Midtveisevaluering - Aksjeklasser: Regulering, bruk og konsekvenser

Midtveisevaluering for stipendiat Erlend Eriksen Gjein, Institutt for privatrett, der han vil presenterer sitt doktorgradsprosjekt.

Kommentator, veiledere og tekst

  Kommentator: Jan Schans Christensen, Høyesterettsdommer, København

Veileder: Professor Mads Andenæs, Institutt for privatrett, UiO
Biveileder: Førsteamanuensis Margrethe Buskerud Christoffersen, Institutt for privatrett, UiO

Professor og nestleder ved Institutt for privatrett John Asland, vil lede midtveisevalueringen.

Disposisjon - kontakt Erlend Eriksen Gjein.
 

Sammendrag

Aksjeklasser: Regulering, bruk og konsekvenser

Likhetsprinsippet er et av hovedprinsippene i aksjeselskapsretten og kommer til utrykk eksplisitt og implisitt i flere bestemmelser i den norske aksjelovgivningen.[1] Likhetsprinsippet tar utgangspunkt i at alle aksjer har lik rett i selskapet, og at aksjene skal likebehandles. Aksjelovgivningen inneholder spesialbestemmelser som gir adgang til å fravike likhetsprinsippet enten i enkelttilfeller. I tillegg åpner aksjelovgivningen for å fravike likhetsprinsippet på en mer permanent basis i selskapsstrukturen gjennom vedtektsbestemmelser som regulerer aksjonærenes rettsstilling i forhold til selskapet. Det er i hovedsak to vedtektsreguleringer som kan benyttes til dette formål; personklausuler[2] og aksjeklasser. Det er aksjeklasser, den rettslige reguleringen av aksjeklasser, begrensninger i bruken, konsekvenser av bruken og den faktiske bruken av aksjeklasser i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som er tema for denne avhandlingen.

Muligheten for selskapet til å fravike likhetsprinsippet ved bruk av aksjeklasser har eksistert i Norge siden den første aksjeloven i 1910, og eksisterer i de fleste andre jurisdiksjoner hvor aksjeselskaper benyttes. Bruk av aksjeklasser i noterte og unoterte foretak reiser en rekke problemstillinger vedrørende hovedprinsipper i aksjeselskapsretten som likhetsprinsippet, minoritetsbeskyttelse og kreditorvern så vel som mer spesifikke problemstillinger vedrørende verdiutvikling av selskapene, markedseffektivitet og eierstyring. Bruken av aksjeklasser reiser også EU-rettslige spørsmål som har kommet til syne gjennom debatten om selskapsrettslig harmonisering i Europa, for eksempel spørsmål rundt fri bevegelse av kapital.[3]

Forskningsprosjektet søker å analysere lovreglene og begrensningene som gjelder for bruk av aksjeklasser, så vel som den faktiske bruken, formålene med bruken og konsekvensene bruken av aksjeklasser har for ulike aktører.

Avhandlingens første del vil inneholde en rettsdogmatisk undersøkelse av eksisterende regelverk som får innvirkning på aksjeselskapers anvendelse av aksjeklasser under norsk rett. Det vil også trekkes paralleller til utenlandsk rett, spesielt svensk rett hvor reguleringene i stor grad er sammenfallende med norsk rett, men hvor bruken av aksjeklasser er betydelig mer utbredt. Debatten rundt bruk av aksjeklasser har ofte vært fokusert rundt bruken av stemmerettsbegrensninger.[4] Anglo-amerikansk rett vil også kunne gi nyttige perspektiver da aksjeklasser er gjenstand for stor debatt, spesielt i USA. Aksjeselskapsretten i alle jurisdiksjoner har noen felles særtrekk,[5] og det rettsammenliknende aspektet vil kunne gi nyttige bidrag til tolkningsspørsmål under norsk rett og til forståelsen av bruken av aksjeklasser i praksis.[6] Det naturlige utgangspunktet for en rettsdogmatisk undersøkelse av aksjeklasseinstituttet vil således være den aksjerettslige reguleringen. Det foreligger ingen samlet rettsdogmatisk undersøkelse av aksjeklasser i Norge tidligere, og store deler av forskningen som foreligger fra andre land er utført av økonomer eller med et rettsøkonomisk perspektiv. I tillegg vil andre deler av lovgivningen kunne inneholde bestemmelser som får virkning for bruken av aksjeklasser i aksjeselskaper. Verdipapirhandelloven, internt regelverk på børsene og corporate governance-anbefalinger kan inneholde bestemmelser som får stor betydning på børsnoterte foretaks mulighet til å organisere selskapet med en aksjeklassestruktur.  

