Fysisk nærhet er ikke nok
Professor Katja Franko ved Universitetet i Oslo og professor Helene Gundhus ved Politihøgskolen har intervjuet norske politibetjenter som har deltatt i operasjoner i regi av Frontex, EU sitt grensekontrollbyrå. Bakgrunnen for forskningsprosjektet var å få vite mer om politikultur i transnasjonalt politiarbeid.
- En vanlig oppfatning er at det finnes kun én politikultur som er felles for alle politifolk, at politibetjenter deler ett sett med normer, verdier og idealer som eksisterer på tvers av landegrenser, forteller Gundhus. Men da våre informanter beskrev opplevelsen av å arbeide i Frontex, fortalte de derimot om en følelse av avstand til vertslandet og en opplevelse av kulturkræsj mellom forskjellige politikulturer.
For at samarbeidet skulle fungere best mulig, var politibetjentene avhengige av at alle hadde en felles forståelse av arbeidsoppgavene og politi-identiteten. Dette var ikke alltid tilfelle.
Motivasjonen for flere av de norske politibetjentene som har deltatt i Frontex-operasjoner har vært å heve standarden på politiarbeidet som gjøres ved Europas grenser og å bedre forholdene til migrantene som oppholder seg i områdene. De opplevde at det å arbeide i Frontex-operasjoner gjorde det mulig å «være der det skjer», å knytte kontakter og å skape uformelle nettverk med utenlandske kollegaer som de kunne ta i bruk når de dro tilbake til Norge.
Denne motivasjonen ble ikke alltid delt av deres politikollegaer fra Øst- og Sør-Europa. Disse deltok ofte i Frontex-operasjoner fordi de hadde blitt beordret dit, eller fordi politietaten i hjemlandet deres manglet ressurser. I stedet for at samarbeidet skapte større nærhet, førte det til at informantene til Franko og Gundhus følte et behov for å distansere seg fra politibetjenter som hadde en mer brutal væremåte overfor migrantene. Samtidig uttrykte de forståelse for hvorfor disse politibetjentene oppførte seg som de gjorde:
“… jeg tror den viktigste egenskapen du kan ha når du reiser ut, i tillegg til den faglige kompetansen: å ha evnen til å sette deg selv i situasjonen til kollegaene dine her. Jeg tror at det gjelder alle operasjoner, uavhengig av hvor du er i verden, enten det er Frontex eller andre internasjonale operasjoner, Haiti eller hvor som helst. Dette styrker båndet mellom oss, å være i stand til å si «Det du gjør er ikke bra, men jeg forstår hvorfor du gjør det».
Trivest best som kriminalitetsbekjempere
- En annen utfordring informantene våre fortalte om var forholdet deres til vertslandene som hadde ansvaret for selve grensekontrolloperasjonen, forteller Franko.
I utgangspunktet hadde ikke politibetjentene politimyndighet i landet de arbeidet i, og det var vertslandet som bestemte hvor aktivt gjestene kunne delta i kontrollarbeidet. Dette førte til situasjoner der politibetjentene ikke fikk gjøre noen ting, men også situasjoner der de deltok i kontrollarbeidet i større grad enn de egentlig hadde lov til.
Politibetjentene trivdes best når de kunne være aktive, og særlig hvis arbeidet innebar kriminalitetsbekjempende oppgaver som å lete etter falske ID-papirer eller å pågripe smuglere. De opplevde det som meningsløst å måtte stå og observere at andre gjorde jobben, men sa også at de som gjester måtte være ydmyke overfor vertslandet og deres ønsker og behov.
Troverdige migranter på grensen
For folk flest er begrepet godt politiarbeid knyttet til nærhet – både at politiet er synlig tilstede i et lokalmiljø, men også at de har en kulturell nærhet til befolkningen. En slik nærhet forsvinner i stor grad i transnasjonalt politiarbeid, noe Frontex er et eksempel på, sier Franko. Både språklig og kulturelt er det stor avstand både mellom politiansatte fra ulike land, og mellom politibetjentene og migrantene de skal kontrollere. Samtidig kan denne språklige og kulturelle ulikheten føre til en større forståelse for andres situasjon. Politibetjentene som Franko og Gundhus intervjuet fortalte at de fikk en bedre forståelse av migrantene sin situasjon når de møtte dem under grensekontrollarbeidet ved Europas yttergrenser enn de gjorde når de håndterte migranter hjemme i Norge. De oppfattet informasjonen de fikk fra migrantene på grensen som ferskere og mer autentisk, og dermed også mer troverdig enn informasjonen de fikk fra migranter i Norge.
- Ledelsen i Frontex forsøker å skape en felles europeisk grensekontrollkultur, der respekt for menneskerettigheter er et kjernebegrep. På tross av dette er det lite som tyder på at det eksisterer en slik enhetlig felleskultur blant dem som driver grensekontrollen, avslutter Gundhus. Det transnasjonale politiarbeidet minner i dag mer om et lappeteppe enn om en samstemt organisasjon.