English version of this page

Disputas: Aksjeklasser: Adgangen til å regulere aksjeeiers rettigheter og forpliktelser i aksjeklasser

Master i rettsvitenskap Erlend Eriksen Gjein ved Instiututt for privatrett vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d: Aksjeklasser: Adgangen til å regulere aksjeeiers rettigheter og forpliktelser i aksjeklasser  

Erlend Eriksen Gjein

Foto: UiO

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor Tarjei Bekkedal, Universitetet i Oslo (leder)
  • Høyesterettsdommer Jan Schans Christensen, Højesteret, København
  • Professor Hanne Søndergaard Birkmose, Aarhus BSS, Juridisk Institut

Leder av disputas

Prodekan Alf Petter Høgberg

Veiledere

  • Professor Mads Andenæs
  • Professor Margrethe B. Christoffersen

Sammendrag

Aksjeklasser: et A-lag og et B-lag?

Innledning

Aksjeklasser er et vedtektsfestet verktøy aksjeeierne i et aksjeselskap kan benytte for å fordele forpliktelser eller rettigheter ulikt mellom seg. Bruk av aksjeklasser utgjør et brudd på likhetsprinsippet som gjelder i aksjeselskapsretten.

Hovedfunn

Hva er formålet med aksjeklasser?

Aksjeklasser kan benyttes for å fordele ulike organisatoriske rettigheter, økonomiske rettigheter eller disposisjonsrettigheter mellom forskjellige klasser av aksjer. Avhandlingen viser (i) at formålene som ligger til grunn for behovet for aksjeklasser kan være svært forskjellige og (ii) muligheten til å skille ulike rettigheter mellom aksjer i ulike klasser medfører omfattende og varige endringer på aksjelovenes normalordning, selskapets organisering og forholdet mellom aksjeeierne. Som en følge av dette inneholder aksjelovene og annen regulering ulike begrensninger for hvor store inngrep som tillates i aksjenes rettigheter.

Hvilke hensyn taler for og imot at lovgivningen åpner for bruk av aksjeklasser med ulike rettigheter?

De hensynene som taler sterkest for selskapenes mulighet til å vedtektsfeste aksjeklasser er avtalefrihet og fleksibilitet til å innrette selskapet slik aksjeeierne ønsker. Hensynene som taler for begrensninger i lovverket er knyttet til minoritetsvern, økonomisk utvikling i selskapet eller styringsmuligheter i selskapet. Kravet om vedtektsfesting og de særskilte flertallskravene i aksjelovene er de fremste mekanismene for å beskytte minoritetsaksjeeierne mot endringer i aksjenes rettigheter som ikke forelå fra stiftelsestidspunktet. Andre begrensninger finnes i aksjelovene, verdipapirhandelloven og børsens regelverk.

Er dagens regulering tilstrekkelig på dette området?

Virkningene på aksjene og aksjeeierne, samt de ulike hensynene som ligger til grunn for de ulike modellene, er langt mer komplekse og omfattende enn det lovgiver drøfter i forarbeidene til de ulike aksjelovene. De ulike hensynene og rettsvirkningene er i stor grad ikke behandlet av lovgiver eller reflektert i bestemmelsene i gjeldende lov. Det konkluderes allikevel ikke med at dagens lovgivning er utilstrekkelig. De identifiserte hensynene som taler for ytterligere begrensning av aksjeeiernes adgang til å vedtektsfeste ulike rettigheter og forpliktelser mellom forskjellige klasser av aksjer er ikke av en slik vekt at de kan forsvare ytterligere begrensninger i lovgivningen.
 


 

Publisert 5. nov. 2019 13:59 - Sist endret 5. nov. 2019 14:38