print logo

Utfyllende forskrift om studiene og eksamener ved det juridiske fakultet.

I Studieordningen av 1984 (§1-§12)
II Studieordningen av 1996 (§13-§21)
III Overgangsregler til studieordningen av 1996 (§22-§23)
IV TVI forvaltningsinformatikk (§24-§26)
V Forvaltningsinformatikk hovedfag (§27-§32)
VI Andre eksamener (§33-§35)
VII Dispensasjon (§36)
VIII Begrunnelse for og klage over sensur (§37-§44)

IX Ikrafttredelse og opphevelse (§45)
Fotnoter

I Studieordningen av 1984

§ 1. Fag og fagenheter

  1. Første avdeling omfatter fagene innføring i rettssystemet med rettskilder, statsforfatningsrett, arverett og familierett med skifterett, erstatningsrett og trygderett.

  2. Annen avdeling omfatter fagene kontraktsrett, pengekravsrett, sosialøkonomi og EØS-rett.

  3. Tredje avdeling omfatter fagene tingsrett, panterett, konkursrett, rettshistorie og ett valgfag. Fakultetet fastsetter valgfagene.

  4. Fjerde avdeling omfatter fagene forvaltningsrett, skatterett, naturressurs- og miljørett, rettskildelære og rettssosiologi.

  5. Femte avdeling omfatter fagene strafferett og prosess, folkerett, individets grunnlovsvern og de internasjonale menneskerettigheter, samt det spesialfag, den avhandling eller de eller den utenlandseksamen(er) som studenten har valgt. Utenlandsutvalget gir nærmere regler om hvilke utenlandseksamener som er relevante.

§ 2. Oppmeldingskrav til eksamen.

  1. Første avdeling

    Før oppmelding til eksamen i første avdeling må studenten ha bestått examen philosophicum/ examen facultatum. Studenten må videre ha innlevert besvarelser av

    minimum fire fakultets- eller kursoppgaver. Oppgavene må gis slik at studenten kan besvare dem og melde seg til eksamen i løpet av to semestre. Vurderingen av

    besvarelsene innvirker ikke på adgangen til oppmelding.

  2. Annen avdeling

    Før melding til eksamen i annen avdeling på studenten ha bestått første avdeling.

  3. Tredje avdeling

    Før melding til eksamen i tredje avdeling må studenten ha bestått første avdeling. Studenter som melder seg til opp til tredje avdeling uten å ha bestått annen avdeling,

    må samme semester også gå opp til annen avdeling. Ved melding til tredje avdeling må studenten oppgi valgfag.

  4. Fjerde og femte avdeling

    Før melding til eksamen i fjerde og femte avdeling må studenten ha bestått annen og tredje avdeling. Studenter som melder seg opp til eksamen i femte avdeling uten

    å ha bestått fjerde avdeling, må samme semester også gå opp til fjerde avdeling. Ved melding til femte avdeling må studenten oppgi spesialfag.

§ 3. Eksamen

Eksamen ved hver avdeling holdes som regel to ganger om året.

§ 4. Eksamensoppgavene

Ved hver eksamen gis det tre skriftlige oppgaver, to teoretiske og en praktisk oppgave. Om utsatt prøve, se § 6. En oppgave kan bestå av ett eller flere spørsmål.

Også i de teoretiske oppgaver kan det gis spørsmål om den rettslige bedømmelse av konkrete situasjoner.

§ 5. Muntlig prøve

Det avholdes en muntlig prøve etter den skriftlige prøve til tredje og femte avdeling.

Den muntlige prøve omfatter fagkretsen for den enkelte avdeling, samt oversikt over valgfagene/spesialfagene i den utstrekning fakultetet bestemmer.

§ 6 Utsatt prøve

  1. Fakultetet avholder utsatt prøve. Det kan gis teoretisk oppgave alle dager.

  2. Får kandidaten gyldig forfall etter at eksamen er begynt og han har innlevert praktikumsdagens besvarelse, har han rett til senere å avlegge resten av prøven. Også den som har gyldig forfall praktikumsdagen, kan avlegge utsatt prøve, men med den begrensning som følger av nr. 3, annet punktum. Den som er tilstede når en oppgave blir utlevert, har likevel ikke rett til å avlegge utsatt prøve for denne dags eksamen, og han anses for å ha trukket seg fra hele eksamen dersom besvarelsen ikke leveres.

  3. En kandidat som har gyldig forfall praktikumsdagen, har bare rett til å gå opp til utsatt prøve til denne dags eksamen én gang i løpet av sin studietid. Bare tellende eksamener tas i betraktning i forhold til forrige punktum.

    Begrensningen i første ledd ikke ved forfall når kandidaten eller kandidatens ektefelle eller samboers nedkomst nylig har funnet sted eller er nær forestående.

  4. Som gyldig forfall regnes bl.a. sykdom og uforutsett militærtjeneste. Nervøsitet, søvnløshet eller mistak med hensyn til tid og sted for eksamen kan ikke ventes godtatt som gyldig forfall.

  5. Sykdom for dagen(e) kandidaten uteble fra og nedkomst må legitimeres ved legeerklæring som må være kommet til fakultetssekretariatet snarest mulig etter at den er utstedt. Ved sykdomsforfall eller barnefødsel under eksamen må slik legeerklæring være utstedt innen to dager etter avbrutt eksamen. Fakultetet kan dispensere fra denne fristen.

  6. Utsatt prøve avholdes 7-10 uker etter eksamen. Ved langvarig sykdom kan utsatt prøve avholdes etter denne perioden, men ikke senere enn tre måneder etter første ordinære eksamensdag. Når særlig grunner taler for det, kan fakultetet gi en kandidat som ved annen, tredje, fjerde eller femte avdeling har besvart to oppgaver, tillatelse til å avlegge resten av prøven også etter utløpet av tremånedersfristen. Fakultetet kan også gi kandidaten adgang til å avlegge resten av prøven samtidig med en ordinær eksamen.

§7. Spesialfag og særavhandling

  1. Spesialfagene fastsettes av fakultetet.

  2. Når en særavhandling er innlevert til bedømmelse annetsteds, kan den ikke innleveres til bedømmelse ved juridisk embetseksamen i Oslo.

§ 8. Særskilt prøve i EØS-rett

For kandidater som avlegger femte avdelings eksamen høsten 1994 eller senere gjelder følgende:

  1. Kandidatene må, senest i samme semester hvor de avlegger femte avdelings eksamen, gå opp til en særskilt skriftlig prøve i EØS-rett. Denne særskilte prøven har en varighet på tre timer, og holdes mellom skriftlig og muntlig eksamen på femte avdeling. Det gis karakteren godkjent/ikke godkjent.

