Disputas: Beskyttelse av arbeidstakeren i internasjonal privatrett

Cand. jur Marie Nesvik ved institutt for privatrett vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d: Beskyttelse av arbeidstakeren i internasjonal privatrett

Marie Nesvik

Foto: Kjerand Nesvik

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor Berte-Elen Konow, Universitetet i Bergen (leder)
  • Professor Peter Arnt Nielsen, Copenhagen Business School (1. opponent)
  • Professor emeritus Michael Bogdan, Lunds Universitet (2. opponent)

Leder av disputas

Prodekan Alf Petter Høgberg

Veiledere

Sammendrag

Avhandlingens tema og forskningsspørsmål
Temaet for avhandlingen er jurisdiksjon og lovvalg i saker om individuelle arbeidsavtaler. Mens jurisdiksjon dreier seg om hvilket lands domstoler som har domsmyndighet, gjelder lovvalg hvilket lands rett som får anvendelse. Disse spørsmålene aktualiseres når arbeidsavtalen har tilknytning til flere land, for eksempel ved at arbeidstakeren og arbeidsgiveren har bosted i ulike land eller ved at arbeidet foregår i et annet land enn det landet hvor partene hører hjemme. Det kan også tenkes at selve arbeidet blir utført i flere forskjellige land, noe som typisk kan være tilfellet innenfor den internasjonale transportsektoren.

I internasjonal privatrett, akkurat som i intern materiell rett, er saker om arbeidsavtaler i stor grad regulert av særlige regler som skiller seg fra de reglene som gjelder for avtaler ellers. For eksempel er hovedregelen om at partene selv kan velge verneting og bakgrunnsrett betydelig begrenset på arbeidsrettsområdet. I avhandlingen har jeg undersøkt hva slike særregler på området går ut på. I tillegg har jeg vurdert om reglene, slik de er blitt utlagt, er egnet til å ivareta hensynet til beskyttelse av arbeidstakeren som den antatt svakere parten i avtaleforholdet.

Avhandlingens hovedfunn
Avhandlingen viser at det hersker en ikke ubetydelig usikkerhet knyttet til tolkningen av flere av reglene. Særlig på lovvalgsområdet, hvor det er få lovfestede regler i norsk rett, er rettstilstanden uklar og vanskelig tilgjengelig.

Videre viser utlegningen av reglene at det internasjonal-privatrettslige regelverket i varierende grad er egnet til å ivareta hensynet til beskyttelse av arbeidstakeren. Samlet sett er hovedinntrykket at hensynet til arbeidstakeren er ivaretatt på en systematisk måte i den europeiske internasjonale privatretten, som delvis er gjennomført i norsk rett. Når det gjelder den delen av regelverket som ikke har bakgrunn i EU-retten, er inntrykket et annet. Hvorvidt arbeidstakeren er beskyttet eller ikke, virker flere steder som ganske tilfeldig. Andre steder har man uttrykkelig tatt avstand fra konkrete løsninger til beskyttelse av arbeidstakeren, noe som fremstår som overraskende i lys av vår lange tradisjon for å ivareta arbeidstakerens interesser innenfor rammen av materiell rett.

 

 

Publisert 22. aug. 2018 14:13 - Sist endret 29. aug. 2018 15:31