English version of this page

Digital disputas: Fra årsak til ansvar. En analyse av erstatningsrettens årsakskrav i historisk, komparativt og teoretisk perspektiv

Master i rettsvitenskap Johannes Hygen Meyer ved Institutt for privatrett vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d : Fra årsak til ansvar. En analyse av erstatningsrettens årsakskrav i historisk, komparativt og teoretisk perspektiv

Bildet kan inneholde: klær, briller, briller, visjon omsorg, leppe.

Johannes Hygen Meyer

Foto: Stiann Bredesen

Det vil kun være mulig å delta på disputasen via Zoom grunnet dagens smittesituasjon. 

Delta på både prøveforelesning og disputas her (åpner kl. 10:15 den 12. februar 2021)

Du kan laste ned zoom eller bruke nettleseren din.

Digital versjon av avhandlingen kan bestilles hos: k.h.paulsen@jus.uio.no

Informasjon om prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor Margrethe Buskerud Christoffersen, Universitetet i Oslo (leder)
  • Professor Andreas Bloch Ehlers, Københavns universitet (1. opponent)
  • Lagdommer dr. juris Bjarte Askeland, Gulating lagmannsrett (2. opponent)

Leder av disputas

Dekan Ragnhild Helene Hennum 

Veiledere

  • Professor Alf Petter Høgberg, Universitetet i Oslo
  • Professor Mads Andenæs, Universitetet i Oslo

Sammendrag 

Avhandlingens emne
For å idømme erstatning må det være årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlag og økonomisk tap. Hva dette innebærer blir typisk definert gjennom ulike lærer eller teorier i norsk erstatningsrett. Det synes imidlertid å være iboende begrensninger i hvor godt et generelt og abstrakt krav til årsakssammenheng lar seg definere på en autoritativ måte, med et klart rettslig innhold. 

I praksis kan anvendelsen av årsakskravet heller fortone seg som en metode, det vil si som en måte dommeren resonnerer på for å komme frem til et resultat i saken. For å anskueliggjøre dette, presenterer avhandlingen erstatningsrettens årsakskrav i historisk, komparativt og teoretisk perspektiv. 

Historiske og komparative perspektiver 
Den historiske delen dekker årsakskravets idéhistoriske opprinnelse, dets utvikling i tysk rettsvitenskap på 1800-tallet og videreutviklingen av dette frem til dagens norske erstatningsrett. Denne delen inneholder også et kapittel om den historiske utviklingen av årsakskravet i common law-landene England (og Wales) og USA.

Den komparative delen presenterer formuleringen av årsakskravet i Danmark, Sverige, Tyskland, Frankrike, Belgia, England (og Wales) og USA, så vel som i overnasjonale europeiske regler og transnasjonale europeiske modellover.

Sammen viser de historiske og komparative delene at det ikke er opplagt at det finnes en tradisjonell måte å formulere årsakskravet på, og at det er stort rom for å reflektere mer allment over hva et krav om årsakssammenheng i erstatningsretten innebærer.

Teoretiske perspektiver
Den teoretiske delen av avhandlingen presenterer en analyse og kritikk av erstatningsrettens årsakskrav. I denne delen argumenteres det for at årsakskravet vedrører spørsmål om metode. Kjernen i begrepet årsakssammenheng er årsaksforklaringen, det vil si oppgaven med å anvende kunnskap og forestillingsevne for å trekke en slutning om årsakssammenheng i en begivenhetsrekke. Årsaksforklaringen kan ses som et svar på et hvorfor-spørsmål. Dette bør holdes atskilt fra ansvarsspørsmålet – det vil si spørsmålet om ansvar skal ilegges eller ikke, gitt at det foreligger forårsakelse av skade og/eller tap.

Videre viser avhandlingen at det er nødvendig å skille mellom påstander om årsakssammenheng i aktuelle begivenhetsforløp og kontrafaktiske hypoteser, og mellom ulike typer kontrafaktiske hypoteser. Endelig viser den hvordan det er grunn til å stille seg kritisk overfor muligheten til å angi karakteristikker over årsakssammenhengen eller årsaksfaktorer, gjennom uttrykk som 'påregnelighet', 'nærhet' og 'vesentlighet' og deres nytte som rekvisitter for å trekke erstatningsansvarets grense.

Samlet viser avhandlingen viser at anvendelsen av årsakskravet byr på en rekke utfordringer. Det bør imidlertid fortsatt fastholdes som selvstendig rettslig vilkår. Dets vide anvendelsesområde sikrer erstatningsretten en plass i førstelinjen overfor nye eller uregulerte risikoer i samfunnet. 
 


 

Publisert 20. jan. 2021 15:33 - Sist endret 11. feb. 2021 11:15