  2. Kandidater som er ferdig cand. jur. og som fornyer en eksamen ved Universitetet i Oslo eller ved et annet universitet, og som har krav på vitnesbyrd fra fakultetet, må ha avlagt prøve i EØS-rett. Kandidater som avlegger ny annen avdelingseksamen ved Universitetet i Oslo f.o.m. høsten 1994, plikter ikke å ta prøven.

§ 9. Fritak for eksamen eller prøve

  1. Om fritak for eksamen eller prøve gjelder universitets- og høgskolelovens § 49.

  2. Karakteren for avdelingens eksamen fastsettes i tilfelle fritak bare på grunnlag av de øvrige prøver. Ved fritak på grunnlag av avlagt avdelingseksamen ved Universitetet i Bergen eller Universitetet i Tromsø, teller karakterene for disse eksamener etter et veiet gjennomsnitt fastsatt av fakultetet.

§ 10. Fornyet eksamen

  1. Det er adgang til å fremstille seg til ny eksamen ved en eller flere avdelinger, også etter fullført embetseksamen.

  2. Når eksamen i tredje avdeling er bestått ved Universitetet i Oslo eller tilsvarende ved Universitetet i Bergen/Universitetet i Tromsø, er det likevel ikke anledning til å gå opp til ny eksamen i første avdeling.

  3. En student kan ikke gå opp til samme eksamen mer enn tre ganger. Denne regel gjelder likevel ikke for eksamen til 4. og 5. avdeling. En kandidat som ikke har bestått 3. avdeling etter tre forsøk, kan avlegge denne eksamen en fjerde gang.

§ 11. Karakterfastsettelsen

  1. Det gis én karakter for hver avdeling og for særskilt eksamen i spesialfag og én hovedkarakter for fullført juridisk embetseksamen. Har kandidaten levert særavhandling, skal det gis særskilt karakter for den. Karakteren for særavhandlingen teller med i femte avdelings eksamen, i stedet for vanlig skriftlig prøve i spesialfag.

  2. Resultatet av den særskilte prøven i EØS-rett jfr. § 8, angis med karakteren godkjent/ikke godkjent. Ved første, annen og fjerde avdelings eksamen, samt for særavhandling og særskilt eksamen i spesialfag gis det en karakter med 5/100 nøyaktighet.

  3. Ved tredje og femte avdelings eksamen gis det etter den skriftlige prøve en foreløpig karakter med 5/100 nøyaktighet. Karakteren meddeles kandidaten.

    Kandidater som ved den skriftlige prøve får dårligere karakter enn Står til Haud illaudabilis, har ikke bestått og kan ikke fremstille seg til den muntlige prøve. Etter den muntlige prøve fastsettes den endelige karakter for avdelingen med 5/100 nøyaktighet.

  4. Hovedkarakteren regnes ut med to desimaler. Karakteren for hver avdeling teller 1/5. Det resultat som fremkommer, avrundes til nærmeste tall hvor annen desimal ender på 0 eller 5. Er resultatet midt imellom to slike tall, skjer avrundingen til kandidatens fordel.

§ 12. Eksamensvitnemål.

På vitnemålet for juridisk embetseksamen føres hovedkarakteren og karakterene for de fem avdelinger opp med grad og tallverdi. Dessuten anføres hvilket spesialfag kandidaten har valgt eller tittel og karakter for særavhandlingen, eventuelt med opplysninger om at denne er et gruppearbeid.

II Studieordningen av 1996

§ 13. Fag og fagenheter

  1. Privatrett grunnfag utgjør 20 vt. og omfatter fagene metode, familie- og arverett, kontraktsrett, pengekravsrett, fast eiendoms rettsforhold og erstatningsrett.

    Offentlig rett grunnfag utgjør 20 vt. omfatter fagene innføring og metode i offentlig rett, statsforfatningsrett, forvaltningsrett, internasjonal rett, strafferett, velferdsrett, rettssosiologi og rettsøkonomi.

  2. Profesjonsdelen av studiet er inndelt i en fellesdel og en valgdel.

    1. Profesjonsdelens fellesdel utgjør 40 vekttall og omfatter fagene metode, kontraktsrett, tredjemannsvern, individets grunnlovsvern og internasjonale

      menneskerettigheter/folkerett, forvaltningsrett/miljørett, strafferett, prosessrett, rettshistorie og klinisk kurs.

    2. Valgdelen består av 30 vekttall, valgt blant følgende elementer:

      Valgfag 5 vt
      Praksis 5 vt
      Spesialoppgave 10 vt
      Spesialoppgave 20 vt

      Valgdelen skal inneholde følgende elementer:

        -  

      spesialoppgave 10 vekttall eller spesialoppgave 20 vekttall eller oppgave av minst tilsvarende omfang og dybde ved godkjent norsk eller utenlandsk institusjon, og.

       
        -  

      minst ett perspektivfag dersom studenten tar mer enn fem vekttall i valgdelen ved juridisk fakultet i Norge, spesialoppgaven ikke medregnet. Fotnote 1

       

      Valgdelen kan inneholde følgende elementer, innen de begrensninger som følger av første og annet ledd ovenfor:

        -  

      inntil fire valgfag à 5 vekttall.

       
        -  

      spesialoppgave 10 vekttall eller spesialoppgave 20 vekttall.

       
        -  

      utenlandsstudier.

       
        -  

      praksis.

       

      Den enkelte student velger selv sine valgfag og når eksamen i de forskjellige valgfag avlegges.

      Om spesialoppgave 10 vekttall og spesialoppgave 20 vekttall og om praksis gjelder egne reglement.

    3. Vekttallsreduksjon ved samme faginnhold Fotnote 2

      1. Skatterett II og Skatterett III gir tilsammen fem vekttall.

      2. Det gis 50% reduksjon i vekttallene på den sist avlagte eksamen i følgende fagkombinasjoner:

        1. 4. avdeling og Skatterett I

        2. Offentlig rett grunnfag fra før 1996- ordningen og offentlig rett grunnfag etter 1996-ordningen

        3. 2. avdeling og privatrett grunnfag

        4. 1. avdeling i kombinasjon med offentlig rett og privatrett grunnfag etter 1996-ordningen.

      De to nye grunnfagene gir 30 vekttall til sammen.

§ 14. Oppmeldingskrav til eksamen

  1. Grunnfag

    Før melding til det første grunnfaget må studenten ha bestått examen philosophicum/examen facultatum. Regler om fritak for eller dispensasjon fra kravet om examen philosophicum/examen facultatum fremgår av studiereglementene for examen philosophicum/examen facultatum.

    Fakultetet kan bestemme at det skal være krav om obligatoriske oppgaver, kurs eller prøver.

  2. Profesjonsdel

    Før melding til eksamen i profesjonsdelen må studenten ha bestått grunnfag i privatrett og offentlig rett og ha gjennomført kurs i Yrkesetikk.

