English version of this page

Menneskerettigheter, væpnede konflikter og loven om fred og sikkerhet

Denne tverrfaglige forskningsgruppen fokuserer på normative, prosessuelle og institusjonelle aspekter ved implementering av menneskerettighetene i væpnede konflikter og kriser, samt loven om fred og sikkerhet.

Gruppens hovedsider er på engelsk

Om gruppen – og konteksten

Forskningsgruppen - som er tverrfaglig -  fokuserer på normative, prosessuelle og institusjonelle aspekter ved implementering av menneskerettighetene i væpnede konflikter og kriser, samt loven om fred og sikkerhet. 

Forskningsgruppens fokusområder inkluderer også ulike menneskerettighetsutfordringer i post-konfliktsituasjoner og i overgangssamfunn. Disse forskningsområdene blir tilnærmet fra juridiske, etisk-filosofiske og sosio-politiske perspektiver.

Situasjoner som involverer bruk av makt i varierende grad og som er utsatt for forskjellige lover og regler strekker seg fra interne forstyrrelser og spenninger, for eksempel opprør, isolerte og sporadiske voldshandlinger eller andre handlinger av lignende art, høy intensiv ikke-internasjonal konflikt eller internasjonal væpnet konflikt.

 Siden 1945 har det vært mer enn 100 væpnede konflikter i ulike deler av verden. Disse væpnede konfliktene har resultert i forbrytelser karakterisert som massevold og som har ført til at millioner av mennesker har mistet livene sine. Disse væpnede konfliktene har også ført til alvorlige humanitære kriser som en konsekvens av massiv forflytning av mennesker, trusler mot og brudd på internasjonal fred og sikkerhet og enorme utfordringer knyttet til oppbygging av samfunn preget av konflikt og ødeleggelse.

Ekstraterritoriell anvendelse av menneskerettighetene, samt anvendelsen av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i væpnede konfliktsituasjoner har til hensikt å utvide vår forståelse av lover knyttet til internasjonalt ansvar for statlige og ikke-statlige væpnede grupper.

I de senere årene har filosofiske diskusjoner om moral i krig sett fremveksten av en viktig revisjonistiske bevegelse som stiller spørsmålstegn ved tradisjonelle antagelser i teorier om rettferdig krig. Et eksempel er moralsk likhet mellom stridende og immunitet til sivile. Denne revisjonistiske trenden utvider gapet mellom moral i krig og folkeretten, og fokuserer dermed på viktige spørsmål om forholdet mellom krigens moralitet og humanitærrett.

Arbeidsmetoder

Forskergruppens overordnede ambisjon er å tilby et åpent forum for å diskutere banebrytende forskning og for å være et samlingspunkt for de som arbeider med å utvikle individuelle eller felles forskningsprosjekter. For dette formål  skal gruppen holde regelmessige møter, tilrettelegge for presentasjoner blant medlemmer eller gjester om en rekke emner innenfor gruppens tematiske omfang.

Dessuten planlegger gruppen å organisere konferanser og andre faglige arrangementer som for eksempel seminarer, gjesteforelesninger, boklanseringer osv.

Samarbeid

Denne forskningsgruppen arbeider tett knyttet opp mot forskningsgrupper og sentre ved det juridiske fakultet, herunder Norsk senter for menneskerettigheter, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og PluriCourts. Gruppen ønsker også et nært samarbeid med eksterne Oslo-baserte forskningsinstitusjoner slik som NUPI, PRIO, NMF, Norges Røde Kors, Flyktninghjelpen og International Law Association – Nordic Branch.

Forskningsgruppen er åpen for å utforske former for faglig samarbeid med andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner om temaer av felles interesse.

Aktuelle forskningstemaer 

  • Menneskerettigheter og global rettferdighet
  • Bakenforliggende årsaker til væpnede konflikter, konfliktforebygging og tiltak for å håndtere kjønnsbasert vold
  • Forholdet mellom internasjonale menneskerettigheter, humanitærrett og internasjonal strafferett; beskyttelse av personer og gjenstander i henhold til humanitærrett og oppreisning for alvorlige brudd på menneskerettighetene og humanitærrett.
  • Privatisering av krig og loven om internasjonalt ansvar
  • Droner, autonome våpen, og andre nye militære teknologier;
  • Internasjonal strafferett og menneskerettighetsbeskyttelse
  • Tolkning, utvikling og håndheving av menneskerettighetene og humanitærrett av internasjonale straffedomstoler og regionale domstoler
  • Menneskerettighetene i forbindelse med nødssituasjoner (opprør og interne forstyrrelser);
  • Fredsoperasjoner og humanitære operasjoner av FN og regionale organisasjoner;
  • Institusjonelle og andre aspekter ved doktrinen om ansvaret for å beskytte
  • Overgangsrettferdighet og samfunnsmessige endringsprosesser i post-konflikt samfunn;
  • Humanisme, humanitær bistand og konfliktløsning;
  • Rettspluralisme og tradisjonelle former for konfliktløsning og ansvarlighet;
  • Rollen til aktiv medborgerskap og deltakelse i samfunnstransformasjonsprosesser i post-konflikt samfunn;
  • Nasjonal implementering av internasjonale menneskerettigheter og humanitærrett;
  • Terrorbekjempelse, forebygging av radikalisering og menneskerettigheter.

Kombinere banebrytende forskning og utdanning

Norsk senter for menneskerettigheter tilbyr et to-årig masterprogram i menneskerettigheter med mange kurs som er relevante for denne forskningsgruppen. Det finnes flere relevante kurs som tilbys ved ulike avdelinger ved Det juridiske fakultet. Noen av forskerne i denne forskningsgruppen underviser ved følgende kurs:  

  • JUS5730/JUR1730 - International Humanitarian Law (The Law of Armed Conflict);
  • HUMR5132 - Human Rights Law in Context;
  • JUS5134 - The Right to Peace;
  • JUS5570 - International Criminal Law;
  • JUS5503 - Human Rights and Counter-Terrorism: Striking a Balance?;
  • HUMR5502 - Dealing with Diversity: Human Rights Approaches to Ethnic Conflict;
  • KRIM4956 - International Criminal Justice and Mass Violence;
  • RSOS4951 - Legal Mobilization and Grassroots Organizing for Social Justice;
  • RSOS2950 - Torture, Surveillance and Rights;
  • ISSJF4711 - Human Rights (UiO International Summer School).
Publisert 18. apr. 2017 10:16 - Sist endret 24. okt. 2022 13:46