Sentralt i arbeidsretten står de to særegne kontraktstypene arbeidsavtaler og tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. De to kontraktstypene utgjør rammene for fagfeltet arbeidsrett. Det arbeidsrettslige faget omfatter både privat- og offentligrettslige emnefelter, prosessrett og internasjonal privatrett, europeisk rett og folkerett.
Man deler gjerne opp arbeidsretten i en individuell og en kollektiv del. Disse delene henger imidlertid nært sammen, og for å forstå den ene delen kreves kunnskap om den andre delen. Forskningen har nasjonal, nordisk, EU/EØS-rettslig og internasjonal innretning, og har linjer til andre både juridiske og ikke-juridiske fagfelt. De mange emneområdene i arbeidsretten kan deles inn og grupperes på forskjellige måter. Man skiller gjerne mellom individuell og kollektiv arbeidsrett, og inndelingen av arbeidsretten i en individuell del og en kollektiv del er fulgt opp i undervisningen og i noen grad i forskningen. Mange områder kan identifiseres som egne forskningsfelt:
- individuell arbeidsrett, herunder ansettelsesformer, stillingsvern og oppsigelser, varsling og personvern;
- kollektiv arbeidsrett, herunder organisasjonsfrihet, forhandlinger, tariffavtaler, medbestemmelse samt fredsplikt og arbeidskamp;
- likebehandlings- og diskrimineringsspørsmål;
- arbeidsmiljørett;
- arbeidstid;
- arbeidsprosessrett;
- internasjonal privatrett;
- arbeidsrettens utvikling, arbeidsmarkedet, samvirke mellom aktører, fleksibilisering;
- rettslige metoder, rettskildespørsmål, normdannelse, m.v.;
- grenseområder til trygderetten (arbeidsløshetstrygd, yrkesskadeerstatning, pensjon m.v.);
- EU/EØS-arbeidsrett;
- internasjonal arbeidsrett.
Innenfor disse områdene kan det skilles ut og utvikles et stort antall emner som kan og bør gjøres til gjenstand for forskning, og som ligger til rette for forskningsarbeider på ulike nivåer.