    Fakultetet kan bestemme at for å kunne avlegge eksamen i profesjonsdelens fellesdel må studenten ha gjennomført og fått godkjent obligatorisk klinisk kurs.

  3. Valgdelen

    Valgfag og andre elementer i valgdelen kan først tas etter at studenten har bestått fellesdelen.Fotnote 18

§ 14 B Fotnote 14

  1. Studenter som har betinget fritak for ex.phil og/eller ex.fac, og som skal ha en cand.jur.-grad, må ta ex.phil og ex.fac før graden kan tildeles.
  2. Studenter som skal ha en cand.jur.-grad og ikke rekker å ta ex.phil./ex.fac. etter tidligere modell på minst 30 sp, tar ny ex.phil./ex.fac. på 10+10 sp.
  3. De manglende 10 studiepoengene kan fylles opp på en av følgende måter:
    a. Studenten avlegger eksamen på 10 sp i husleierett eller kommunalrett, jfr. emner som tilbys i hhv første og andre avdeling i masterstudiet, for studenter som har fritak for ex.phil og/eller ex.fac.
    b. Studenten avlegger eksamen på 15 sp i valgfaget rettsfilosofi, dersom dette faget ikke allerede inngår i valgdelen.
    c. Det kan gis fritak for 10 sp i cand.jur.-graden på bakgrunn av annen velegnet eksamen eller prøve. Søknad om slikt fritak settes fram for fakultetet og avgjøres av dekanus. Slikt fritak kan gis i tillegg til de fritakene som er hjemlet i Utfyllende forskrift om studiene og eksamener ved det juridiske fakultet § 18.

§ 15. Eksamen

  1. Eksamen i grunnfagene og profesjonsdelens felles-, og valgdel holdes som regel to ganger i året. Det holdes eksamen over to dager etter hvert grunnfag og over fire dager etter profesjonsdelens fellesdel. Eksamen i valgdelen arrangeres over 9 dager. Fordelingen av fag på de enkelte dager skal fastsettes av Fakultetsstyret, og fakultetet skal tilstrebe at den skal være den samme fra semester til semester.

  2. Eksamensspråket er norsk. Det er likevel adgang til å besvare oppgaver på dansk eller svensk, eller med fakultetets samtykke på et annet språk.

§ 16. Eksamensoppgavene

  1. Hovedmodell for eksamen for begge grunnfagene er som følger:

    1. dag:  
    Praktikum: 5 timer
    Teori: 3 timer
    2.dag:  
    Blandingsoppgave 4 - 5 timer
    Teori (med eller uten momentliste) 2 - 3 timer

    Kontroll/flervalgsprøve

    1 time

  2. Juridisk blandingsfag

    1. dag:  
    Blandingsoppgave 4 - 5 timer
    Teori (med eller uten momentliste):

    2 - 3 timer

    2. dag:  
    Praktikum 5 timer
    Teori 3 timer

    Praktikumsdagen blir juridisk blandingsfags dag nr. 2.

  3. Profesjonsdelens fellesdel

    Eksamen avholdes slik:

    1 dag:  
    Praktikum 8 timer
    2. dag  
    Teori 8 timer
    3. dag HHH (Hva? Hvorfor? Hvordan?) - og analyse- oppgaver: 8 timer
    4. dag  
    Praktikum/eller:

    6 timer.

    Muntlig Den muntlige eksaminasjonen varer ca. tre kvarter. Kandidatene har to timer til forberedelse av et gitt faktum før eksaminasjonen. Forberedelsen skjer under eksamensbetingelser.

    Inntil videre gis studentene rett til å velge mellom muntlig eksamen eller en 6 timers praktikum fjerde eksamensdag.

  4. Profesjonsdelens valgdel:

    Eksamenstiden er inntil videre 6 timer pr. valgfag.

§ 17. Utsatt prøve

  1. Fakultetet avholder utsatt prøve. Det kan gis teoretisk oppgave alle dager.

  2. Får kandidaten gyldig forfall etter at eksamen er begynt og han har innlevert praktikumsdagens besvarelse ved avlegging av grunnfagseksamen eller første eksamensdag ved avlegging av fellesdelseksamen, har han rett til senere å avlegge resten av prøven. Også den som har gyldig forfall ved praktikumsdagen ved grunnfagene eller første eksamensdag ved fellesdelen kan avlegge utsatt prøve, men med den begrensning som følger av nr. 3, annet punktum. Den som er tilstede når en oppgave blir utlevert, har likevel ikke rett til å avlegge utsatt prøve for denne dags eksamen, og han anses for å ha trukket seg fra hele eksamen dersom besvarelsen ikke leveres.

  3. En kandidat som har gyldig forfall praktikumsdagen ved grunnfagseksamen eller første eksamensdag ved fellesdelen, har bare rett til å gå opp til utsatt prøve til denne dags eksamen én gang i løpet av sin studietid. Bare tellende eksamener tas i betraktning i forhold til forrige punktum.

    Begrensning i første ledd gjelder ikke ved forfall når kandidaten eller kandidatens ektefelle eller samboers nedkomst nylig har funnet sted eller er nær forestående.

  4. Som gyldig forfall regnes bl.a. sykdom og uforutsett militærtjeneste. Nervøsitet, søvnløshet eller mistak med hensyn til tid og sted for eksamen kan ikke ventes godtatt som gyldig forfall.

  5. Sykdom for dagen(e) kandidaten uteble fra og nedkomst må legitimeres ved legeerklæring som må være kommet til fakultetssekretariatet snarest mulig etter at den er utstedt. Ved sykdomsforfall eller barnefødsel under eksamen må slik legeerklæring være utstedt innen to dager etter avbrutt eksamen. Fakultetet kan dispensere fra denne fristen.

  6. Utsatt prøve avholdes 7-10 uker etter eksamen. Ved langvarig sykdom kan utsatt prøve avholdes etter denne perioden, men ikke senere enn tre måneder etter første ordinære eksamensdag. Når særlig grunner taler for det Fotnote 3 kan fakultetet gi en kandidat som har besvart en eller flere oppgaver, tillatelse til å avlegge resten av prøven også etter utløpet av tremånedersfristen. Fakultetet kan også gi kandidaten adgang til å avlegge resten av prøven samtidig med en ordinær eksamen.

