Disputas: Det offentligrettslige erstatningsansvar

Siv.øk. NHH, cand oecon og cand jur. Gøril Bjerkan ved Institutt for privatrett vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d: Det offentligrettslige erstatningsansvar - virkeområde og ansvarsnorm. Basert på en presisering av offentlig servicevirksomhet og myndighetsutøvelse

Bildet kan inneholde: halskjede, hår, ansikt, hake, øyenbryn.

Gøril Bjerkan

Foto: Torstein Ihle - Kirkens Bymisjon

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor Trine-Lise Wilhelmsen, Universitetet i Oslo (leder)
  • Professor Henrik Lando, Copenhagen Business School
  • Førsteamanuensis Markus Hoel Lie, Universitetet i Tromsø

Leder av disputas

Instituttleder Johan Asland

Veiledere

  • Professor Erling Hjelmeng
  • Professor Hans Petter Graver

Sammendrag

Hva er egentlig offentlig virksomhet – og hva innebærer det for erstatningsansvaret?

Avhandlingens tema er det offentligrettslige erstatningsansvaret. Det er det offentliges plikt til å yte erstatning dersom feil ved offentlig virksomhet påfører noen et økonomisk tap. Feil kan være at en advokatbevilling urettmessig er fratatt noen eller at noen har fått tillatelse til å bygge i et område hvor det viser seg å være høyere risiko for ras og skred enn antatt. Advokaten taper inntekter når han ikke får praktisere som advokat og husets verdi vil reduseres som følge av at området er rasfarlig.

Rettslig utgangspunkt
Erstatningsansvaret for offentlig virksomhet reguleres av det alminnelige arbeidsgiveransvaret i skadeserstatningsloven § 2-1, og det er et vilkår at arbeidstaker har vært uaktsom i sin utførelse av arbeidet. Selv om lovreguleringen er lik for offentlige og private arbeidsgivere, regnes det offentligrettslige erstatningsansvaret tradisjonelt som et spesialemne i erstatningsretten. Historisk har spørsmålet om ansvarsgrunnlaget er uaktsomhet eller objektivt for feil ved myndighetsutøvelse vært mye drøftet i juridisk teori. Det har også vært heftig diskutert hvorvidt ansvarsgrunnlaget for offentlig servicevirksomhet er mildere, det vil si at det aksepteres mer feil før det offentlige kommer i ansvar.

Avhandlingens perspektiv – hva er offentlig virksomhet
Avhandlingen tar som utgangspunkt at særskilte ansvarsregler for det offentlige må være begrunnet i særskilte egenskaper ved offentlig virksomhet. Dette er avhandlingens valgte perspektiv. Perspektivet kan til dels forankres i forarbeidene til skadeserstatningsloven. Ekte offentlig virksomhet benevnes offentlig kjernevirksomhet og avgrenses mot privatøkonomisk virksomhet. Offentlig kjernevirksomhet er slik virksomhet i et samfunn som bare det offentlige påtar seg å gjøre. Det er virksomhet som løser oppgaver som ikke ivaretas av markedet, privatsfæren eller sivilsamfunnet. Det er virksomhet som påvirker samfunnets inntektsfordeling og innbyggernes tilgang til fellesgoder, som regulerer eksterne virkninger og markeder med ufullkommen konkurranse.

Former for offentlig kjernevirksomhet
Offentlig virksomhet kan dermed inndeles i virksomhet som er tjenesteytende overfor skadelidte, virksomhet som er myndighetsutøvelse overfor skadelidte eller en kombinasjon. Avhandlingen drøfter hva som er myndighetsutøvelse i erstatningsrettslig forstand. Det er virksomhet som gjør et materielt inngrep overfor skadelidte. Eksempler er inndragning av advokatbevilling, forbud mot å bygge på egen eiendom, plikt til å motta undervisning, tvangsmessig vask på sykehjem eller tilbakeholdelse i psykisk helsevern. Et vedtak som innvilger borgeren en omsøkt tillatelse eller tildeler ham et gode er imidlertid ikke myndighetsutøvelse i erstatningsrettslig forstand, selv om det er vedtak etter forvaltningsloven. Eksempler er tillatelse til å bygge i rasutsatt område eller tillatelse til import av fiskeyngel.

Samfunnsutvikling
Mye av offentlig virksomhet som er tjenesteytende kan - og er - i dag ofte produsert av private. Det vil si at tjenestene ikke lenger produseres i et offentlig rettssubjekt, men i et privat rettssubjekt på oppdrag fra det offentlige. Det offentlige betaler fremdeles for tjenesten og bestemmer dens innhold og kvalitet og hvem som skal få nyte godt av den. Eksempler er helse- og omsorgstjenester, barnevern og barnehager. Det egentlig offentlige ved tjenesteytende virksomhet kan derfor være begrenset til å forsyne tjenesten til borgerne. Denne utviklingen reiser spørsmål om ansvarsvurderingen for slik virksomhet bør knyttes til innholdet i forsyningsansvaret og ikke arbeidstakerens adferd.

Avhandlingens funn
I avhandlingen analyseres rettspraksis med hensyn på hvordan arten av den offentlige virksomhet - om den er tjenesteytende eller myndighetsutøvelse overfor skadelidte - har påvirket ansvarsnormen som retten har lagt til grunn.  Analysen viser at for feil ved offentlig virksomhet som er myndighetsutøvelse er ansvaret strengt – men ikke objektivt - og avhenger av arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er for skadelidte.

For offentlig virksomhet som er rent tjenesteytende overfor skadelidte er retten mer tilbakeholden med å pålegge ansvar for det offentlige. Dette utgangspunkt modifiseres dersom tjenesten er pliktig å benytte, som for eksempel grunnskoleopplæring, eller dersom skadelidte er spesielt sårbar og avhengig av den offentlige tjenesten.

Bidrag
Avhandlingens bidrag er å hente frem betegnelsen «offentlig virksomhet av offentlig karakter» fra forarbeidene til skadeserstatningsloven. Dette perspektivet rendyrkes ved å presisere innholdet i offentlig kjernevirksomhet, som kategoriseres i enten myndighetsutøvelse i erstatningsrettslig forstand eller offentlig servicevirksomhet. Ambisjonen er at denne presisering og re-systematisering har bidratt til at rettspraksis om det offentliges ansvar for sin offentlige virksomhet kan fremstilles som mer internt konsistent.


 

Publisert 19. des. 2018 15:27 - Sist endret 11. mai 2023 09:56