Ofte stilte spørsmål om hjelpemiddelreglementet

Her finner du svar på ofte stilte spørsmål vedrørende hjelpemiddelreglementet.

Innarbeidelser

Notesystem

  • Spørsmål: Er det tillatt å fortsette på notesystemet som tilhører de enkelte bestemmelsene?
  • Svar: Du skal begynne på nytt notesystem dersom du lager ditt eget, altså fra note 1 osv.
     
  • Spørsmål: Kan notesystemet anvendes i andre hjelpemidler enn lovsamlingen, som f.eks. særtrykk?
  • Svar: Notesystemet kan anvendes i alle tillatte hjelpemidler (ikke i ordbøker). Det er ikke avgrenset mot kun å være tillatt i lovsamlingen, men det må være tilsvarende det Norges Lover anvender. Det er tillatt å markere og understreke egne innarbeidelser, dette omfatter også eget notesystem.
     
  • Spørsmål: Hva menes med at det ikke er tillatt "å henvise til og fra eget notesystem"?
  • Svar: Hvis du selv har laget to ulike notesystemer, er det ikke tillatt å henvise til og fra disse.
     
  • Spørsmål: Kan man lage eget notesystem hvor man vil i hjelpemiddelet? Eksempelvis på blanke sider bak i et hjelpemiddel.
  • Svar: Nei, dette er ikke tillatt. Notesystemet bør stå i sammenheng med henvisningen, dvs. i samme lov eller ved samme paragraf, dom osv.
  • Spørsmål: Kan man henvise til et kapittel i en lovtekst?
  • Svar: Ja, jf. hjelpemiddelreglementets kapittel 2 punkt 10 bokstav a.

 

 

Fingermarkører

  • Spørsmål: Hva er tillatt å skrive på fingermarkørene?
  • Svar: I lovsamlingen er det tillatt å skrive navnet (eks. Skatteloven) eller forkortelsen (eks. sktl.) på fingermarkørene du bruker. I domssamlingen er det tillatt å skrive henvisning til dommen det gjelder, etter reglene i kapittel 2, pkt. 11 (a-c) i hjelpemiddelreglementet (eks. Rt. 2011 s.679). Annen form for stikkord (eks. «Kapittel 3»), er ikke tillatt. 
     
  • Spørsmål: Hvis jeg har innarbeidet en lov, må jeg ha fingermarkør på den?
  • Svar: Nei, det er ikke noe krav til at du har fingermarkører i hjelpemiddelet, dette er kun et tilbud til studentene for å gjøre det lettere å finne igjen det du har innarbeidet.
     
  • Spørsmål: Er det tillatt med forhåndsprintede fingermarkører med lov og årstall?
  • Svar: Det er tillatt med forhåndsprintede fingermarkører, så lenge teksten på dem stemmer overens med reglementet (se første spørsmål).
     
  • Spørsmål: Er det tillatt med fingermarkører uten påskrift?
  • Svar: Ja, det er tillatt.

Henvisninger

  • Spørsmål: Hvordan skal jeg henvise til utenlandske og internasjonale rettsavgjørelser fra EMD og ICJ? Det står i punkt 13 (a) i kap. 2 i reglementet at det skal brukes "avgjørelsens navn, sakens parter, dato og/eller løpenummer" - betyr dette at det er obligatorisk å vise til navn, parter og dato, men at dommens løpenummer ikke er nødvendig?
  • Svar: Under punkt 13 i kap.2 fremgår det hvordan henvisninger til internasjonale rettskilder skal angis. Du kan enten henvise ved hjelp av avgjørelsens navn, sakens parter, dato og/eller løpenummer. Dette betyr ikke at det behøver å være med, men dersom du f.eks. velger å bruke avgjørelsens navn må det være det originale navnet på saken. Det er ikke tilstrekkelig med et kallenavn. Videre er det tillatt etter punkt 13b å bruke kun navnet til én av partene, men også her må det være det originale navnet til parten. Dette omfatter også at det ikke er tillatt med oversettelse fra originalspråket.
     