§ 18. Fritak for eksamen eller prøve

  1. Om fritak for eksamen eller prøve gjelder universitets- og høgskolelovens § 49.

    Fritak for perspektivfag (kriminologi, rettsfilosofi, rettshistorie, rettssosiologi og rettsøkonomi) innvilges bare etter Universitetsloven § 49 første punkt "tilsvarende eksamen eller prøve". Ansvarlig lærer avgjør om en aktuell eksamen fyller dette vilkåret. For de øvrige elementer i valgdelen gjelder fritaksreglene nedenfor. Fotnote 4

  2. Det kan gis fritak for valgfag/spesialoppgave tilsvarende inntil 20 vekttall/60 ECTS i profesjonsstudiets valgdel på grunnlag av eksamen eller prøve avlagt ved annen institusjon, jf. likevel nr. 2 siste ledd. Av dette kan det gis fritak for valgfag/spesialoppgave tilsvarende inntil 10 vekttall/30 ECTS på grunnlag av eksamen i ikke- juridiske fag. Fritakets omfang beregnes etter vekttall/ECTS, eller etter tid- for- tid- prinsippet dersom vedkommende universitet ikke normerer sine studier etter vekttall/ECTS. Fritak etter annet og tredje punktum gis etter reglene i nr. 4. Den som har skrevet en oppgave som i innhold, omfang og dybde tilsvarer spesialoppgaven, kan få fritak for denne oppgaven.

    Den som har avlagt gradseksamen som etter sitt innhold kvalifiserer for fritak (master eller tilsvarende), og som forutsetter mer enn to semesters studier, kan få fritak for inntil hele valgdelen. Fullt fritak forutsetter at kandidaten har skrevet en oppgave som i innhold, omfang og dybde tilsvarer spesialoppgaven. En grad basert på 12 måneders studier kan gi fritak for valgfag/spesialoppgave tilsvarende 25 vekttall, typisk tre valgfag og spesialoppgave.

  3. Fritak på grunnlag av eksamen i juridiske fag.

    1. Eksamen i valgfag fra annet juridisk fakultet i Norge er likestilt med valgfag ved cand. jur.- studiet i Oslo, forutsatt at faget har minst samme omfang som valgfag i Oslo.

    2. De eksamener som skal tre i stedet for valgfagseksamener, kan bestå av juridiske fag og av ikke-juridiske fag som inngår i et juridisk studium.

    3. Innholdet i fag som tas i utlandet, kan ikke for mer enn halvparten falle sammen med innholdet i obligatoriske fag eller valgfag som vedkommende student tar som ledd i det juridiske studium i Norge og som skal regnes inn i cand. jur. -graden. Slikt sammenfall foreligger ikke hvis det fag som tas i utlandet, omhandler vedkommende lands rettslige regulering av spørsmål som også er regulert i norsk rett, med mindre vedkommende fag i det vesentlige bygger på konvensjoner som både Norge og vedkommende land er bundet av.

    4. Fag som skal gi fritak for valgfag ved utenlandsk institusjon, må være bygd opp slik at antall emner som faget er satt sammen av, ikke overstiger fem pr. semester eller ti pr. år. Dersom sammensetningen av emner er slik at de utgjør et faglig hele, kan denne bestemmelsen fravikes.

    5. 1. Praksis fra JURK og Juss-Buss gir etter søknad fritak for inntil to valgfag i valgdelen i profesjonsstudiet.
      2. Studenter som har søkt fritak for ett valgfag på bakgrunn av praksis fra JURK eller Juss-Buss, får anledning til å søke fritak for ytterligere ett valgfag.
      3. Det er en forutsetning at studenten på søknadstidspunktet har ledig plass i valgdelen til de omsøkte fritakene.
      Fotnote 13
    6. Det kan etter søknad i tillegg gis fritak for inntil 10 sp på bakgrunn av annen velegnet eksamen eller prøve, for studenter som kommer inn under § 14 B.Fotnote 15

  4. Fritak på grunnlag av eksamen i ikke- juridiske fag.

    Ett semesteremne (10 vekttall) gir fritak for ett juridisk valgfag.

    To semesteremner (10 + 10 vekttall) gir fritak for to valgfag (10 vekttall).

    Grunnfag (20 vekttall), mellomfag (30 vekttall), storfag (40 vekttall) eller enhetlig utdannelse av minst 2 års varighet på universitets- eller høyskolenivå gir fritak for to valgfag ( 10 vekttall).

    Det gis fritak for inntil to av de fire valgfagene ( 10 av i alt 20 vekttall).

    Offentlig rett grunnfag etter gammel studieordning gir ikke fritak for fag i valgdelen. Fotnote 5

  5. For overgangsstudenter fra 2. avdeling gis fritak for inntil to valgfag på grunnlag av eksamener fra utenlandsopphold etter nærmere regler.

  6. Overgangsstudenter fra 2. avdeling kan skrive spesialoppgave i stedet for å ta eksamen i to juridiske valgfag i profesjonsdelen.

  7. Det skal opplyses på vitnemålet at kandidaten ikke har besvart oppgaven i vedkommende emne og hvilken eksamen eller prøve som har begrunnet fritak.

  8. Fakultetets avgjørelse i fritakssaker kan påklages til Den sentrale klagenemnd.

  9. Forhåndsgodkjenning.

    1. Studenter som har bestått hele grunndelen og har begynt på profesjonsdelen, kan få forhåndsgodkjenning for fritak på grunnlag av studieopplegg i utlandet som helt eller delvis skal tre i stedet for valgfagsstudiet.

    2. Studenter som tar valgfag i utlandet før fellesdelen på profesjonsstudiet er fullført og bestått, får kun forhåndsgodkjenning for ett semester (dvs.10 vekttall/30 ECTS).

    3. Utenlandske eksamener som er avlagt og bestått i samsvar med gitt forhåndsgodkjenning, gir rett til endelig godkjenning. Avvik i forhold til den forhåndsgodkjente studieplan må legges frem for fakultetet til godkjenning så snart som mulig.

§ 19. Fornyet eksamen

  1. En student kan ikke gå opp til samme eksamen mer enn tre ganger. Kandidater med bestått eksamen i fellesdelen og valgfagseksamener i valgdelen av profesjonsstudiet kan gjenta denne eksamen bare én gang. Studenter med overgang fra 2. avdeling i studieordningen av 1984 og som ikke har bestått eksamen i profesjonsdelens fellesdel etter tre forsøk, kan gå opp til denne eksamen en fjerde gang. Fotnote 6 .

  2. Studenter som har avlagt eksamen tre ganger på første eller andre avdeling, eller fire ganger på tredje avdeling, kan ikke avlegge eksamen i grunndelen i studieordningen av 1996 eller avlegge disse eksamenene som privatist. Dette gjelder både kandidater som har strøket og de som har bestått, men ikke har fått studierett videre.

    Studenter som har avlagt første eller annen avdeling én eller to ganger, og som søker om opptak til grunndelen eller avlegger eksamen i grunndelen som privatist eller som har fått overgang fra studieordningen av 1984 til studieordningen av 1996, får benytte det resterende antall forsøk i henhold til tregangersregelen i privatrett eller offentlig rett grunnfag. Studenter som har avlagt annen avdeling én eller to ganger, får ved overgang benytte det resterende antall forsøk i henhold til tregangersregelen i juridisk blandingsfag.

