Miljøkvalitetsnormer for vannmiljøet og regulering av naturinngrep (avsluttet)

Prosjektet gjelder gjennomføringen av EUs vannrammedirektiv i norsk rett og den betydningen det får blant annet for anvendelse av forurensnings- og vassdragslovgivningen. Direktivets reguleringsmetode gjennom miljøkvalitetsmål er et forholdsvis nytt og uprøvd virkemiddel i norsk rett, som i prinsippet skal bidra til større grad av konsistent miljøvernarbeid.

Bakgrunn

EUs vannrammedirektiv av 2000 (EØS-direktiv 2000/60) oppstiller ambisiøse miljømål for vannforekomsters miljøtilstand. Utgangspunktet etter direktivet er at alle vannforekomster skal oppnå minst «god kjemisk og økologisk» tilstand innen 15 år, samtidig som miljøtilstanden skal beskyttes mot ytterligere forringelse. Vanndirektivet introduserer, gjennom disse miljømålene, en reguleringsteknikk som har blitt lite brukt i norsk miljø- og naturressurslovgivning – såkalte «miljøkvalitetsnormer». Miljøkvalitetsnormer er en reguleringsteknikk som fokuserer på resultatet i miljøet, men som ikke direkte regulerer virksomhet og aktivitet (i privat regi) som påvirker miljøtilstanden.

Det norske regelverket for vannforvaltning er fragmentert og sektorisert, og kjennetegnes med at forvaltningen ofte er gitt omfattende vurderingsfrihet med hensyn til om miljøskadelig virksomhet skal aksepteres. Vanndirektivet er implementert i norsk rett ved vannforskriften av 2006 – en sektorovergripende forskrift hjemlet i plan- og bygningsloven, forurensningsloven og vannressursloven. Vannforskriftens miljøkvalitetsnormer retter seg mot den offentlige forvaltning, og det er forutsatt at hjemmelsgrunnlaget for å gripe inn overfor både eksisterende og ny virksomhet er tilstrekkelig for å sikre oppfyllelse av miljømålene.

Mål

Avhandlingen søker å besvare to hovedspørsmål;

1) om, og på hvilken måte, vannforskriftens miljøkvalitetsnormer setter rammer for utøvelse av offentlig myndighet i enkeltsaker,

2) om hjemmelsgrunnlaget overfor private rettssubjekter faktisk er tilstrekkelig for å sikre at vannforskriftens miljømål oppfylles.

De problemstillinger avhandlingen søker å besvare, vil belyse prinsipielle spørsmål knyttet til valg av reguleringsteknikker i miljøretten, samt hvordan ulike typer rettslige reguleringsformer virker i møte med hverandre.

 

 

Publisert 19. aug. 2013 11:57 - Sist endret 3. apr. 2019 13:00