English version of this page

Digital disputas: Straff og velferd i fangebehandling av rusmiddelbrukere

Cand. polit Janne Henriette Ingarsdotter Helgesen ved Institutt for Kriminologi og rettssosiologi og Politihøgskolen i Oslo vil forsvare sin avhandling for graden Phd: Straff og velferd i fangebehandling av rusmiddelbrukere. En kvalitativ analyse av empowerment og samarbeid i norske rusmestringsenheter

Bildet kan inneholde: hvitkrage-arbeider, business, offisielt.

Janne Henriette Ingarsdotter Helgesen

Foto: PHS

 

Tid og sted for prøveforelesning

Universitetet i Oslo er for tiden stengt, og disputasen vil derfor bli strømmet direkte via Zoom.
Verten vil moderere det digitale mens disputaslederen moderer disputasen.

Du kan laste ned zoom eller bruke nettleseren din.
Pass på at lyden på din pc fungerer, verten modererer resten.
Se også informasjon om digital prøveforelesning og disputas.

Ex auditorio-spørsmål: Disputasleder vil invitere til ex auditorio-spørsmål, og disse kan foretas enten skriftlig eller muntlig ved å klikke "Participants -> Raise hand".

Lenke til den digitale disputasen vil bli lagt ut her

Avhandlingen kan bestilles på e-post til k.h.paulsen@jus.uio.no t.o.m. 16. april.

Bedømmelseskomité

  • Professor Peter Scharff Smith, Universtitetet i Oslo (leder)
  • Professor Torsten Kolind, Aarhus Universitet (1. opponent)
  • Postdoctor Ingrid Rindal Lundeberg, Universitetet i Bergen (2. opponent)

Leder av disputas

Dekan Ragnhild Hennum

Veiledere

  • Professor May-Len Skilbrei, Universitetet i Oslo
  • Førsteamanuensis Mette Snertingdal, KRUS

Sammendrag

Fangebehandling i norske rusmestringsenheter – i spennet mellom straff og velferd

Innsatte med rusmiddelproblemer utgjør en stor del av den norske fangebefolkningen. Mange av dem har behov for og ønsker behandling og rehabilitering under soning. Rusmestringsenhetene i norske fengsler er et tilbud som innsatte med rusmiddelproblemer kan søke seg til for å få et tilpasset soningstilbud. Det er et mål at de skal støttes i endringsprosesser slik at de bedre kan mestre egne problemer og få økt kontroll og selvstyring i egne liv – ofte omtalt som ‘empowerment’.
For å oppnå dette er samarbeidsprosesser som går på tvers av organisatoriske og profesjonelle grenser og som aktivt involverer brukerne sentrale virkemidler.

Ofte presenteres fengselsbasert rehabilitering som et ubetinget gode, men den vurderes i mindre grad ut fra de faktiske innsatsene. Denne artikkelbaserte avhandlingen gir en kritisk vurdering av disse. Den viser hvordan idealer om empowerment og samarbeid har vokst frem som straffe- og velferdspolitiske idealer, og undersøker hvordan dette praktiseres og kommer til uttrykk i rusmestringsenhetene.

Omfattende empiri om empowerment og samarbeid

Gjennom velferds- og organisasjonssosiologisk teori, der styring og samarbeid står sentralt, analyseres avhandlingens omfattende datamateriale. Dette består av observasjoner ved fem rusmestringsenheter og intervjuer med 72 innsatte, ansatte og ledere i kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten. Resultatene viser blant annet at noen rusmestringsenheter praktiserer i tråd med de politiske ambisjonene og empowerment-idealene, noe som innebærer at behandling, rehabilitering og dynamiske kontrollformer preger fengselshverdagen og at innsatte opplever å få adekvat hjelp til å mestre sine problemer. Ved andre enheter dominerer fortsatt kontroll og sanksjoner soningstilbudet og behandlings- og rehabiliteringstilbudet er fraværende.

Tverrprofesjonelle samarbeidsutfordringer og styring

Når det gjelder samarbeidsprosessene mellom yrkesgruppene, viser resultatene at disse påvirkes negativt av fengslenes rigide styringsform og hvordan de ansatte styres og ledes i rusmestringsenhetene. Samtidig spiller også ansattes ulike organisasjonsmessige tilknytning til fengselet og profesjonelle bakgrunner en rolle for samarbeidsklima. Samlet sett lykkes ansatte kun til dels å samarbeide med hverandre, noe som igjen medfører at innsatte ikke fullt ut får det koordinerte behandlings- og rehabiliteringstilbudet de ønsker seg og lovmessig har krav på.      


 

Publisert 14. feb. 2020 11:28 - Sist endret 6. apr. 2020 13:18