    1. En student kan ikke melde seg til eksamen i rettsstudiets grunndel, dersom vedkommende:

        -  

      har oppnådd studierett til rettsstudiets profesjonsdel, eller [ Fotnote 17]

       
        -  

      har bestått eksamen i fellesdelen av rettsstudiets profesjonsdel, eller

       
        -  

      melder seg til eksamen i fellesdelen av rettsstudiets profesjonsdel; dette gjelder likevel ikke dersom eksamensmeldingen for fellesdelen gjelder senere semester enn eksamensmeldingen for grunndelen.

       

    2. En student som har bestått eksamen i fellesdelen av rettsstudiets profesjonsdel, kan ikke melde seg til denne eksamen på ny dersom vedkommende:

        -  

      har bestått eksamen i valgfag, spesialfag eller spesialoppgave, eller fått godkjent praksisrapport, eller melder seg til eksamen i valgfag eller spesialfag, innleverer spesialoppgave eller har akseptert praksisplass.
      Dette gjelder likevel ikke dersom eksamensmeldingen til elementer i valgdelen gjelder eksamen i et senere semester enn eksamensmeldingen for fellesdelen eller vedkommende har fått forhåndsgodkjenning for fritak for deler av valgdelen av rettsstudiets profesjonsdel på basis av studier i utlandet eller studenten besto eksamen i fellesdelen første gang våren 2005 eller senere [ fotnote 16].

       
        -  

      har oppnådd graden cand. jur.; dette gjelder likevel ikke ved melding til eksamen i fellesdelen innen ett år dersom graden som følge av overgangsordninger ble oppnådd i det eksamen i fellesdelen ble bestått.

       

    3. En student som har fått opptak til studier i utlandet for å avlegge deler av valgdelen med studiestart semesteret etter at vedkommende besto eksamen i profesjonsdelens fellesdel, har adgang til å gå opp til eksamen i fellesdelen på nytt én gang etter utenlandsoppholdet. Dette gjelder likevel ikke hvis studenten ikke kan gå opp til eksamen i fellesdelen på nytt av andre grunner enn utenlandsoppholdet.

    4. Den som har graden cand. jur., kan ikke innlevere til sensur slik spesialoppgave som inngår i valgdelen av rettsstudiets profesjonsdel, senere enn ett år etter at vedkommende oppnådde graden.

    5. Fakultetet kan i særlige tilfeller dispensere fra disse reglene. Fakultetet selv kan i utfyllende regler gi bestemmelser om hva som gir grunnlag for dispensasjon.

  3. I forhold til bestemmelsens nr.1 anses eksamen som avlagt dersom skriftlig beskjed om at eksamensmeldingen trekkes tilbake, ikke er mottatt av fakultetet senest to uker før første dag av eksamen. Eksamener avlagt før 1992 medregnes ikke i forhold til tregangersregelen. Eksamener avlagt før 2000 medregnes ikke i forhold til togangersregelen for profesjonsdelen.

    Eksamen anses likevel ikke avlagt hvis kandidaten på grunn av sykdom legitimert ved legeattest har vært forhindret fra å møte til en eller flere av eksamensdagene ved ordinær eller utsatt prøve. Det samme gjelder militærtjeneste eller annen tvingende forfallsgrunn som ikke kunne forutses ved eksamensmeldingen eller innen fristen for å trekke seg fra eksamen, og som er behørig dokumentert.

§ 20. Karakterfastsetting

  1. Til privatrett grunnfag og offentlig rett grunnfag (og mellomfag) benyttes dette karaktersystem:

    Laudabilis prae ceteris 1.0 - 1.5
    Laudabilis 1.6 - 2.5
    Haud illaudabilis 2.6 - 3.2
    Non contemnendus 3.3 - 4.0
    Immaturus 4.1 - 6.0

    Tallverdiene 4.1 - 6.0 benyttes som hjelpestørrelser i sensurarbeidet og oppgis normalt ikke.

  2. Til profesjonsdelen benyttes følgende karaktersystem Fotnote 7 .

    • A.

    • B.

    • C.

    • D.

    • E.

    • F = Ikke bestått.

    Det gis ikke hovedkarakter.

§ 21. Eksamensvitnemål

  1. Fakultetet utsteder vitnemål det semesteret studenten har bestått siste eksamen i studiet.Vitnemålet for graden cand. jur. skal inneholde opplysninger om avleggelsestidspunkt for de eksamener som er påført. Antall ganger kandidaten har bestått den aktuelle eksamen påføres vitnemålet og eksamensprotokoll.

    Bestemmelsen i foregående punktum gjelder bare for eksamen avlagt fra og med 2000. En kandidat som flere ganger har avlagt samme eksamen, får beste resultat regnet med på vitnemålet. Når studenten har samme karakter ved første forsøk og gjentak, påføres første forsøk på vitnemålet. Dersom vitnemål allerede er utstedt, vil eksamen som forbedres etter dette bli dokumentert ved eksamensutskrifter, ikke med nytt vitnemål. Unntak gjøres for de studenter som avlegger fellesdelseksamen som siste eksamen, eller som avlegger valgdelen i utlandet semesteret etter fellesdelen. Denne studentgruppen kan få utstedt vitnemål også det semesteret de forbedrer karakter innen de gjentaksbegrensninger som fremgår av denne forskrifts §19. Fotnote 8

  2. Eksamensvitnemålet skal omfatte én samlet karakter for profesjonsdelens fellesdel og én karakter for hvert av de valgfag kandidaten har valgt og for spesialoppgaven.

  3. Grunnfagskarakterene (privatrett og offentlig rett grunnfag) skal ikke angis på cand. jur- vitnemålet.

    Det skal fremgå av vitnemålet at kandidaten kan forlange karakterutskrift for grunnfagene fremlagt.

  4. For valgdelen skal vitnemålet angi hvilke elementer som kandidatens valgdel består av, og de karakterer som er oppnådd for hvert enkelt av disse elementer.

  5. Studenter som har avlagt eksamener ved de juridiske fakultetene i Norge og som får godskrevet eksamenene som deler av valgdelen, får de karakterer som er gitt for disse fag, angitt på vitnemålet.

  6. Har kandidaten fritak for eksamen eller prøve i henhold til § 18, skal dette angis på vitnemålet.

III Overgangsregler til studieordningen av 1996

§ 22. Overgangsregler

  1. Studenter med studierett kun til 1. avdeling (1984-ordningen eller tilsvarende), gis studierett til rettsstudiets grunndel. Studierett gis uavhengig av om 1. avdelingseksamen er avlagt eller ikke.

