Fra kronikken i Dagbladet:
"Det er ingen enkel løsning på hvordan vi kan avgjøre en persons seksuelle orientering, men vi er nødt til å bli bedre.
Like før Pride-feiringen gikk av stabelen i Oslo, varslet organisasjonen Skeiv Verden om at Norge deporterer homofile asylsøkere til land hvor de forfølges og drepes. Bakgrunnen var en ung asylsøker som ikke ble ansett for å være homofil av UDI og UNE.
Denne uka meldte Dagsavisen om at fem asylsøkere som hadde fått avslag på asylsøknader begrunnet deres i seksuell orientering, har fått innvilget oppholdstillatelser i andre vestlige land. Eksemplene illustrerer vanskelighetene som oppstår når UDI og UNE skal ta stilling til om en asylsøker faktisk er lesbisk, homofil eller bifil.
I min masteroppgave har jeg undersøkt hvordan norske utlendingsmyndigheter gjennomfører denne vurderingen i en studie av 187 asylvedtak. Gjennomgangen viste at det som er avgjørende er om asylsøkeren ble ansett for å være «tilstrekkelig reflektert» om sin «erkjennelsesprosess» som lesbisk, homofil eller bifil. Hva slags refleksjoner utlendingsmyndighetene er ute etter eller hvilken erkjennelsesprosess det forventes at man har gått igjennom sies det imidlertid lite om i vedtakene".
Les hele kronikken på Dagbladets nettside.
Les også det skriftlige spørsmålet fra Kirsti Bergstø (SV) til justis- og beredskapsministeren, besvart i Stortingets spørretime 4. juli, 2017. Spørsmålet og svaret refererer til masteroppgaven til Gustavsson, som omhandler hvordan norske utlendingsmyndigheter vurderer asylsøkeres seksuelle orientering.
Forskningsassistent Andrea Gustafsson Grønningsæter er tilknyttet forskergruppen Velferd, rettigheter og diskriminering (VERDI) og prosjektet Kjønnsidentitet og seksuell orientering i internasjonal og nasjonal rett, begge ved Institutt for Offentlig rett.