Lager vi sammen et trygt Oslo?

Samarbeider politi og Oslo kommune godt nok? Ny forskning viser forskjeller mellom hvordan samarbeidet for å forebygge rusmisbruk og kriminalitet foregår lokalt i Oslo.

Ser ryggen til en kvinne som står på en vei. Bakgrunnen viser bygårder i gult, rødt og hvitt.

Professor Helene Gundhus mener det er viktig å styrke ungdommenes stemmer i SaLTo samarbeidet. Foto: Øyvind Markussen / NTB creative

Forskerne Helene Gundhus og Martin Nøkleberg ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi og forskerne Stian Lid og Evelyn Dyb ved OsloMet har på oppdrag fra Oslo kommune analysert SaLTo samarbeidet.

Forkortelsen SaLTo står for «Sammen Lager vi et Trygt Oslo» som er et tverrfaglig og tverrsektoriell samarbeid mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge i aldersgruppen 12 til 22 år. Etter 2011, er det også særskilt fokus på hatkriminalitet, og voldelig ekstremisme i de samme gruppene i Oslo.

Dette er en Oslo-variant av den nasjonale samarbeidsmodellen «Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak» (SLT) som siden 1990-tallet har vært sentral i arbeidet med å koordinere kunnskap og ressurser mellom politi, kommune, men også til tider aktører fra næringsliv og frivillige organisasjoner. En av målsetningene er å samordne tiltak slik at en unngår at ressurser og tjenester ikke finner hverandre.  Modellen er tredelt som består av et styre med øverste ledelse i politi og kommune, et arbeidsutvalg bredt sammensatt med representanter fra som oftest politi, skole, barnevern og kultursektoren – samt et utføringsnivå. I tillegg er det en som har rollen som SaLTo-koordinator. 

– Det er en og kompleks samarbeidsmodell, som dekker flere nivåer – styrende, koordinerende og utøvende – som finnes både på sentralt, lokalt og regionalt nivå i Oslo, forteller Gundhus.

– Dette var også noe vi merket da vi satte i gang med evalueringen, kompleks modell med flere nivåer og en rekke deltakere.

Formålet med evalueringen har vært å belyse organiseringen av trepartssamarbeidet (bydel, skole og politi) som SaLTo-modellen utgjør, og undersøke forutsetninger for å skape et velfungerende tverretatlig- og faglig samarbeid. Det er selve samarbeidsmodellen og dens organisering, samt aktørenes opplevelser av deltakelse i modellen som har vært i fokus.

Viktig med informasjonsflyt, men ulikt engasjement og tilbud til barn og unge

– SaLTo er et komplisert system med mange aktører og nivåer. Formålet med evalueringen har vært å belyse organiseringen av trepartssamarbeidet (bydel, skole og politi) som SaLTo-modellen utgjør, og undersøke forutsetninger for å skape et velfungerende tverretatlig- og faglig samarbeid, forteller Gundhus.

– Vi har i vår studie sett nærmere på fire bydeler: Alna, Grünerløkka, Søndre Nordstrand og Vestre Aker, forteller Gundhus. De intervjuede SaLTO-deltagerne vurderte det som spesielt viktig å synliggjøre hva de ulike tjenestene kan tilby for å forebygge rus og kriminalitet. Det er en generell opplevelse om at samarbeidet styrker den felles innsatsen i det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet rettet mot barn og unge. Spesielt regionsamarbeid mellom bydeler på styringsnivå omtales av mange som en suksess på flere plan, som også det koordinerende nivået og samhandlingsmøtene kan trekke veksler på. 

Bildet kan inneholde: skulder, smil, erme, stående, flash fotografering.
 Professor Helene Gundhus. Foto: UiO.

– Det vi har funnet ut er at SaLTo i seg selv ikke får til bedre tjenester, men det er avhengig av hvilke ressurser som allerede eksisterer i kommunen. Et sentralt funn er også at både forståelsen for og eierskapsfølelsen til SaLTo-modellen blant flere av aktørene, spesielt de som deltar på koordinerende og utøvende nivå, er varierende og i mange tilfeller lav. Blant annet viser det seg at muligheten SaLTO-koordinatoren har til å jobbe og påvirke er veldig avhengig av hvor i systemet hen er plassert.