    1. Studenter som har avlagt 1. avdelingseksamen (1984-ordningen eller tilsvarende) med studierett til 2.-5. avdeling, gis studierett til rettsstudiets profesjonsdel.

      For disse studentene gjelder følgende:

        -  

      Profesjonsdelens fellesdel er normert til 40 vekttall.

       
        -  

      Eksamen i juridisk blandingsfag må være bestått før de påbegynner rettsstudiets profesjonsdel.

       
        -  

      Eksamen i blandingsfaget avholdes siste gang høsten 1999.

       
        -  

      Ett av valgfagene i valgdelen kan erstattes med en eksamen i rettsøkonomi (1vt) og rettssosiologi (1vt) over 4 timer. Eksamen i rettsøkonomi (1vt) og rettssosiologi (1vt) kan avlegges før eksamen i fellesdelen er avlagt. Fotnote 9

       
    2. Studenter som har avlagt 1. avdelingseksamen (1984-ordningen eller tilsvarende), og som har fått studierett til 2.-5. avdeling, gis etter høsten 1999 studierett til grunndelen og profesjonsdelen.

      For disse studentene gjelder følgende:

        -  

      Eksamen i begge grunnfagene må være bestått før de påbegynner rettsstudiets profesjonsdel.

       
  2. Studenter med studierett til 2.-5. avdeling i studieordningen av 1984 som har avlagt 2. avdelingseksamen, men som ikke har bestått 3. avdelingseksamen og som fortsatt har eksamensforsøk igjen i henhold til firegangersregelen, gis studierett til rettsstudiets profesjonsdel.

    For disse studentene gjelder følgende:

      -  

    Profesjonsdelens fellesdel er normert til 50 vekttall.

     
      -  

    Valgdelen består av fire valgfag, likevel slik at studenten kan velge å erstatte to eller 4) valgfag med en spesialoppgave.

     
      -  

    Eksamen i inntil to valgfag kan avlegges før eksamen i fellesdelen.

     
      -  

    Dersom mer enn ett valgfag avlegges ved juridisk fakultet i Norge etter 31.12.98, må ett av valgfagene være et perspektivfag.

     
  3. Studenter med studierett til 2.-5. avdeling, som har avlagt 3. avdelingseksamen, men som ikke har avlagt 4. avdelingseksamen innenfor rammen av de ordinære eksamenene, gis studierett til rettsstudiets profesjonsdel.

    For disse studentene gjelder følgende:

      -  

    Profesjonsdelens fellesdel er normert til 50 vekttall.

     
      -  

    Valgdelen består av to valgfag, likevel slik at studenten kan velge å erstatte to valgfag med en spesialoppgave.

     
      -  

    Eksamen i inntil to valgfag kan avlegges før eksamen i fellesdelen.

     
      -  

    Dersom mer enn ett valgfag avlegges ved juridisk fakultet i Norge etter 31.12.98, må ett av valgfagene være et perspektivfag.

     
  4. Studenter som gis studierett etter bestemmelsene i § 22 nr. 2, 3 eller 4, har adgang til den undervisning og oppgaveretting som tilbys studentene på rettsstudiets grunndel.

  5. Privatister som har bestått en eller flere avdelingseksamener fra studieordningen av 1984 kan følge tilsvarende studieløp som studenter med studierett etter reglene i § 22 nr. 2, 3 eller 4, avhengig av hvor mange avdelinger de har bestått. Disse får ingen utvidet rett til å benytte seg av fakultetets tilbud til studenter med studierett.

  6. Juridisk blandingsfag benytter karakterskalaen for studieordningen av 1984.

  7. Siste ordinære eksamen i 4. avdeling avholdes høsten 1999 og i 5 avdeling våren 2001. I tillegg arrangerer fakultetet 5. avdelingseksamen vår 2002 og vår 2003 for studenter som ikke har bestått 5. avdeling.

  8. Bestemmelsene i § 22 gjelder med de begrensninger som følger av § 19.

§ 23. Vitnemål

  1. For kandidater som har fulgt overgangsordninger fra studieordningen av 1984 til studieordningen av 1996, skal karakterene fra 1.avdeling og juridisk blandingsfag, samt karakterene fra 1. og 2. avdeling ikke angis på cand. jur.-vitnemålet.

  2. Overgang etter 1. avdeling:

    Det skal fremgå av vitnemålet at kandidaten kan forlange å få karakterutskrift for.

    1. avdeling og juridisk blandingsfag fremlagt.

  3. Overgang etter 2. avdeling:

    Det skal fremgå av vitnemålet at kandidaten kan forlange å få karakterutskrift for 1. og 2. avdeling fremlagt.

  4. Overgangsstudenter som har tatt valgfag under tidligere studieordning som ledd i overgangsordningen, beholder de karakterer som er gitt for disse fag.

IV TVI forvaltningsinformatikk

§24 Eksamen

Eksamen i TVI forvaltningsinformatikk holdes en gang i året, fortrinnsvis hvert høstsemester. Det holdes en dags skriftlig eksamen. Fakultetet kan bestemme at en muntlig/praktisk prøve kan erstatte skriftlig eksamen. Slik muntlig/praktisk prøve kan bare gis når de aktuelle kunnskaper og ferdigheter kan gjøres rede for ved praktisk bruk av maskin- og programvare m.v.

Eksamensspråket er norsk. Det er likevel adgang til å besvare oppgaver på dansk eller svensk, eller med fakultetets samtykke på et annet språk.

Tillatte hjelpemidler ved eksamen fastsettes av fagansvarlig lærer og offentliggjøres minst måned uke før eksamen.

§25 Fremstillelse til eksamen

Som gyldig forfall til eksamen regnes bla. sykdom og uforutsett militærtjeneste. Nervøsitet, søvnløshet eller mistak med hensyn til tid og sted for eksamen kan ikke ventes godtatt som gyldig forfall.

§26 Adgang til ny eksamen, ny praksisperiode, utsatt eksamen og evt. ekstraordinær eksamen

Utsatt prøve avholdes 7-10 uker etter eksamen. Ved langvarig sykdom kan utsatt prøve avholdes etter denne perioden, men ikke seinere enn tre måneder etter første ordinære eksamensdag.

V Forvaltningsinformatikk hovedfag

§ 27 Fag og enheter

Forvaltningsinformatikk hovedfag utgjør 40 vekttall. Hovedfaget omfatter de obligatoriske kursene FOVA 1-1 (10 vt) og FOVA 1-2 (5 vt), FOVA 1-3 (5 vt) og hovedoppgave (20 vt).

