CompLex
CompLex inneholder arbeider i møtet mellom jus og IKT. I serien publiseres studentavhandlinger, utredninger, konferansebidrag med mer, i første rekke av personer med tilknytning til Senter for rettsinformatikk.
Arbeidene vil gjelde områder som styring av Internett (Internet Governance), medierett, elektronisk forvaltning, personvern, elektronisk marked, IT-kontrakter og rettslige informasjonssystemer. Temaene er ofte knyttet til nye IKT-relaterte spørsmål med stor rettslig og politisk relevans.
Serien startet i 1981, og det har blitt utgitt mer enn 200 titler siden den gang.
- Om kravet til at informasjonssamfunnstjenesten må være tilbudt "directly" til et barn.
Med EUs vedtakelse av personvernforordningen ble barns personopplysningsvern for første gang eksplisitt regulert i det EU-rettslige regelverket. Gjennom inkorporasjonen i personopplysningsloven ble dette gjeldende norsk rett.
2019-01, Baran Farsijani
The rights and freedoms protected under EU data protection law apply to individuals whose personal data are processed. Obligations and liabilities are imposed on the person or entity that processes the individuals’ personal data. The extent of such obligations will vary depending on whether the body is considered a controller or a processor.
2018-04, Andreas G. Meyer
Det norske systemet for elektrisitetsforsyning gjennomgår i disse dager store endringer, i form av introduksjon av «smarte strømmålere» og «Elhub». Det nye systemet vil innhente og behandle informasjon om strømforbruk og forbruksmønstre fra den enkelte strømmåler.
2018-03, Ida Collett Sælør
Denne oppgaven tar for seg spørsmål knyttet til teknisk og språklig kvalitet i lovgivningen. Hovedfokuset har vært å belyse to forskningsspørsmål. Det første forskningsspørsmålet dreier seg om hvilke krav som stilles til utarbeidelsen og utformingen til lover. Det andre forskningsspørsmålet jeg har forsøkt å svare på, gjelder departementenes sikring av teknisk og språklig kvalitet i lovgivningen
2018-02, Ida Marie Vangen
Formålet med litteraturstudien er å gi en systematisk og oversiktlig gjennomgang av faglitteratur for å identifisere ulike typer anvendelser av maskinlæring innen det juridiske feltet. Studien omfatter altså ikke rettsdogmatiske og rettspolitiske drøftelser mv. av maskinlæring, men er begrenset til kartlegging av anvendelser slik situasjonen var ved årsskriftet 2017/2018.
2018-01, Kjetil Løyland