Høringsuttalelse om ratifisering av tilleggsprotokollen til ØSK

Sammendrag av høringsuttalelsen:

Virkeliggjøring av rettighetene og internasjonal solidaritet er sterke argumenter for ratifikasjon

Det er liten tvil om at en mulighet for prøving av menneskerettigheter som rettslige krav i individuelle saker fører til en styrking av rettighetene. Derfor er det viktig at også ØSK får en individuell klageordning. Muligheten for å få prøvd sine krav av et internasjonalt organ bør også tilfalle norske borgere. I tillegg vil ratifikasjon være viktig for Norges rolle som pådriver for utvikling av et internasjonalt menneskerettighetsvern, et viktig element i Norges utenrikspolitikk som det synes å være bred enighet om. Et sentralt hensyn som bør tillegges betydelig vekt, er at Norge først etter en egen ratifikasjon kan oppfordre andre stater til å ratifisere, og slik vise internasjonal solidaritet med borgere i land som har stort behov for denne klageordningen.

Er det grunnlag for å frykte et redusert demokratisk handlingsrom?

Den nasjonale skepsisen mot ordningen synes å være begrunnet i demokratihensynet. Problemstillingen er i hvilken grad en rettslig prøving av ØSK-rettigheter kan føre til at det demokratiske handlingsrommet reduseres, ved at beslutninger som anses som utpreget politiske foretas av nasjonale domstoler og FNs ekspertkomité som overvåker ØSK (ØSK-komiteen).

Slik den nasjonale institusjonen ser det gir verken argumentet om ØSK-rettighetenes vaghet og målsetningspregede utforming, eller argumentene om at protokollen gir ØSK-komiteen for stor myndighet på bekostning av statenes skjønnsmargin, grunnlag for å si at klageordningen vil gripe inn i det nasjonale demokratiske handlingsrommet.

ØSKs positive rettigheter, som pålegger staten ytelser, legger opp til minstestandarder som Norge i det alt vesentlige allerede oppfyller. Dessuten er ØSK allerede inkorporert i norsk rett og dermed gjenstand for rettslig prøving, noe som er vedtatt gjennom en grundig demokratisk prosess. Senteret søker i sin uttalelse å gjøre rede for at statene trolig vil bli tillagt tilstrekkelig skjønnsmargin. Praksis etter andre klageordninger samt ØSK-komiteens egne uttalelser, taler klart i retning av at komiteen vil benytte sin myndighet med varsomhet, og ikke gripe inn i politiske prioriteringer av betydning.

I debatten om rettighetene i ØSK kan prøves rettslig, viser SMR til allerede eksisterende internasjonal praksis, og konstaterer at når klageordningen trer i kraft vil det utvikle seg en praksis om hvordan rettighetene vurderes som Norge må forholde seg til uavhengig om vi er med i ordningen eller ikke.

Andre forhold

Høringsuttalelsen ser også på to andre problemstillinger.  Det første spørsmålet er hvordan ØSK-komiteens avgjørelser best kan følges systematisk opp på nasjonalt nivå. Her oppfordrer SMR norske myndigheter til å vurdere å etablere en mer formalisert oppfølgingsordning. Det andre spørsmålet er hvilken vekt uttalelsene fra internasjonale organer som ØSK-komiteen bør tillegges ved vurderingen av fremtidige tilsvarende saker. Her fastholder SMR en prinsipiell holdning om at komiteens uttalelser ikke er bindende, men at uttalelsene i utgangspunktet må tillegges betydelig vekt.