  • Spørsmål: Er det tillatt å henvise til domsavgjørelser og rådgivende uttalelser ved å bruke populærnavn?  Som f.eks "Fiskerisaken" eller "Fiskerisaken ICJ" (jf. pkt 13 C i hjelpemiddelregelverket)? I så fall vil det også være tillatt å henvise til f.eks. Dassonville-dommen ved kun å skrive "Dassonville"?
  • Svar: Det er kun tillatt å henvise til anerkjente betegnelser som er annet enn originaltittelen dersom det faller innunder reglementets kap. 2, punkt 13 c). Da er det også tillatt å bruke den norske betegnelsen. Imidlertid vil det eksempelet du nevner være en domsavsigelse fra ICJ og den omfattes av punkt 13, a og b. Etter disse punktene kan du ikke henvise til norske "kallenavn". For å henvise må du da bruke en del av eller hele originaltittelen. Dersom avgjørelsen består av flere parter er det tillatt å henvise til kun én av partene, eksempelvis «Dassonville».
     
  • Spørsmål: I domssamlingen er det en del dommer som omhandler opphevede lover. På den stiplede linjen i innholdsfortegnelsen; kan jeg skrive henvisningen til den nye loven selv om dommen altså ikke direkte omhandler den loven?
  • Svar: Ja, du kan jfr. til de paragrafene og lovene du vil så lenge dette er reelle henvisninger.
     
  • Spørsmål: Er det tillatt å skrive henvisninger i innholdsfortegnelsen i Doms- og kjennelsessamlingen?
  • Svar: Det er tillatt å skrive henvisninger i innholdsfortegnelsen, men henvisningene må være tilknyttet dommen du henviser fra.
     
  • Spørsmål: Er det tillatt å skrive henvisninger bak i hjelpemiddelet?
  • Svar: Nei, det må være forståelig hvor du henviser fra. Henvisningene må derfor skrives ved siden av bestemmelsen du henviser fra.
     
  • Spørsmål: Er det tillatt å henvise til navnet på en forskrift? F. Eks jfr. prioriteringsforskriften § 4a?
  • Svar: Følgende står oppført i hjelpemiddelreglementet kap. 2 pkt 10 (a):
    • "10. Henvisninger skal angis på følgende måte: a. Henvisninger til lover og forskrifter skal kun inneholde tittel og / eller dato (evt. nummer), kapittel, paragraf og / eller ledd, punktum, nummer eller litra."
    • Du kan altså velge å henvise til en forskrift ved å kun bruke tittelen/navnet.
       
  • Spørsmål: Er det tillatt med vanlige norske henvisningsord i hjelpemidler til engelske valgemner?
  • Svar: Du kan bruke de norske henvisningsordene som fremgår av hjelpemiddelreglementet kapittel 2, pkt. 10 (c), i hjelpemidler til engelske valgemner.
     
  • Spørsmål: Er det tillatt å innarbeide Rettshistoriske årstall ved å henvise til årstall fra hjelpemiddelet?
  • Svar: Det er tillatt å henvise mellom årstall i det nevnte hjelpemiddelet. Det er tillatt å innarbeide heftet etter vanlige innarbeidelsesregler som du finner i hjelpemiddelreglementet.
     
  • Spørsmål: Hvordan henviser jeg til en lov som ikke har noen forkortelse i Norges Lover?
  • Svar: Du kan benytte deg av vanlige forkortelser. Når du bruker forkortelser må det være lett å forstå hva du har forkortet, som f.eks. grl. for Grunnloven eller ftrl. for Folketrygdeloven. Det er uansett ikke nødvendig å skrive hele lovens navn med dato osv. Det holder med f.eks. tittel, jf. Hjelpemiddelreglementet kap. 2 pkt. 10(a).
  • Spørsmål: Er det tillatt å henvise til konkrete sider eller avsnitt i en dom?
  • Svar: Ja, det er tillatt.
  • Spørsmål: Er det tillatt å innarbeide opphevede lover?
  • Svar: Ja, så lenge du har innarbeidet denne etter de gitte regler.
     
  • Spørsmål: Kan man henvise til flere paragrafer samtidig i en og samme henvisning? For eksempel: se §§ 1-8, 1-9, 3-12.
  • Svar: Ja, du kan henvise til flere paragrafer i samme lov i en og samme henvisning.
     
  • Spørsmål: Kan jeg henvise til EU forordninger? Kan jeg i så fall bruke populærnavn, eksempelvis Roma I og Roma II?
  • Svar: Forordninger omfattes av kap.2, punkt 13 c, jf. punkt 4 c. F.eks. Roma I og Roma II er regnet som anerkjente betegnelser på forordningene og det er derfor tillatt å henvise til dem. (Forordninger er det nærmeste man kan kalle lover innad i EU. Direktiver er en annen form for rettsakt innenfor EU som må implementeres i nasjonal rett. Det vil derfor også være naturlig at direktiver omfattes av samme bestemmelse i hjelpemiddelreglementet som forordninger.)
     
