Vilkår for offentlighet. Om endringer i lovens status og transformasjonen av det offentlige rom i Danmark-Norge 1730-1760

Jakob Maliks (NTNU) innleder om eneveldets kommunikative system og dets forandring med opplysningstidens offentlighetsideal.

 

Kort tid etter innføringen av eneveldet i 1660 ble en samlet revisjon av lovene påbegynt. I 1683/87 blir Danske og Norske Lov rettskraftige. I loven lå det bestemmelser som gjennom praksis kom til å danne et funksjonelt todelt kommunikativt system mellom konge og undersåtter: Kongen befaler i offentlighet – undersåttene fremfører sine klager og bønner (supplikker) i skjul. De to delene av dette vertikale kommunikative systemet var strengt atskilt: Kritikk, og i særdeleshet kritikk av loven, var synonymt med å forgripe seg mot kongens lov. Ved midten av 1700-tallet begynte imidlertid dette systemet å gå i oppløsning som følge av at det offentlige roms ensidig representative karakter opphørte og kritikk ble tillatt.

Foredraget skisserer grunntrekkene i dette kommunikative systemets struktur og funksjonsmåte, og drøfter forbindelsen mellom arbeidet med en revisjon av Danske og Norske Lov og at en offentlig kritikk av (deler av) loven ble mulig. Avslutningsvis vil Maliks drøfte hvordan en slik kritikk på et strukturelt nivå virket destabiliserende på eneveldets kommunikative system og dermed undergravende for den eneveldige styreform som sådan.

 

Påmelding til Margrethe Østbø: margrethe.ostbo@jus.uio.no.

 

Velkommen!

Publisert 5. aug. 2014 13:08 - Sist endret 8. sep. 2014 10:43