English version of this page

Digital disputas: Martin Nøkleberg

Master i administrasjons- og organisasjonsvitenskap Martin Nøkleberg ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d: Policing global hubs – A study of the Norwegian airport and maritime port security environments.

Disputasen vil foregå på engelsk.

Bildet kan inneholde: jeans, smil, dress skjorte, erme, gest.

Martin Nøkleberg 

Foto: Marte Rua

Disputasen vil være digital og man kan følge den direkte via zoom.

Delta på disputasen HER

 

Digital versjon av avhandlingen kan bestilles hos: k.h.paulsen@jus.uio.no

Informasjon om prøveforelesningen  

Bedømmelseskomité

  • Professor Heidi Mork Lomell, Universitetet i Oslo (Leder)
  • Professor Adam Crawford, University of Leeds (1. opponent)
  • Assistant professor Yarin Eski, Vrije Universiteit Amsterdam (2. opponent)

Leder av disputas

Dekan Ragnhild Hennum 

Veileder

  • Professor Katja Franko 
  • Professor Helene Oppen Ingebrigtsen Gundhus 
  • Førsteamanuensis emeritus Jan Froestad 

Sammendrag

Sikkerhetsforvaltning og polisiær virksomhet ved globale knutepunkter
Flyplasser og havner kan betraktes som globale knutepunkter, og de er avgjørende for å koble sammen og legge til rette for en enorm flyt av mennesker, varer og kapital hver dag. Men som følge av den sentrale posisjonen er områdene utsatt for risiko og ses på som kritisk infrastruktur. Som en konsekvens har det voks frem omfattende reguleringsregimer for både lufthavner og havner, og sikkerhetsarbeidet anses derfor å være komplekst. Denne avhandlingen handler om sikkerhetsforvaltningen og den polisiære virksomheten ved flyplasser og havner i Norge, og søker å belyse spørsmålet: hvordan opplever og forstår de ulike polisiær aktørene ved globale knutepunkter deres samarbeidsrelasjoner og hverdagspraksisen når de arbeider med spørsmål om sikkerhet? 

Prosjektet bygger på casestudier fra Oslo lufthavn, Stavanger havn, og Kristiansand havn. Ved å kombinere perspektiver om opplevelser av samarbeid og sikkerhetspraksis bidrar studien med empirisk innsikt og forståelse av den nordiske konteksten av sikkerhetsforvaltning. 

Samarbeid og nettverksstrukturer – et spørsmål om interesser? 
Sikkerhetsutfordringer ved de globale knutepunktene er komplekse og går ofte på tvers av organisatoriske grenser. Samarbeid, koordinering og utveksling av informasjon og ressurser vokser frem som sentrale redskap for effektivt å håndtere risiko og sårbarheter. Avhandlingen fremhever at skillelinjene mellom offentlig og privat er avgjørende for hvordan aktørene forstår seg selv og hvordan de navigerer og posisjoner seg i samarbeid. Studien viser blant annet at samarbeidsrelasjoner kan være preget av manglende anerkjennelse av andres kompetanse og ekspertise, særlig når det er interesseforskjeller på tvers av skillelinjen offentlig-privat. Dette leder til at relasjonene tidvis blir preget av spenninger og frustrasjon. Avhandlingen peker også på betydningen av sektorielle allianser ved at aktørene som deler interesser og er like hverandre (eksempelvis offentlig-offentlig samarbeid) opplevde større gjensidighet og at det var lettere å etablere tillitsfulle relasjoner. Hvordan samarbeid oppleves og utvikler seg synes derfor å være et spørsmål om interesser. 

Eksepsjonelle trusler som en del av hverdagspraksis
I tillegg til å fokusere på samarbeid adresserer avhandlingen diskusjoner i skjæringsfeltet mellom eksepsjonalitet og det hverdagslige, og viser hvordan polisiære aktører opplever og utvikler strategier for å håndtere eksepsjonelle trusler som en del av hverdagslige praksiser. På den ene siden viser analysen at et instrumentelt tankesett, basert på risikostyring, kalkulasjon, og militarisering, står sentralt for å gjøre hverdagen og trusler mer håndgripelig. Men like viktig synes å være at en rekke aktører drar veksler på en dimensjon som karakteriseres som den menneskelige siden ved sikkerhetspraksiser. I den forbindelse viser avhandlingen at det utvikles mekanismer hvor det ytes aktiv motstand, gjerne i forsøk på å skape spenning i hverdagen og redusere kjedsomhet. Disse prosessene ses på som et motsvar til de instrumentelle sidene ved sikkerhetsarbeid, som gjerne gis mye oppmerksomhet. 

Kommersiell påvirkning: Sikkerhet som service 
Avhandlingen gir også innblikk i hvordan de polisiære aktørene påvirkes av og søker å tilpasse seg kravet om effektivitet som er sentral for suksess for det kommersielle systemet ved globale knutepunkter. Et eksempel er hvordan politiet opplevde et press om å ta hensyn til den stadig økende passasjerstrømmer som følge av den kommersiell logikken. Dette indikerer at flere av aktørene styres av en forståelse av sikkerhet som service, spesielt i måten de søker å tilfredsstille kunders krav og behov. Samtidig avdekker avhandlingen at sikkerhet og de kommersielle interessene ikke nødvendigvis er kompatible, noe som gir grobunn til frustrasjon. 
 

 

Publisert 20. mai 2021 11:02 - Sist endret 10. juni 2021 16:01