Marianne Henriksen fra Skatteetaten forteller om arbeidet med helhetlig ID-forvaltning og arbeidet med å etablere status UNIK i Folkeregisteret.
Det norske samfunnet benytter Fødsels og d-nummer benyttes i nært sagt alle prosesser og tjenester for å identifisere personer i det norske samfunnet, både fysisk og digitalt.
Det er lagt til grunn en forutsetning og et overordnet mål at én person bare skal ha ett fødselsnummer eller ett d-nummer. Det er også viktig å vite at den som benytter det norske ID-nummeret, faktisk er den rette eier av det fødsels eller d-nummeret han presenterer og personen må ha mulighet til å dokumentere dette på en troverdig måte. Tilliten til forvaltningen i både offentlig og privat sektor bygger på denne forutsetningen. Når den svikter, når vi ser at en person kan ha flere identiteter i Folkeregisteret eller vi ser at en annen person stjeler en annens identitet må vi tenke nytt.
Ny Folkeregisterlov § 3-2 gir mulighet til å synliggjøre hvor sikker en identitet er ved å synliggjøre hvorvidt det er gjort en ID-kontroll eller ikke opp mot det norske ID-nummeret. Bestemmelsen gir også mulighet til å etablere en kvalitetsindikator UNIK, som bygger på en biometrisk kontroll av om en person kun har en etablert identitet i Folkeregisteret. Ved å ta opp biometri i justissektoren og samtidig gjennomføre et "en til mange søk" kan man låse en person til en identitet og etablere en unik identitet i Norge . Biometrien skal ikke inn i Folkeregisteret, men vi ønsker å registrere resultatet av den kontrollen av biometriske date som gjøres i justissektoren.
Zoomlink vil bli sendt alle påmeldte i god tid før onsdagslunsjen.