Det kom også fram at tilbudet som ble gitt i de ulike bydelene varierte i stor grad.

– På den ene siden så kanskje bør, og må det være forskjeller da utfordringene er ulike i bydelene, sier Gundhus. På den annen side kan det også være problematiske sider ved forskjeller gitt i tilbudet til barn og unge. Da både for barn og unge, men og for de som jobber med SaLTo i bydelene. Selv om det ses på som en styrke at samarbeidsmodellen gir rom for fleksibilitet kommer det også frem av undersøkelsen at det er konsensus blant SaLTo-koordinatorene at en ønsker en større strukturell likhet på tvers av bydelene.

Arbeidet med SaLTo-rapporten
Alle forskere har vært involvert i datainnsamling og bidratt inn i skriving av de ulike delene av rapporten. Nøkleberg skrevet på alle kapitlene bortsett fra delkapittel 4.1 og 4.3. Nøkleberg hatt ansvar for datainnsamlingen i casestudiene av Bydel Vestre Aker og Bydel Grünerløkka, samt intervju av SaLTo-koordinatorer, medlemmer av sekretariatet, og utvikling av spørreundersøkelsen og analyse. Lid og Dyb har gjort casestudiene av Bydel Alna og Bydel Søndre Nordstrand, inkludert intervju med politiet Enhet Øst. Gundhus har hatt ansvar for å intervjue representanter fra politiet sentralt og Enhet Sentrum og Enhet Vest. Gundhus og Nøkleberg har i fellesskap skrevet casebeskrivelsene til Vestre Aker og Grünerløkka. Gundhus har i tillegg skrevet kapittel 4.5, bidratt med tekst til kapittel 5 og kapittel 7 og kommentert hele rapporten.

Fungerer SaLTo etter hensikten?

– Det er viktig å understreke at det vi ser på er hvordan samarbeidet er organisert, forteller Gundhus. Det vi ikke har sett på er om de ulike tiltakene virker forebyggende for ungdomskriminalitet. Det finnes lite forskning på om SaLTo har noen effekt på omfanget av ungdomskriminaliteten. Dette henger nok til dels sammen med at hva som spiller en rolle i kriminalitetsforebygging er vanskelig å måle, mener Gundhus.

– Det vi fant var at det var politiet som i veldig stor grad var den som stod for informasjon om kriminalitet og rusbruk blant barn og unge, og det åpner opp for spørsmål om hva slags forståelse er det egentlig Oslo kommune får av ungdomskriminaliteten i bydelene. Ofte var det politiet selv som måtte minne om at det er viktig å innhente informasjon fra andre kilder enn politiregistre for å skaffe et mer nyansert bilde av problemene.

– Det mange av våre informanter trakk fram som en positiv effekt var at de mente et tettere samarbeid var med på å gi mange unge en mer meningsfull hverdag, som for eksempel tiltak som å skaffe sommerjobber i stedet for at de går og henger.

De fant også ut at det var ofte ulike forventninger hos politiet og kommunen. For eksempel opplevde politiet at møtene var mest nyttig når det ble delt informasjon om personer og ved avdekking av forhold for å ta beslutninger, enn som en arena for informasjonsdeling.

Lager vi sammen et trygt Oslo?

– I vår studie, så som i tidligere forskning på SaLTo, har det vært hovedsakelig fokus på profesjonelle aktører og hvordan de opplever samarbeidet. Det som trengs, og vil være interessant å se nærmere på er hvordan barn og unge opplever det, mener Gundhus. Jeg mener at det er viktig å styrke ungdommenes stemmer i SaLTo samarbeidet.

– Barn og ungdom kan i enda mindre grad bli sett på som bærere av risikofaktorer må gjøres noe med. Det er viktig å huske på at de også er sårbare og anerkjenne dem som ressurser i arbeidet med nettopp å lage et trygt Oslo for alle, avslutter Gundhus.

 

Av Per Jørgen Ystehede
Publisert 2. sep. 2022 15:19 - Sist endret 12. sep. 2022 21:06