English version of this page

Disputas: Anja Emilie Kruse

Master i kriminologi Anja Emilie Kruse ved Institutt for Kriminologi og rettsosiologi og ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) vil forsvare sin avhandling for graden Phd: The Why, the Who and the Wherefore. Explanations, self-change and social friction in men’s narratives of sexual violations

Disputasen vil foregå på engelsk. 

Bildet kan inneholde: person, hår, ansikt, frisyre, hake.

Anja Emilie Kruse

Foto: Annika Lisa Belisle, NKVTS

 

Det er begrenset antall plasser på disputasen. Det vil derfor bli påmelding i forkant. Påmelding gjelder også for de vitenskapelige ansatte ved fakultet. Nettskjema for påmelding finner du HER Frist for påmelding er 25. august. 

Det vil også bli mulig å følge disputasen online via zoom. Vi gjør oppmerksom på at noen av setene bak kandidaten da vil være synlig for de som ser på.

Delta på disputasen her (åpner kl. 11:15 den 27. august 2020)

Du kan laste ned zoom eller bruke nettleseren din.
Pass på at lyden på din pc fungerer, verten modererer resten.

Tid og sted for prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • Professor Sveinung Sandberg, University of Oslo (Leder)
  • Professor David Gadd, The University of Manchester (1. opponent)
  • Professor Sandra Walklate, University of Liverpool (2. opponent)

Leder av disputas

Dekan Ragnhild Hennum 

Veiledere

  • Professor May-Len Skilbrei 
  • Professor II Kristin Skjørten 

Sammendrag

Erkjennelse og forståelse av egne seksuelle overgrep bygges gjennom sosiale prosesser 

Hvordan håndterer menn som har begått seksuelle overgrep forventninger om å erkjenne og ta ansvar for lovbruddene, samtidig som de forsøker å opprettholde en akseptabel selvforståelse? 

Denne doktorgradsavhandlingen viser hvordan forklaringene til 17 menn dømt for seksuelle overgrep er knyttet til kultur og normer, og hvordan det å være domfelt for seksuallovbrudd påvirker deres identitet og selvforståelse. Dette er delvis upløyd mark, siden menns egne forståelser av seksuelle voldshandlinger i liten grad har vært gjenstand for vitenskapelige undersøkelser i Norden.

Overgrep nytolkes i dialog med andre
Både selvforståelse og overgrepsforståelse kan endres over tid, viser funnene i avhandlingen. Mennene forstår sine egne overgrep på en ny måte i møte med tilbakemelding fra andre.

I straffegjennomføringen blir seksuallovbruddsdømte ofte møtt med en forventning om å erkjenne lovbruddene sine og ta ansvar for dem. Felles for mennene som ble intervjuet til denne studien var at de hadde reflektert over spørsmål om skyld, ansvar og skam i relasjon til handlingene sine. De hadde vært gjennom prosesser med å forstå hva de hadde gjort, hvorfor de gjorde det, og hvilke konsekvenser det hadde hatt. I analysene kom det det tydelig fram at mennenes forståelser i stor grad utviklet seg i dialog med andre mennesker, i sosiale prosesser.

Må tilrettelegge for sosiale prosesser
Avhandlingen viser at arbeidet med å håndtere en domfellelse bør forstås mer som sosiale enn som individuelle prosesser. Meningsskaping, identitet og sosial re-integrering er svært viktig for rehabilitering og forebygging av ny kriminalitet. Tilsammen peker disse faktorene mot at samfunnets håndtering av dømte for seksuallovbrudd bør tilrettelegge for slike sosiale endringsprosesser, som kan bidra til økt forståelse av lovbruddet og dets konsekvenser for overgrepsutsatte.

Analysene peker også på hvilke kulturelle forklaringer som er tilgjengelige for mennene når de skal forklare sin egen krenkende atferd. De forhandler aktivt med normative seksualitetsidealer når de vurderer handlingene sine, og når de skal forklare hvordan de tidligere har oppfattet handlingene som ‘innafor’. Det viser at god kunnskap om erfaringene og holdningene til disse mennene er viktig for å kunne forebygge voldtekter og seksuelle overgrep, og for hvordan vi håndterer dette samfunnsproblemet.

Fakta om studien 
Utvalget i den kvalitative intervjustudien var 17 menn i alderen 18-60 år som har begått seksuelle krenkelser mot voksne eller jevnaldrende. De fleste satt fengslet under intervjuene. Alle var domfelt for seksuallovbrudd, inkludert voldtekt, voldtektsforsøk eller andre former for alvorlige seksuelle overgrep. 

I doktorgradsperioden har Kruse vært ansatt ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), og prosjektet hennes er finansiert over Forskningsprogrammet om vold i nære relasjoner (2014-2019).


 

Publisert 11. aug. 2020 14:54 - Sist endret 31. aug. 2020 14:09