  • Spørsmål: I noen hjelpemidler er det både hovedavtaler, overenskomster og EF-direktiver, som alle har veldig lange navn. Hvordan kan man lovlig henvise til og fra disse bestemmelsene i lovsamlingen?
  • Svar: Hva gjelder disse henvisningene kan du forkorte litt, så lenge du bruker det som fremgår av originaltittelen og det er lett å forstå hva du har forkortet. For eksempel at du har med hvem og hva avtalen eller direktivet omhandler, og årstall. Det er her, som for andre henvisninger, ikke tillatt å bruke populærnavn eller å finne på egne navn.   
     
  • Spørsmål: Hvordan kan jeg henvise til ledd og punktum i en paragraf, i hjelpemiddelet?
  • Svar: Man kan for eksempel henvise på denne måten: § 8, 1.ledd 2.punktum, eller § 8 (1), 2.punktum. Selv om lovgiver ikke har nummerert leddene, vil man kunne henvise til ett ledd ved å skrive 1. ledd eller § 8 (1).
     
  • Spørsmål: Er det tillatt å innarbeide "År og hendinger i rettssoga"?
  • Svar: Ja, dette hjelpemiddelet omfattes av hjelpemiddelreglementet på lik linje med andre tillatte hjelpemidler.
     
  • Spørsmål: Er det tillatt å henvise til uttalelser fra FNs menneskerettighetskomité?
  • Svar: Ja, dette er en rådgivende uttalelse fra et internasjonalt organ, Kapittel 2, punkt 4 c.

Markering

  • Spørsmål: Er det tillatt å markere egne henvisninger?
  • Svar: Det er tillatt å markere egne henvisninger både med understreking og markering over selve henvisningen.
     
  • Spørsmål: Er det tillatt å sette flere streker under ord og setninger i tillatte hjelpemidler?
  • Svar: Ja, det er tillatt med bruk av flere streker under ord, setninger og lignende. Dette gjelder både med markeringstusj og vanlig penn eller blyant. Dette fremgår av Kapittel 2, punkt 5 i reglementet.
     
  • Spørsmål: Det er kommet noen streker fra penn og markeringstusj litt utenfor selve teksten i hjelpemiddelet. Må jeg fjerne det med korrekturlakk eller skaffe nytt hjelpemiddel?
  • Svar: Så lenge det ikke fremgår en systematikk, går det fint om noe av markeringen eller strekene ikke er helt rette eller akkurat på teksten.
     
  • Spørsmål: Er det tillatt å bruke flere farger på de loddrette/vannrette strekene i margen?
  • Svar:  Ja, det er tillatt.

Hjelpemidler

Særtrykk

  • Spørsmål: De fleste lovene har kommet i særtrykk fra to forskjellige forlag. Den ene har kun historiske noter, mens den andre har både historiske og faglige noter. Er begge disse tillatt som hjelpemiddel på eksamen?
  • Svar: Begge utgaver av særtrykk er tillatt som hjelpemiddel på eksamen. Både de historiske og faglige notene er de samme som fremgår i Norges Lover (lovsamlingen). (Det er imidlertid kun Fagbokforlaget som har fått rettigheter til å trykke faglige noter, mens begge forlag kan ha historiske noter. Med historiske noter menes hvorvidt bestemmelsen er endret etc., mens faglige noter er f.eks. henvisning til andre paragrafer og lover).
     
  • Spørsmål: Kan jeg ha med særtrykk i tillegg til to utgaver av Norges Lover til eksamen?
  • Svar: Det er tillatt å medbringe særtrykk i tillegg til to utgaver av Norges Lover.

Ordbok

  • Spørsmål: Jeg har kjøpt en engelsk ordbok.  Bak noen ord, feks "tort" står det:subst, jur: skadevoldende handling, sivil søksmålsgrunn. Noen ord er og blir juridiske. Fører allikevel forklaringer som dette til at den ikke er tillatt?
  • Svar: Dette regnes som en alminnelig ordbok og er tillatt på eksamen. Det er juridiske ord i enhver ordbok, men med alminnelige forklaringer. Det er ordbøker med mer utdypende juridiske forklaringer og rene juridiske ordlister som ikke er tillatt. (HUSK unntaket: nynorsk-bokmål juridisk ordliste).
     