Avhandlingens andre del vil fokusere på det materielle aspektet ved bruk av aksjeklasser. Det vil hovedsakelig si de ulike formålene selskapet eller aksjonærer vektlegger ved bruken av aksjeklasser, og de forskjellige rettslige og praktiske mulighetene organisering ved bruk av aksjeklasser åpner for. Avhandlingen søker å systematisere de ulike formålene ved bruken av aksjeklasser ved å knytte formålene til de ulike rettigheter og plikter som man tradisjonelt tilordner aksjen som egenkapitalinstrument. Aksjeselskapenes formål med bruken av aksjeklassestrukturer vil bli analysert i detalj i av-handlingens andre del, mens den tredje delen vil hovedsakelig forsøke å systematisere bruken av aksjeklasser i praksis fordelt på de forskjellige kategoriene av aksjeklasser som benytter aksjeklasser, deres formål med bruken og hvordan bruken manifesterer seg i praksis.

Avhandlingens fjerde del vil analysere fordelene og ulempene ved bruken av aksjeklasser knyttet til de ulike identifiserte formålene. Analysen vil søke å fremstille påvirkningen av de forskjellige interessentene i selskapet (majoritetseiere, minoritetseiere, kreditorer og fremtidige aksjeeiere). En av forskningstesene i avhandlingene er at fordeler ved bruk av aksjeklasse-instituttet for én interessent, vil manifestere seg som en ulempe for en annen interessent.

Den siste delen av avhandlingen vil inneholde en vurdering av de forskjellige konklusjonene fra de andre delene av avhandlingen for å vurdere hvorvidt norsk lovgivning bør inneholde restriksjoner på bruken av aksjeklasser. Utgangspunktet for vurderingen er en tese om at norsk lovgivning i stor grad er fleksibel, og inneholder store begrensninger for selskapers mulighet til å benytte en aksjeklassestruktur i organiseringen av sin virksomhet.

 

[1] For eksempel asl./asal. §§ 4-1 og 5-28

[2] Se asl./asal. § 4-18. For en behandling av personklausuler vises det til Bråthen, T. (1996). Personklausuler i Aksjeselskaper. Oslo: Ad Notam Gyldendal A/S.

[3] Se Andenas, M., & Wooldridge, F. (2009). European Comparative Company Law. Cambridge: Cambridge University Press

[4] Se for eksempel Schans Christensen, J. (2014). Kapitalselskaber : Aktie- og anpartsselskabsret (4. udg. ed.). København: Karnov Group side 177-186 vedrørende debatten i Danmark og Skog, R. (2004). Takeover Directive, the Breakthrough Rule and the Swedish System of Dual Class Common Stock, The. European Business Law Review 15(6), 1439-1452 for betraktninger om Sverige

[5] Kraakman, R. et al. (2009). The Anatomy of Corporate Law: A comparative and functional approach (2nd ed.). Oxford: Oxford University Press.

[6] Se for eksempel Siems, M., & Cabrelli, D. (2013). Comparative Company Law : A Case-Based Approach. Oxford: Hart.

 

 

Publisert 12. juni 2017 09:28 - Sist endret 4. jan. 2024 11:29