Forfatningsteori møter 1814

3. bind i serien Oslo Studies in Legal History.

Av Dag Michalsen (red.).

Publisert i

Oslo: Akademisk publisering, 2008

Kjøp boken.

Sammendrag

Boken innholder nye bidrag til forståelsen av forholdet mellom internasjonal forfatningsteori og utformingen av Grunnloven på Eidsvoll i 1814. Blant temaene er næringsfrihet, kantiansk forfatningstenkning, de sentrale grunnlovsutkastene og de før-konstitusjonelle forutsetninger for prøvingsretten.

Gjennom seks kapitler drøftes de forfatningsteoretiske og ideologiske forutsetningene for sentrale sider ved Grunnloven forstått som en moderne forfatning mot slutten av den revolusjonære forfatningsepoken (1776–1815): Næringsfrihetens rolle i 1814-grunnloven (Ola Mestad), Immanuel Kants betydning for utformingen av det moderne forfatningsbegrepet (Geir Heivoll), senopplysningens debatter om forholdet mellom forfatning og kodifikasjon (Dag Michalsen), den forfatningshistoriske plassering av Nicolai Wergelands grunnlovsutkast (Eirik Holmøyvik), de før-konstitusjonelle forutsetningene for den norske prøvingsretten (Jørn Øyrehagen Sunde) og det radikale reformforslaget til en ny domstolsordning i Adler og Falsens grunnlovsutkast (Astrup Hjort). Samlet kaster dette nytt lys over den forfatningsteoretiske bakgrunn for Grunnloven.

Av Dag Michalsen (red.)
Publisert 24. mars 2014 14:50 - Sist endret 9. nov. 2017 10:55