Trumps forretningsdrift skal nå gås etter i sømmene

Donald Trump må utlevere selvangivelsen sin. USAs tidligere president er ikke immun mot kriminaletterforskning. Dette sier professor dr. juris Geir Stenseth i en kronikk i Dagens Næringsliv.

Bildet kan inneholde: bygninger, mennesker, flagg

Donald Trump holder tale rett før stormingen av Kongressen 6. januar. Trump ble ikke dømt for riksrett, men nå står han foran nye runder i rettsapparatet. (Foto: Brendan Smialowski / AFP/NTB)

USAs høyesterett ga mandag endelig svar på spørsmålet om Donald Trump må utlevere skattedokumentene sine. Saken gjelder den delstatsetterforskningen som pågår på Manhattan under ledelse av Cyrus R. Vance jr. (for øvrig sønnen til den Cyrus R. Vance som var utenriksminister under Jimmy Carter). Etterforskningen knytter seg til «hysjpenger» som Trump skal ha betalt til to kvinnebekjentskaper. Men den har nå fått et bredere nedslagsfelt, der Trumps forretningsdrift i New York gås etter i sømmene, inkludert spørsmål om skatteunndragelser og bank- og forsikringsbedrageri, med potensielt alvorlige straffe- og sivilrettslige konsekvenser.

Cyrus R. Vance jr. har ønsket seg tilgang til Trumps skatte- og regnskapsdokumentasjon fra ti år tilbake i tid. Denne dokumentasjonen befinner seg hos Trumps regskapsførerfirma Mazars USA. Etter at de lavere domstolene hadde pålagt Trump å gi påtalemyndigheten innsyn i bevismaterialet, gikk Trumps advokater til Høyesterett for å få stoppet effektueringen. Men det sa Høyesterett mandag nei til, med én enkel setning, uten begrunnelse.

For begrunnelsen kom allerede i sommer, mens Trump fortsatt satt i presidentstolen. Da var saken for første gang oppe for Høyesterett – med prinsippspørsmålet – om presidenten står over loven – i fokus. Samtlige ni dommere var enige om at ingen, ikke engang presidenten, står over den helt alminnelige plikten enhver borger har til å overlevere bevis som påtalemyndigheten krever i en strafferettslig etterforskning.

Grunnen til den nye runden i rettsapparatet, var at Høyesterett ga Donald Trump muligheten til å angripe bevisutleveringen på andre måter under New Yorks deltstatslovgivning, uavhengig av at han tapte prinsippspørsmålet om presidentimmunitet. Sluttstrek ble altså satt mandag, men resten av saken kan ta sin tid. Per nå står etterforskningen under såkalt storjurybehandling, og skatte- og regnskapsdokumentene vil inntil videre være underlagt konfidensialitet hos påtalemyndigheten og storjuryen. Men mye av materialet er allerede kjent gjennom en artikkelserie The New York Times har publisert om Trumps selvangivelser – ja, denne publiseringen var faktisk en del av argumentasjonen for at innsyn i den skatte- og regnskapsdokumentasjon som befinner seg hos Mazars USA, ikke representerer noen uforholdsmessig byrde for Trump.

USAs president er altså ikke immun mot kriminaletterforskning, og etter avgangen er Trump i den videre straffeprosessen å betrakte som en alminnelig borger.Hva som hadde skjedd dersom etterforskningen hadde ledet til tiltale mens Trump fortsatt satt i Det hvite hus, er en annen sak. Hadde saken fra Manhattan vært etterforsket på føderalt nivå, ville Justisdepartementets retningslinjer satt en effektiv stopper for å tiltale den sittende presidenten.

Om disse retningslinjene skulle endres, er det fortsatt et åpent spørsmål om en president kan tiltales i føderale saker. Ett syn er at en sittende president kan tiltales for alvorlige lovbrudd som ikke knytter seg til presidentens offisielle plikter, nettopp under maksimen om at ingen står over loven. Trump har på sin side hele tiden hevdet at presidenten etter konstitusjonen har ubetinget myndighet og instruksjonsrett over hele den utøvende makt, derunder påtalemyndigheten (den såkalte «unitary executive theory», popularisert i filmen Vice, om visepresident Dick Cheney). I så fall ville problemet bare hatt teoretisk interesse, siden presidenten uansett kunne få siste ord i påtalespørsmål.

Problemstillingen er fortsatt høyaktuell. Joe Biden har gjort det klart at han vil gjøre påtalemyndigheten uavhengig igjen, og det hele kom raskt opp i mandagens senatshøring av Merrick Garland, som er nominert til føderal riksadvokat («Attorney General»). Et av de første spørsmålene han fikk, var hvordan han ville stille seg til en etterforskning av president Bidens sønn, Hunter Biden. Garland svarte at Joe Biden ikke bare offentlig – men også privat overfor ham – har bedyret at riksadvokaten under Bidens presidenskap skal ha full uavhengighet i påtalesaker, og at dette var en forutsetning for Garland for å ta jobben.

Hva som ville skjedd om Cyrus R. Vance Jr. hadde rukket å tiltale Trump for delstatsdomstolene i New York før Trump gikk av, får vi aldri vite. Ja, om Vance i det hele tatt får muligheten til å sluttføre etterforskningen, er det åpent spørsmål. Som «Manhattan District Attorney» er han snart på valg, og skal etter sigende ikke ha organisert noen valgkamp ennå. Kanskje den siste høyesterettsavgjørelsen får fart i sakene?


Kronikken er publisert i  Dagens Næringsliv, 23. februar 2021.

Innholdet i kronikken gir uttrykk for kronikk-forfatterens egne meninger.

Geir Stenseth er professor ved Institutt for privatrett.

Publisert 26. feb. 2021 16:15 - Sist endret 17. mars 2021 11:12