English version of this page

Disputas: Kritisk kunnskap: Meningsdannelse og beslutningsprosesser ved politiets operasjonssentral

Master i kriminologi Jenny Maria Lundgaard vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d: Kritisk kunnskap: Meningsdannelse og beslutningsprosesser ved politiets operasjonssentral

Bildet kan inneholde: hår, eyewear, briller, hake, smil.

Jenny Maria Lundgaard

Foto: UiO/ Rabe

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor emeritus Liv Finstad, Universitetet i Oslo (leder)
  • Adjunkt Kira Vrist Rønn, Danske Professionshøjskoler (1. opponent)
  • Professor Aksel Tjora, NTNU (2. opponent)

Leder av disputas

Dekan Dag Michalsen

Veiledere

  • Professor Heidi Mork Lomell
  • ProfessorHelene O. I. Gundhus

Sammendrag

Når en operatør ved politiets operasjonssentral besvarer en nødtelefon vil innholdet i meldingen som mottas kunne variere fra det helt bagatellmessige til det alvorlige og tidskritiske. Operasjonssentralen mottar, fortolker og vurderer alle meldingene den får, den beslutter om det trengs politiinnsats, og den koordinerer og leder denne innsatsen. Avhandlingen ser på hva det er som former og betinger det som skjer på sentralen – hvordan struktureres arbeidet ved en virksomhet som skal håndtere det som i sin natur er uforutsigbart, usikkert og tidskritisk?

Etnografi og nærhet til praksis

Avhandlingen er en kriminologisk avhandling som bygger på etnografisk feltarbeid ved ulike operasjonssentraler, hovedsakelig i Norge, men også i Skottland. Gjennom tilstedeværelse i den daglige virksomheten ved sentralene har studien gitt detaljert kunnskap med nærhet i tid og rom til praksisene ved sentralen. Gjennom analyse av dette materialet kartlegges variasjonen og bredden i det som former arbeidet ved sentralen.

Et puslespill

I avhandlingen benyttes særlig teoretiske perspektiver fra aktør-nettverksteori, men også fra kritiske sikkerhetsstudier, politivitenskap og kriminologi. Sentralen ses som en sammenkobling av mennesker og teknologier i komplekse og motsetningsfylte prosesser: Den mottar input av nær uendelig variasjon fra ulike meldere, registre, samarbeidsaktører og patruljer. Gjennom teknologier, kategoriseringer og skjønnsmessige seleksjonsprosesser omdannes uklarhet, rot og usikkerhet til håndterbare størrelser – det som blir politioppdrag. Disse prosessene kan sammenlignes med å legge et puslespill der en ikke kjenner hverken størrelse eller motiv, men må ta en beslutning basert på et begrenset antall brikker.
Ett hvert anrop som mottas krever at det tas en beslutning om hvorvidt meldingen skal bli til videre politiarbeid eller ikke. Mange meldinger blir ned- og bortprioritert, og avhandlingen studerer hva som får betydning i disse vurderingene. Et sentralt funn er at det ikke er hendelsene i seg selv som betinger responsen, men sentralens fortolkning av meldingene om dem. Slik har sentralen en portvokterfunksjon: Den skaper og gjenskaper grensene for hva som skal være politiets operative virksomhet.

Sentralen som styrende og styrt

Sentralen er både et styringssubjekt og et styringsobjekt. Den er et ledelsesnivå som skal koordinere, og på noen områder styre, politipatruljene. Sentralen og patruljene er en del av den samme virksomheten, men deres ulike posisjoner kan skape dilemmaer og utfordringer. Som objekt for styring er sentralens virksomhet også noe som formes av styringssignaler, som responstidsmålinger og -krav. Styringen kan være både etatsintern, men også politisk. Her ses det særlig til to utviklingstrekk som har funnet sted etter kritikken av politiets håndtering av terrorangrepene 22. juli 2011: Det ene er en dreining mot et økt beredskapsfokus, det andre en økt profesjonalisering av sentralene. I avhandlingen diskuteres det hvordan beredskapsfokuset kommer til syne i sentralens daglige virksomhet, og hvordan dette fører med seg flere dilemmaer. I samme periode er sentralene blitt mer spesialiserte og profesjonaliserte. Avhandlingen belyser hvordan en forsøker å skape strukturer for å håndtere den variasjonen og kompleksiteten sentralen står i hver dag, men også den som kan komme, i mulige fremtider som en ikke vet om noensinne vil finne sted.
 


 

Publisert 26. aug. 2019 15:27 - Sist endret 3. sep. 2019 12:07