Vedtekter for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

§ 1 Formål

Norsk senter for menneskerettigheter (Engelsk tittel: The Norwegian Centre for Human Rights, forkortet NCHR) har som formål å bidra til realiseringen av de internasjonalt vedtatte menneskerettighetene. Dette skal skje gjennom forskning og utredning, ved undervisning, rådgivning, informasjon og dokumentasjon.

Senteret er tverrfaglig og skal fremme menneskerettighetsfaget som akademisk arbeidsfelt ved Universitetet i Oslo.

Som nasjonal institusjon for menneskerettigheter skal senteret overvåke menneskerettighetssituasjonen i Norge og på selvstendig basis samarbeide med lignende forskningsmiljøer, med frivillige organisasjoner og med internasjonale og nasjonale organer som arbeider med menneskerettighetsspørsmål.

Grunnlaget for virksomheten er det eksisterende internasjonale system av normer og institusjoner til vern om menneskerettighetene.

§ 2 Organisering

Norsk senter for menneskerettigheter er organisert som et tverrfaglig senter under Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Senteret er finansiert gjennom en grunnbevilgning fra Universitetet i Oslo, i tillegg til eksterne midler.

§ 3 Senterets interne organisering

Senteret har følgende organer:

• et styre
• en styreleder
• en nestleder
• direktør
• særskilte utvalg, herunder et rådgivende utvalg for Senterets funksjon som nasjonal institusjon for menneskerettigheter.

§ 4 Styrets myndighetsområde

Styret er Norsk senter for menneskerettigheters høyeste organ. Det er ansvarlig for forskning, faglig utviklingsarbeid og undervisning innenfor vedtatte rammer og retningslinjer.

Styret fungerer som innstillingsorgan i tilsettingssaker ved senteret, med unntak for tilsetting i professorat og i juridiske stipendiatstillinger.

Styret har i sin planlegging av virksomheten ansvar for aktivt å legge til rette for en hensiktsmessig oppgavefordeling og ressursbruk i forhold til rammebetingelsene.

Styret kan delegere sin myndighet til Senterets særskilte organer i den utstrekning ikke særlige reglementsbestemmelser eller vedtak er til hinder for dette.

§ 5 Styrets sammensetning

Styret består av 10 - ti - medlemmer, alle med personlige varamedlemmer.

Styret oppnevnes av Det juridiske fakultet. Oppnevningen skal finne sted innen utgangen av november måned året før styrets tiltredelse.

Sammensetningen av styret skal baseres på følgende fordeling:

• A. Tre representanter for vitenskapelig ansatte i fast stilling ved de viktigste samarbeidende fakultetene ved Universitetet i Oslo (en fra Det juridiske fakultet, én fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet og én fra Det historisk-filosofiske fakultet, men slik at ett medlem fra de øvrige fakulteter kan oppnevnes med tilsvarende reduksjon av representantene fra Det historisk-filosofiske fakultet og fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet), alle med personlig varamedlem. Representantene må enten besitte menneskerettighetsekspertise gjennom sitt vitenskapelige arbeid eller i sitt øvrige virke, eller ha vist interesse for menneskerettighetsarbeid for øvrig.
• B: En representant for de vitenskapelig ansatte ved senteret i fast stilling med personlig varamedlem.
• C: En representant for de vitenskapelig ansatte i åremålsstilling med personlig varamedlem.
• D: En representant for de teknisk-administrativt tilsatte ved senteret med personlig varamedlem.
• E: To representanter for studentene med personlig varamedlem.
• F: To representanter for det sivile samfunn utenfor Universitetet i Oslo med personlig varamedlem.

§ 6 Styrets nominasjon og virkeperiode

Styremedlemmer fra de ulike gruppene foreslås av følgende institusjoner/grupper:

• Vitenskapelig ansatte i fast stilling ved Universitetet i Oslo foreslås av de respektive fakulteter.
• Ansatte ved senteret foreslås av valgforsamlingen ved senteret.
• Eksterne representanter foreslås av Senterets rådgivende utvalg for nasjonal institusjon for menneskerettigheter.
• Studenter foreslås av Studentparlamentet, etter at forslag er innhentet fra de studentene som er tilknyttet senteret, følger undervisningstiltakene eller som på annen måte er direkte berørt av dets virksomhet.

