English version of this page

Disputas: Det sammensatte konsernet - analyse av EUs svar på skjulte kontroll-strukturer

Master i rettsvitenskap Linn Cecilie Anker-Sørensen ved Institutt for Privatrett vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d: Det sammensatte konsernet - analyse av EUs svar på skjulte kontroll-strukturer

Original tittel: The Multifaceted Corporate Group. Testing EU’s response to hidden control structures

Disputasen vil foregå på engelsk

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor Ola Mestad, Universitetet i Oslo (leder)
  • Professor Dirk Andreas Zetzsche, Universitetet i Luxembourg (1. opponent)
  • Dr Georgina Tsagas, Universitetet i Bristol (2. opponent)

Leder av disputas

Instituttleder John Asland

Veiledere

  • Professor Beate Sjåfjell
  • Professor II Jay Cullen

Sammendrag

Spenningsforholdet mellom juss og praksis

I avhandlingen problematiseres det aksjeselskapsrettslige konsernbegrepet. Som utgangspunkt anses et konsern som en sammenslutning av enkeltstående selskaper hvor et selskap er underlagt et annet selskaps bestemmende innflytelse. Til tross for at konsern har vært den foretrukne måten å strukturere kommersiell økonomisk aktivitet på siden 1930-tallet, har konsernets egenskaper vært lite diskutert i akademisk literatur. Kun et fåtall land i verden har innført særskilte regler for konsern - nettopp ut ifra tanken om at konsernet kan reduseres til en vurdering av de deltakende selskapene i strukturen. I praksis er imidlertid et konsern ofte drevet som en økonomisk enhet hvor samspillet og dynamikken mellom de deltakende selskapene er det som gir et konserns kjennetegn og særegenhet.

Konsernets kjennetegn

I avhandling drøftes konsernets tre sentrale kjennetegn; deltakende foretak, bestemmende innflytelse/kontroll og interne styringsmekanismer. Avhandlingen bidrar til å systematisere et konserns kjennetegn og ulike alternativer innenfor hver kategori.

Transparente kontrollstrukturer

For å illustrere betydningen av hvordan konsernbegrepet forstås, foretar jeg en analyse av EU-rettens krav til flaggeplikt av aksjebeholding i børsnoterte selskap. Det aktuelle direktivet og de aktuelle bestemmelsene er valgt ut ifra at disse ble revidert i 2013 som et svar på muligheten til å holde posisjoner i børsnoterte selskaper uten at de var gjenstand for meldeplikt. Man stod dermed overfor en situasjon hvor kontroll-posisjoner ikke var identifiserbare for finansmarkedet, og heller ikke inntatt i det konsoliderte regnskapet. I avhandlingen vurderer jeg om utvidelsen av flaggeplikt for derivater og andre finansielle instrument med tilsvarende økonomisk effekt som aksjeinnhav, på konsernnivå, vil avhjelpe muligheten for å holde posisjoner i et børsnotert selskap uten å vise det. Alternativt står vi overfor den samme rettstilstanden som før 2013-revideringene grunnet nye kontroll-mekanismer innen for eksempel blokkjedeteknologi og såkalt 'ikke-økonomisk' kontraktuell kontroll.

 

Publisert 20. aug. 2019 14:08 - Sist endret 20. sep. 2019 13:49