  • Spørsmål: Er det kun tillatt med én norsk ordbok?
  • Svar: Det er tillatt med én rettskrivingsordbok på bokmål eller nynorsk og en norsk/engelsk-ordbok. Her er hjelpemiddelreglementet kapittel 1. nr.5 flg. uttømmende.

Domssamling

  • Spørsmål: Er det tillatt å ha med to domssamlinger til eksamen?
  • Svar: Nei, det er kun én doms- og kjennelsessamling som kan medbringes. Unntak gjelder kun der dette er spesifisert i hjelpemiddelreglementet, se kapittel 1, pkt. 6.

Annet

  • Spørsmål: Er det tillatt å medbringe norsk lovsamling til eksamen i et engelsk valgemne?
  • Svar: Nei, det er ikke tillatt. Se hjelpemiddelreglementet for engelske emner (lenke på høyre side) for hjelpemidler som er tillatt til disse eksamenene.  
     
  • Spørsmål: Jeg har eksamen i et valgemne, og jeg kan ikke se at det er oppført noen spesielle hjelpemidler for dette emnet. Hvilke hjelpemidler kan jeg medbringe til eksamen?
  • Svar: Hjelpemidlene som står oppført i kapittel 1 i hjelpemiddelreglementet er tillatt på eksamen i valgemner, og de kan innarbeides som beskrevet i kapittel 2. For engelske valgemner gjelder egne regler (se lenke på høyre side).
  • Spørsmål: Domssamlingen holdt på å falle fra hverandre, så jeg la et plastomslag rundt. Er det greit?
  • Svar: Ja, så fremt det ikke står noe på omslaget som kan være imot reglene.
     
  • Spørsmål: Jeg har ved et uhell sølt kaffe i lovsamlingen, må jeg kjøpe ny?
  • Svar: Det er ikke nødvendig med ny lovsamling dersom du har sølt kaffe eller lignende i hjelpemiddelet.
     
  • Spørsmål: Det står i reglementet at vi kan ha med forskrifter. Forutsettes det på eksamen at vi har med dette?
  • Svar: Dette er kun et tilbud som kan være til ekstra hjelp for studentene og forutsettes ikke.
     
  • Spørsmål: Er det mulig å ta med en utskrift av en ny lov (nyere enn lovsamlingen) til eksamen? Med et stempel eller lignende fra JSU eller UiO?
  • Svar: Nei, det er ikke tillatt og medbringe utskrift osv. Etter hjelpemiddelreglementet kapittel 1 punkt 3 er det kun tillatt og medbringe «Hjelpemidlene skal medbringes i trykt utgave eller kopi av trykt utgave med forsiden først. Ingen hjelpemidler kan medbringes i form av utskrift fra Internett eller database.» Dersom ny lov er en forutsetning for å besvare en eksamensoppgave vil denne utleveres på eksamensdagen.
     
  • Spørsmål: Det er tillatt å ta kopi av et hjelpemiddel og medbringe dette til eksamen. Må man da kopiere hele lovsamlingen (eller annet hjelpemiddel), eller kan man kopiere utdrag samt forsiden?
  • Svar: Du kan kopiere kun et utdrag, men du må ha med forsiden og innholdsfortegnelsen til hjelpemiddelet du kopierer fra. 
     
  • Spørsmål: Er påtaleinstruksen tillatt å medbringe til eksamen?
  • Svar: Påtaleinstruksen regnes som en forskrift og er derfor tillatt hjelpemiddel til eksamen i henhold til kap. 1 pkt. 5(a) i hjelpemiddelreglementet.
     
  • Spørsmål: Kan jeg ha medbringe samme hjelpemidler til eksamen i ex.fac som til eksamener i jus?
  • Svar: De hjelpemidlene som er oppregnet i kap. 1 pkt. 5 a-i kan du ta med på alle eksamener i norske emner ved juridisk fakultet. Dette inkluderer eksamen i JFEXFAC04.
     
  • Spørsmål: Er det tillatt å medbringe lovsamling i helserett og sosialsektoren og skattelovssamlingen til eksamen?
  • Svar: Ja, disse er å regne som tillatte lovsamlinger, men lovsamlingen må kun inneholde lover.
     

 

Publisert 11. apr. 2014 09:04 - Sist endret 1. juni 2017 13:47