Bærekraft som ny UiO-strategi?

Dersom UiOs nye strategi skal ha bærekraft som en del av strategiens overordnede ramme, trengs det mer enn henvisning til FNs bærekraftsmål, skriver Uniforum-skribent, professor Beate Sjåfjell og stipendiat Hanna Ahlström ved Det juridiske fakultet.

KLARERE ANALYTISK TILNÆRMING: Som ledende europeisk forskningsuniversitet bør UiO kunne utforme en bærekraftstrategi som har en klarere analytiske tilnærming enn den lineære opplistingen av bærekraftmålene, skriver professor Beate Sjåfjell og stipendiat Hanna Ahlstrøm ved Det juridiske fakultet, UiO.

Foto: Colourbox.com

FNs bærekraftsmål, som nær sagt alle verdens land har sluttet seg til, har gitt et nytt driv i debatten om hvordan vi kan oppnå en bærekraftig utvikling. Vår rektor, som ønsker at «forskning og utdanning knyttes tettere sammen og settes i en større samfunnsramme», omtaler bærekraftsmålene som en del av denne større samfunnsrammen, og understreker forventningene til universitetene som del av det internasjonale partnerskapet for bærekraftig utvikling.

UiO arbeider med forskning som er relevant for alle aspekter av FNs bærekraftsmål, inkludert menneskerettigheter, naturvitenskap, politikk, rettsvitenskap, økonomi, og sosiologi. Som ledende europeisk forskningsuniversitet bør UiO kunne utforme en bærekraftstrategi som har en klarere analytiske tilnærming enn den lineære opplistingen av bærekraftmålene. Utgangspunktet bør være en erkjennelse av at oppnåelsen av målene om å sikre menneskerettigheter og andre grunnleggende sosiale kriterier for gode liv for enkeltmennesker, og det økonomiske grunnlaget som det krever, avhenger av at vi sikrer forutsetningene for stabile livsforhold for mennesker på planeten.

Planetens tålegrenser som ramme

Fire av de hittil identifiserte ni tålegrensene er nå overskredet

Den banebrytende forskningen om planetens tålegrenser (Rockström et al 2009; Steffen et al 2015) presenterer et rammeverk for en analytisk tilnærming til FNs bærekraftmål. Konseptet planetens tålegrenser identifiserer ni globale prosesser relatert til forandringer i miljøet, som drives av menneskelig aktivitet. Disse ni prosessene regulerer hele jordsystemets stabilitet og resiliens (enkelt sagt: motstandsdyktighet) og samspillet som skjer mellom jord, hav, atmosfære og biologisk mangfold. Disse skaper til sammen forutsetninger for at jorden skal fortsette å være et trygt oppholdssted.

Fire av de hittil identifiserte ni tålegrensene er nå overskredet: klima, tap av biologisk mangfold, endret arealutnyttelse, og forandrede biogeokjemiske strømmer av nitrogen og fosfor.

 

Figur 1. Planetens tålegrenser. Kilde: Steffen et al. (2015).

Klima og tap av naturmangfold er såkalte kjernegrenser. Om en av disse tålegrensene overskrides risikerer det alene å drive jordsystemet inn i en ny tilstand, med potensielt katastrofale følger. Enhver overskridelse av planetens tålegrenser innebærer imidlertid stor risiko for dagens og fremtidens samfunn.

Planetens tålegrenser som ramme for bærekraftarbeidet betyr ikke at det settes opp statiske eller eksakte grenser for hva som kan utnyttes av hver naturressurs. Derimot utrykker de sikkerhetsmarginer basert på komplekse grenseverdier som er integrert i prosesser på både regionalt og globalt nivå, og understreker viktigheten av det miljørettslige føre-var-prinsippet.