Representanter for gruppene A, B, D og F i papragraf 5 oppnevnes for tre år av gangen. Representanter for gruppene C og E i paragraf 5 oppnevnes for ett år av gangen. Dersom styremedlemmer trer ut av vervet i virkeperioden, skal nytt styremedlem nomineres av samme institusjon/gruppe som utgående styremedlem representerte. Virkeperiode for det nye medlemmet tilsvarer resterende virkeperiode for utgående medlem. Om mindre enn ett år gjenstår av inneværende periode, kan varamedlem erstatte utgående styremedlem.

Samtlige styremedlemmer kan gjenvelges.

§ 7 Styrets leder

Styret skal ha en leder og en nestleder. Representanten fra Det juridiske fakultet fungerer som styrets leder. Styrets nestleder velges av og blant styrets øvrige medlemmer som er ansatt i vitenskapelig stilling ved Universitetet i Oslo.

§ 8 Direktør

Direktøren forestår den daglige ledelsen av senterets virksomhet. Instruks for direktøren fastsettes av senterets styre.

Direktøren rapporterer til senterets styre i alle faglige saker, og er for øvrig underlagt de bestemmelser og retningslinjer som til enhver tid gjelder i forhold til overordnet administrativ enhet.

Direktøren avgjør saker i det omfang disse ikke kan utsettes til styret kan komme sammen i møte. Direktøren kan også gis fullmakt til å avgjøre løpende saker etter de regler som fastsettes av styret.

Direktøren representerer senteret i fakultetets organer på linje med instituttbestyrere ved fakultetet.

Direktøren ansettes på åremål for fire år, med mulighet for forlengelse av tilsettingen med én periode.

§ 9 Møteinnkalling

Styret holder møter etter en møteplan som fastsettes for hvert semester. Ekstraordinære møter holdes når direktøren finner det nødvendig eller når rektor, dekan for Det juridiske fakultet, styreleder eller to av styrets medlemmer krever det.

Dagsorden med oversikt over saker som skal behandles, sendes styrets medlemmer i rimelig tid, og minst én uke for styrets møte. Har et medlem forfall, innkalles vararepresentanten.

Styret fastsetter for øvrig selv sin møteordning.

§ 10 Styrets forhandlinger

Styreleder leder styrets forhandlinger.

Direktøren deltar i styrets møter med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett.

Styrets møter er åpne, men styret selv eller fakultetsstyret kan fastsette at møtene skal holdes for lukkede dører eller at bestemte saker skal behandles for lukkede dører. Behandling av spørsmålet om lukking skjer for lukkede dører. Personalsaker og saker som er underlagt taushetsplikt skal alltid behandles for lukkede dører.

Når særlige grunner taler for det, kan styret innby utenforstående til å delta i dets forhandlinger, med talerett, men uten stemmerett.

Det føres protokoll over styrets forhandlinger med opplysning om hvem som er til stede. Protokollen skal for hver sak inneholde forslag som blir satt under avstemning og vedtak som blir gjort med angivelse av stemmetall. Bortsett fra når det er krevd skriftlig votering ved valg eller tilsetting, jf universitets- og høgskoleloven § 22 nr 2 andre punktum, kan ethvert medlem av styret kreve at det blir protokollert hvordan de enkelte medlemmer har stemt. Eventuelle særuttalelser skal innleveres og leses opp under møtet.

Medlemmer av styret har plikt til å møte hvis ikke vedkommende har gyldig forfall.

Styret kan fastsette utfyllende regler for sin saksbehandling.

I forbindelse med styrets forhandlinger vises det til de rettigheter arbeidstakernes organer har i henhold til hovedavtale i staten.

§ 11 Avstemningsregler

Styret er beslutningsdyktig når seks eller flere medlemmer er tilstede.

