatt med salen.

B. Det samfunnsvitenskapelige/politiske perspektivet

I diskusjonene under det gamle maktfordelingsregimet har det rundt om i Europa tidvis kommet kritikk og advarsler om at domstolene har for stor makt, «rettsliggjøring» (her hjemme, for eksempel Maktutredningen NOU 2003:19). Fra det holdet har det vært hevdet at man ikke bør gi så stor makt til domstolene. Kontrollen kan utøves av folket selv, gjennom valg. Det er altså blitt stilt opp en motsetning mellom demokrati/folkesuverenitet og rettsstaten.

Utfordringen er å diskutere status for demokratiet i vår samtid. Er demokratiet i dag sterkt og robust nok til å være den ultimate garantist for at menneskerettighetene gjennomføres (denne utfordringen vil bli gjennomgående i seminaret)? Eller trenger vi, mer enn noen gang, en solid rettsstat?

Se fullt PROGRAM

Arrangementet er gratis og åpent for alle.  Enkel servering (kaffe/te). Vi ber, av praktiske årsaker, om påmelding:

Publisert 12. mars 2018 10:42 - Sist endret 13. mai 2018 12:15