Planetens tålegrenser setter kun den ytre rammen for bærekraftarbeidet. Vår tids store utfordring er hvordan vi kan sikre det sosiale livsgrunnlaget for mennesker overalt nå og i fremtiden, samtidig som vi holder oss innenfor planetens tålegrenser. Dette dreier seg om å sikre menneskerettigheter og andre grunnleggende sosiale kriterier for det gode liv, slik at vi oppnår et trygt og rettferdig handlingsrom for menneskeheten (Leach, Raworth og Rockström, 2013)

 

Figur 2. Et trygt og rettferdig handlingsrom for menneskeheten. Kilde: Raworth (2017).

Planetens tålegrenser setter en ytre ramme som samfunnet må holde seg innenfor

Dette gir grunnlaget for en mer systemisk tilnærming til bærekraftmålene som overordnet ramme. Planetens tålegrenser setter en ytre ramme som samfunnet må holde seg innenfor, dersom planeten skal fortsette å være et levelig og trygt sted for menneskeheten. Og samtidig må de grunnleggende sosiale kriteriene for det gode liv – det fungerende samfunn – sette rammen innenfor dette for all økonomisk aktivitet.

Hva betyr det for forskning og undervisning?

Et universitet med bærekraft som en del av sin overordnede strategi må sørge for en forskningsbasert integrering av bærekraftmålene i all aktivitet.  I illustrasjonen av den analytiske tilnærmingen til FNs bærekraftsmål (figur 3) er passende nok bærekraftmål nr. 17, om partnerskap, plassert helt øverst. Det stiller krav til nye typer samarbeid, på tvers av akademiske skillelinjer, og mellom akademia og samfunn. Akademia har et ansvar for å delta aktivt i dette arbeidet, i samfunnsdebatten, og legge til rette for at våre studenter får den nødvendige helhetlige kompetansen til selv å bidra i fremtiden.

Figur 3. En forskningsbasert tilnærming til FNs bærekraftsmål. Kilde: Azote Images for Stockholm Resilience Centre

For forskningen innebærer dette krav til tverrfaglighet, og nye og mer systemiske tilnærminger til forskningsspørsmål. Vi bør bidra til å analysere forutsetningene for og videreutvikle den forskningsbaserte tilnærmingen til FNs bærekraftsmål, og til gjennomføringen av målene globalt, nasjonalt og lokalt. Det innebærer ikke bare å reflektere kritisk om hva det betyr for egne fagområder. Det betyr at vi må samles om forskningspørsmålene som bør arbeides med i et interdisiplinært miljø. Strategisk og institusjonelt må det legges til rette for at slik forskning er mulig, samtidig som UiO som forskningsinstitusjon selvfølgelig også fortsatt skal ha rom for både grunnforskning og anvendt forskning innenfor andre og monodisiplinære forskningsområder.

Kunnskapen om at det finnes grenser er ikke nye, og den voksende erkjennelsen av hvor mye press vi legger på disse grensene har lange røtter tilbake i historien. Anerkjennelsen av og viljen til å implementere denne kunnskapen internasjonalt, europeisk og i en rekke land og blant private aktører, den er derimot relativt ny. Og veldig gledelig. Det betyr ikke at jobben blir enkel. Men det gir større håp om at det er mulig.

Det er en rekke gode miljøer og spennende samarbeidsprosjekt ved UiO. Det rektoratet nå bør gjøre er å sørge for at UiOs nye bærekraftstrategi trekker på kunnskapen i forskningsfronten om hva bærekraft betyr og hva vi må gjøre for oppnå bærekraft. Slik kan også den nye strategien sette en best mulig ramme for mer forskning, undervisning og formidling, hvor UiO som institusjon og vi som forsker ved UiO sammen kan oppfylle vår samfunnsrolle.

En utvidet tekst om FNs bærekraftsmål, planetens tålegrenser og det sosiale grunnlaget er tilgjengelig på nettsidene til forskergruppen Selskaper, markeder og bærekraft.


(Kronikken er publisert i Uniforum 19. april 2018.)

Publisert 24. apr. 2018 16:07 - Sist endret 2. juli 2018 10:23