§ 28 Eksamen

Eksamen i det enkelte hovedfagskurs ved forvaltningsinformatikk hovedfag avholdes en gang i året (FOVA 1-1, i høstsemesteret, FOVA 1-2 og FOVA 1-3 i vårsemesteret). Det holdes 6 timers skriftlig eksamen med påfølgende muntlig prøve. Fakultetet kan bestemme at en muntlig / praktisk prøve kan erstatte skriftlig eksamen. Slik muntlig/praktisk prøve kan bare gis når de aktuelle kunnskaper og ferdigheter kan gjøres rede for ved praktisk bruk av maskin- og programvare mv.

Tillatte hjelpemidler ved eksamen fastsettes av fagansvarlig lærer og offentliggjøres minst en måned før eksamen.

§29 Fremstillelse til eksamen

Som gyldig forfall til eksamen regnes bla. sykdom og uforutsett militærtjeneste. Nervøsitet, søvnløshet eller mistak med hensyn til tid og sted for eksamen kan ikke ventes godtatt som gyldig forfall.

§30 Adgang til ny eksamen, ny praksisperiode, utsatt eksamen og evt. ekstraordinær eksamen

Utsatt prøve avholdes 7-10 uker etter eksamen. Ved langvarig sykdom kan utsatt prøve avholdes etter denne perioden, men ikke seinere enn tre måneder etter første ordinære eksamensdag.

§ 31 Karakterfastsetting

Karakterfastsetting for FOVA 1-3 kan enten skje på grunnlag av en skriftlig eksamen alene, eller en kombinasjon av skriftlig eksamen og studentens essay. Essayet kan telle med inntil ½ av den samlede karakteren på vedkommende kurs.

§ 32 Karakterutskrift og vitnemål

Vitnemål for oppnådd cand.polit.-grad utstedes av Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

VI Andre eksamener

§ 33 Offentlig rett mellomfag, kriminologi, rettslære grunnfag, særskilt spesialfag

  1. Fakultetet tilbyr eksamen i grunnfag-, mellomfag-, hovedfags- og magistergrads Fotnote 10 i kriminologi. Dessuten tilbys i samarbeid med et studieforbund grunnfagseksamen i rettslære basert på semesteremnene yrkeslivets jus og privatlivets jus, på de vilkår som fremgår av avtale mellom Det juridiske fakultet og det aktuelle studieforbund. Se eget reglement for rettslære grunnfag.

  2. Fakultetet kan alene eller i samarbeid med andre fakulteter tilby undervisning og eksamen i juridiske emner inntil 10 vekttall (ett semesters arbeid) som kan inngå i grader ved andre fakulteter. Særskilt spesialfag avlagt høst 1998 eller senere godskrives med fem vekttall. Fotnote 11

§ 34 Særskilt eksamen i spesialfag

  1. Juridiske kandidater kan avlegge eksamen i inntil to særskilte spesialfag i hvert semester. Dette gjelder også for andre som er immatrikulert ved norsk universitet.

  2. Særskilt eksamen i spesialfag avlagt ved et norsk universitet gir ikke grunnlag for fritak for prøve i spesialfag ved femte avdeling ved juridiske embetseksamen.

    Denne bestemmelsen gjelder for studenter som har avlagt femte avdeling våren 1993 eller senere.

  3. Det kreves ikke Examen philosophicum/examen facultatum for å avlegge eksamen i særskilt spesialfag.

  4. For å avlegge eksamen i særskilt spesialfag kreves at studenten.

      -  

    har avlagt eksamen tilsvarende minst 3 års universitets- eller høgskoleutdanning (minst 60 vekttall) eller.

     
      -  

    er immatrikulert ved norsk universitet og har 5-årig relevant arbeidserfaring.

     

    For særskilt spesialfag i kvinnerett kan studenten i stedet for de ovennevnte vilkår ha 10 vekttall av studiet kvinne- og kjønnsforskning.

(Pkt. 4 trer i kraft 1. januar 2001.)

§ 35 Eksamen i spesialfag for SOCRATES-, Nordplus- og andre utenlandske studenter

SOCRATES - og Nordplus-studenter kan avlegge eksamen i spesialfag ved hver ordinær eksamen. Andre utenlandske studenter kan etter søknad få samme rettigheter. Instituttet må attestere studieopplegget og at oppholdet bare varer ett semester.

VII Dispensasjon

§36 Dispensasjon Fotnote 12

Arbeidsutvalget kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskrifts kapittel I, II, III, IV, V og VI.

VIII Begrunnelse for og klage over sensur

§ 37 Begrunnelse av sensurvedtak

  1. Etter at sensur har falt, har eksamenskandidaten krav på begrunnelse for sensurvedtaket, dersom anmodning om dette framsettes innen en uke etter at kandidaten har fått kjennskap til karakteren. Krav om begrunnelse må likevel fremsettes senest tre uker etter at karakteren er kunngjort. I begrunnelsen skal sensorene angi omtrent hvor gode de forskjellige besvarelsene er uten å oppgi eksakt karakter. Det skal videre gå frem av begrunnelsen hva som har tellet mest ved karakterfastsettingen. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon.

  2. Anmodning om begrunnelse rettes til en av sensorene som har fastsatt karakteren, primært den som er særskilt utpekt til dette. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette.

  3. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg.

§ 38 Framsetting av klage over karakterfastsettingen og klagefrist

  1. Kandidaten kan klage innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Er krav om begrunnelse framsatt eller kandidaten har klaget over formelle feil, løper klagefristen fra det kandidaten har fått begrunnelse eller endelig avgjørelse av klage over saksbehandlingen foreligger.

    1. Studieordningen av 1984.

      Klage over sensurvedtak som gjelder skriftlig eksamen, fremsettes skriftlig, stilet til Det juridiske fakultet. Bedømmelse av muntlig prestasjon kan ikke påklages.

    2. Studieordningen av 1996.

      Klage over sensurvedtak som gjelder skriftlig eksamen fremsettes skriftlig, stilet til det juridiske fakultet. Det kan ikke ved eksamen i profesjonsdelens fellesdel klages særskilt over muntlig eksamen.

    3. TVI- forvaltningsinformatikk og forvaltningsinformatikk hovedfag

      Klage over sensurvedtak som gjelder skriftlig eksamen, fremsettes skriftlig, stilet til Det juridiske fakultet. Bedømmelse av muntlig prestasjon kan ikke påklages.

  2. Kandidaten bør nevne de grunner klagen støtter seg til.

  3. Ny sensur med nye sensorer skal foretas.

  4. Det kan klages særskilt over sensur av særavhandling, over den øvrige eksamens vurdering eller begge deler. Hvor særavhandling inngår i bedømmelsesgrunnlaget, må en klage klart angi hvorvidt klagen gjelder særavhandling.