Hvis ikke annet er bestemt i lov, reglement eller vedtekter, treffes alle beslutninger med vanlig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Flertallet må likevel utgjøre minst fire medlemmer av styret.

Hvis ikke annet er bestemt i lov eller reglement, treffes vedtak med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er leders stemme avgjørende. Ved stemmelikhet ved valg avgjøres dette ved loddtrekning.

Avstemning i andre saker enn valg og tilsetting skjer ved stemmetegn. Avstemning ved valg og tilsetting skjer skriftlig hvis ett av de møtende medlemmer krever dette.

Medlem av styret har plikt til å delta i forhandlingene og avgi stemme. Det kan ikke stemmes blankt annet enn ved valg.

Styret treffer sine vedtak i møte.

§ 12 Særskilte utvalg

Styret kan opprette særskilte utvalg for bestemte saksområder eller bestemte sakstyper. Styret kan delegere avgjørelsesmyndighet til slikt utvalg i enkeltsaker eller saker innenfor sitt kompetanseområde, så langt det ikke framgår av universitets- og høgskoleloven eller av vedtaket om kompetansetildeling til senteret at denne type avgjørelser må treffes av styret selv.

Styret fastsetter utvalgenes oppgaver og sammensetning. Ved sammensetningen legges særlig vekt på hvilke funksjoner utvalgene skal ha.

Til medlemmer av utvalgene kan også velges personer som ikke er medlem av styret. Personer utenfor fakultetet eller universitetet kan anmodes om å være medlem av et særskilt utvalg med samme rettigheter og plikter som de øvrige medlemmer.

Studentene skal ha minst to medlemmer i alle kollegiale organer som tildeles beslutningsmyndighet, hvis ikke det delegerende organ enstemmig bestemmer noe annet.

Direktøren kan innenfor sitt kompetanseområde nedsette ad hoc-utvalg til å forberede spesielle spørsmål.

Fakultetet ivaretar senterets arbeidsgiveransvar overfor senterets ansatte.

For Senterets rådgivende utvalg for nasjonal institusjon for menneskerettigheter gjelder særskilte regler.

§ 13 Administrasjon

Norsk senter for menneskerettigheter skal ha en administrasjon som er sekretariat for senterets faglige organer, og som ivaretar de administrative og forvaltningsmessige oppgaver.

§ 14 Rådgivende utvalg for nasjonal institusjon for menneskerettigheter

Senteret skal ha et rådgivende utvalg for sin virksomhet som nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Utvalgets anbefalinger rettes til Direktøren.

Utvalget skal bestå av representanter fra et bredt spekter av interesseorganisasjoner og aktører fra det sivile samfunn som har en viktig rolle for ulike former for menneskerettighetsspørsmål i Norge:

• Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg
• Amnesty International, norsk avdeling
• Den norske Helsingforskomite
• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
• Landsorganisasjonen
• Likestillings- og diskrimineringsombudet
• Norsk organisasjon for asylsøkere
• Næringslivets hovedorganisasjon
• Den norske redaktørforening
• Redd Barna
• Sametinget
• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

De nevnte organisasjonene og aktørene utpeker hver en representant og en vararepresentant. Representantene skal ha særlig kompetanse innen, eller interesse for, menneskerettighetsspørsmål. Representantene skal ha de fullmakter som anses tilstrekkelige for effektivt å kunne representere sine organisasjoner i utvalgets arbeid.

Beslutninger om nominering av styrerepresentanter treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet avgjøres nomineringen ved loddtrekning.

Utvalget ledes av Senterets direktør, som også fungerer som utvalgets sekretær.

Utvalget skal nominere to representanter til Senterets styre. Ved eventuelle avstemninger tilknyttet nominasjonsarbeidet deltar Senterets direktør uten stemmerett.

Alle beslutninger om nominering av styrerepresentanter treffes med vanlig flertall. Ved stemmelikhet avgjøres beslutningen ved loddtrekning.

Utvalget møtes halvårlig.

Utvalget kan fastsette utfyllende retningslinjer for sitt arbeid.

§ 15 Ikrafttreden

Vedtektene trer i kraft fra 14.02.05.