Datainnsamling i seks land i Latin-Amerika

Sveinung Sandberg og hans kollegaer forsker på familiens, sysselsettingens, kulturens og statens rolle i kriminelle livsløp i et forskningsprosjekt. 18 forskere gjennomfører 900 intervjuer av innsatte i Mexico, Brasil, Honduras, Argentina, Chile og Colombia.

Uteområde inne i et fengsel med oppmerkede tennisbaner på bakken og fotballmål. Flere fanger i ulike aktiviteter.

Fengsel i Chile med gateaktig atmosfære med musikk fra høyttalere, fotballkamper, trening, turgåing og roping. – De danner fengselssamfunn som ikke er så forskjellig fra livet på utsiden, forklarer Sandberg. Foto: Privat.

Kriminaliteten i Latin-Amerika har økt kraftig de siste to tiårene. Årsaken er vekst i og brutalisering av narkotikahandel, økning i kriminelle gjenger, fattigdom, redusert tillit til myndighetene som mislykkes i å kontrollere territorier og tilby grunnleggende velferdsgoder. Med forskningsprosjektet «Kriminalitet i Latin-Amerika» (CRIMLA) forsøker professor Sveinung Sandberg og hans kollegaer å forstå familiens, sysselsettingens, kulturens og statens rolle i kriminelle livsløp. 

– Vi ser spesielt på hvordan statens rolle, men også kultur, religion, familie og arbeidsliv spiller inn på kriminelle karrierer. Forholdene i fengsel samt det sosiale livet der er også viktig i prosjektet. Prosjektet er forankret i både life-course criminology og narrativ kriminologi (lenke) og kombinerer et fokus på livsløp med en interesse for hvordan disse formidles og bidrar til å skape identiteter gjennom individuelle livshistorier, forklarer Sandberg.

Banebrytende forskning på kriminalitet i Latin-Amerika

I 2010 gjennomførte professor Sveinung Sandberg et forskningsprosjekt hvor han intervjuet innsatte i Norge med fokus på de innsattes livshistorier. Senere jobbet han i Mexico sammen med lokale forskere på et studie av innsatte mødre (lenke) og fedre  (lenke)Forskningen ga mersmak og er den direkte foranledningen til forskningsprosjektet CRIMLA. 

– Vi ønsket å gjøre dette i større skala i flere forskjellige land – og med et langt bredere fokus, uttaler Sandberg. 

Flere fanger som er samlet i fellesarealene i et treetasjes fengsel. I bakgrunnen ser man mye tøy og private eiendeler som er hengt opp til tørk i alle etasjene.
Fengsel i Colombia. Fengslene i alle landene var ofte overfylte og preget av korrupsjon og dårlige sanitære forhold, men det var også et intenst sosialt og økonomisk liv. Mange innsatte drev med spill, sport, diskusjoner, og hadde vennskap og kjærlighetsliv. Det var også små bedrifter som solgte mat og andre nødvendigheter. Foto: Privat.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd på programmet for banebrytende forskning der formålet er fornyelse og utvikling i forskningen som kan bidra til å flytte den internasjonale forskningsfronten. 

– Da vi søkte om midler var det mange som anbefalte å lage en kobling til Norge. De mente det kunne være strategisk og gjøre det enklere å få støtte. Problemet var at det var vanskelig å finne naturlige eller hensiktsmessige måter å gjøre det på. I denne regionen er kriminalitet det desidert største sikkerhetsmessige, økonomiske og politiske problemet. Samtidig er det forsket veldig lite på kriminalitet i Latin-Amerika, i hvert fall med primærdata som intervjuer. Vi mente derfor det var god nok grunn til å få støtte uten kobling til kriminalitet i Norge. Heldigvis var Forskningsrådet enig i det, forteller Sandberg.

Fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi er det tre forskere som jobber på dette prosjektet. I tillegg til Sandberg deltar også forsker David Rodrigues Goyes og postdoktor Martín Hernán Di Marco.

Innsattes livshistorier

Prosjektet samarbeider med universitetet UNAM i Mexico og til sammen er 18 forskere involvert. Forskerne skal gjennomføre 300 intervjuer med fengselsinnsatte og alle deltakerne skal intervjues tre ganger. Det blir 900 intervjuer totalt. 

– Dette gjør vi for å skape tillit, kontinuitet i relasjonen mellom deltakere og intervjuere og få med alle detaljer og nyanser fra livshistoriene deres, utdyper Sandberg.

En betingtrapp som går rundt en søyle hvor kantene er dekorert med ulike malerier av blomster, planter, vektskåler, fengselsrom, skrift og hender.
Kunst laget av meksikanske innsatte. Fangene fikk en rute hver med frihet til å gjøre hva de ville på disse veggmaleriene. I intervjuer med de innsatte var det tydelig at maleriene forteller historier som er viktige for dem. Foto: Privat.

Sandberg og kollegaene er godt i gang med feltarbeidene og funnene så langt er interessante. Prosjektet varer i fire år, men Sandberg regner med å få data som forskerne kan jobbe med lenge etter dette også. Størrelsen på dette kvalitative datasettet og omfanget av prosjektet er helt unikt i en latinamerikansk sammenheng. 

– For det første er vi imponert over tilliten vi får av de innsatte. De forteller virkelig om alt og intervjuene er fulle av følelser, men også humor og fortellinger om hverdagslivet i fengselet. Ofte er det tragiske livsskjebner, fattigdom, tidlig marginalisering, rusproblemer, korrupte og underfinansierte fengsel og samfunn i oppløsning, men samtidig ser vi overlevelsesstrategier, glimt av livsmot og forsøk på å finne en vei ut av håpløsheten. Vi vil være avhengig av å jobbe med en rekke ekspert og forskere, i en årrekke, for å kunne publisere godt på de forskjellige temaene fra intervjuene, forteller Sandberg.

Inngangspartiet til et fengsel med høye gjerder og piggtråd.
Sett utenfra er fengsler overraskende like i hele verden til tross for store ulikheter mellom samfunnene. Foto: Privat.

Se også:

Kontaktinformasjon:

Av Maud Hol
Publisert 19. aug. 2022 14:54 - Sist endret 9. sep. 2022 12:56