§ 39 Klagenemnd

Fakultetet selv oppnevner klagenemnd. Ingen av nemndas medlemmer må ha hatt sensur vedrørende klageren. Klagenemnda skal bestå av minst to personer, hvorav minst en ekstern.

§ 40 Frist for ny sensur

Kandidatens klage sendes klagenemnda seinest ved klagefristens utløp, og klagen skal være ferdigbehandlet innen fire uker etter fristens utløp.

§ 41 Klagenemndas avgjørelse

  1. Finner klagenemnda misforhold mellom eksamensprestasjonen og sensurvedtaket, fastsetter den ny karakter. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klageren.

    1. Studieordningen av 1984.

      Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve og klageren får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamen, og klagen medfører endring i karakteren til skriftlig prøve, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter. Avgjørelsen kan ikke påklages. Det gis rimelig tid til forberedelse for muntlig eksamen.

    2. Studieordningen av 1996.

      Dersom klage over sensurvedtaket over samlet karakter ved eksamen i profesjonsdelens fellesdel medfører endring i karakter, fastsettes ny karakter etter en totalbedømmelse av ny.skriftlig karakter og den allerede fastsatte muntlig karakter. Før klagen avgjøres skal klagenemnda, med mindre klagen åpenbart ikke kan føre frem, konferere med sensorene ved muntlig eksamen. Det skal være tilstrekkelig at én av sensorene i klagenemnda konfererer med én av de muntlige sensorene.

    3. TVI-forvaltningsinformatikk og forvaltningsinformatikk hovedfag

      Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve og klageren får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamen, og klagen medfører endring i karakteren til skriftlig prøve, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter. Avgjørelsen kan ikke påklages. Det gis rimelig tid til forberedelse for muntlig eksamen.

  2. Klagenemnda skal gi en begrunnelse for sitt vedtak etter samme prinsipp som følger av. § 37 1. ledd.

  3. Klagenemnda skal i rimelig utstrekning ta stilling til kandidatens anførsler.

§ 42 Særlige regler hvor særavhandling inngår i bedømmelsesgrunnlaget

  1. Innen tre uker etter at endelig resultat av sensuren på en særavhandling er meddelt eksamenskandidaten, kan kandidaten kreve begrunnelse for resultatet. § 37 gjelder tilsvarende.

    Klage som omfatter særavhandling, kan ikke fremsettes før den endelige karakter for særavhandling er fastsatt etter muntlig eksaminasjon, med mindre karakteren for avhandlingen etter skriftlig sensur er ikke bestått.

    Dersom avdelingskarakter er gitt på grunnlag av den først satte karakter på særavhandlingen, skal de to kommisjonssensorene få seg forelagt en eventuell avvikende karakter i henhold til ny sensur, og de skal ta standpunkt til hvorvidt dette også bør føre til endring av avdelingskarakteren.

  2. Omfatter klagen ikke særavhandlingen, vises det til forskriftens §§ 37 og 38, idet særavhandlingskarakteren fastsatt av særavhandlingssensorene legges uprøvet til grunn under omgjørings- og eventuell klagebehandling. Forskriftens § 41 gjelder også tilsvarende.

  3. Hvor klagen gjelder både særavhandlingen og resten av vedkommende avdelingseksamen, skal ikke de nye sensorene for avdelingseksamenen ta standpunkt til avdelingsresultatet før de nye sensorene for særavhandlingen har fremlagt sitt resultat.

  4. Hvor klagen omfatter særavhandlingen, skal avgjørelsen om mulig foreligge innen åtte uker fra klagenemnda mottok klagen.

§ 43. Særlige regler for særskilt eksamen i spesialfag

For dem som har gått opp til særskilt spesialfagseksamen jfr. §34 vises det til forskriftens §§ 37 og 38 dog slik at det ikke avholdes muntlig prøve. Forskriftens §41 gjelder tilsvarende.

§ 44 Klage over formelle feil

  1. Det kan klages over formelle feil, så vel som feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av sensuren. Klagefristen er tre uker. Klagen sendes til Det juridiske fakultet, men avgjøres endelig av Den sentrale klagenemnd.

  2. Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelse av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt feil holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering kan påklages.

IX Ikrafttredelse og opphevelse

§ 45 Ikrafttredelse og opphevelse av gjeldende forskrifter

Denne forskrift trer i kraft fra og med 2. juli 2001. Samtidig oppheves utfyllende forskrift om studiene ved Det juridiske fakultet vedtatt av 2. juli 1998 og reglement for forvaltningsinformatikk hovedfag av 14. oktober 1994

Fotnoter

  1. Vedtatt 28. 11. 2000. Endringen trådte i kraft fra og med våren 2001.

  2. Bestemmelsen i nr. 1 og i nr. 2a. trådte i kraft 28. september 2000. For øvrig trådte vedtaket i kraft fra og med våren 2001.

  3. Se Studiehåndboken kapittel 1 - Generell informasjon

  4. Endret 06.11.01

  5. Vedtatt 28.11.2000

  6. Ordlyden i § 19 pkt.1. skal tolkes som følger:

    Kandidater som har bestått ved første eksamensforsøk og som ikke består ved andre forsøk, har ikke et tredje forsøk.

    Kandidater som ikke har bestått ved første eksamensforsøk, og består ved andre forsøk, har et tredje eksamensforsøk.(Vedtatt i Arbeidsutvalget 27.01.00)

  7. Se om Karakter systemet i profesjonsstudiets fellesdel og valgdel i studieordningen av 1996

  8. Vedtatt 19. juni 2001.

  9. Eksamen i rettssosiologi (1vt) og rettsøkonomi (1vt) for blandingsfagsstudenter gir ikke fritak for et perspektivfag i profesjonsdelens valgdel.

  10. Kontakt Institutt for kriminologi for nærmere informasjon om magistergraden.

  11. ECTS-skalaen innføres for særskilt spesialfag og for ERASMUS, Nordplus og andre typer innreisende studenter fra og med høsten 2000. (Vedtatt i Arbeidsutvalget 11.04.00) Se avsnittet om karaktersystem for profesjonsdelen i studieordningen av 1996.

  12. Regelen gjelder i tilfeller hvor det dokumenteres at regelverket rammer særlig hardt og utilsiktet.

  13. Vedtatt i PMR 26.01.04.

  14. Vedtatt av PMR 18. februar 2004

  15. Vedtatt av PMR 18. februar 2004

    [16] Endret av PMR 2. mars 2005 og justert av PMR-formann på fullmakt 19. april 2005.

    [17] Endret på fullmakt av PMRs leder 22. august 2005

    [18] PMR vedtok 24/10-05 en opphevelse av andre ledd "En student kan bare avlegge eksamen i det antall valgfag som skal fremgå av vitnemålet." Endringen får ingen virkning for studenter som har fått vitnemål V05 eller tidligere.