Kriminologisk forskning på scenen

Forestillingen Jeg er ikke her undersøker hva det egentlig vil si å være til stede i en moderne familie basert på småbarnsforeldres egne fortellinger. Vi møter blant andre au pairen som forlater barna sine for å passe andres unger. Inspirasjon til stykket er blant annet hentet fra kriminologisk forskning.

På bildet: Hege Aga Edelsteen, Katinka Rydin Berge, Hilde Olausson, Nils Johnson, Line Heie Hallem, Petter Winther. Foto: Birgit Solhaug for Vega Teater

Den Hedda-nominerte norske dramatikeren Henriette Vedel fikk ideen til dette nyskrevne dramaet mens hun selv var borte fra sine barn i en periode for å jobbe. Samtidig leste hun i avisen om en ny norsk lov som forbød au pairer som var foreldre å jobbe i Norge. Spørsmålet som blant annet opptok Vedel var: hvem var regelendringen egentlig ment å skåne - dem eller oss? 

Som del av arbeidet med å skrive stykket intervjuet Vedel professor i kriminologi, Ragnhild Sollund, som har forsket på au-pair ordningen.

- Jeg synes det er veldig fint at temaer som angår nærvær og fravær i forholdet mellom migrantforeldre og deres barn blir behandlet på en kunstnerisk måte, sier Sollund. Dette er et viktig tema, både i Norge og globalt. Noe av det jeg fant da jeg intervjuet filippinske au pairer som var mødre, var at de fant måter å kompensere for sitt fravær på: For flere var deres rolle som forsørgere viktigere enn fysisk nærvær, og det å fremheve  forsørgerollen som likelydende med det å være en god mor, var del av dette.

Andre måter å kompensere på var å ha kontakt gjennom SKYPE og sosiale medier forteller Sollund.

- Samtidig ble det uttrykt at det å kun ha kontakt på en slik måte også var så smertefullt, at enkelte kunne avstå fra dette for å skjerme seg fra sorgen over fraværet. En mor sa hun fikk tilsendt fotografier av sitt barn som hun forlot da  han kun var en måned gammel, og at hun kunne undres over om dette virkelig var hennes barn, for hun hadde ingen mulighet for å gjenkjenne det ut fra sitt minne om ham. Dette er en virkelighet som er ganske langt fra den norske foreldre og barn opplever.

Ved siden av au-pairen møter vi også moren som i små øyeblikk angrer på at hun ble forelder og den polske bygningsarbeideren som har det best når han glemmer at han er far. Hvordan åpner man seg egentlig opp for å være nær sine nærmeste? 

Forestillingen spilles på Sentralen fra 29 august til 5 september.

Publisert 17. aug. 2017 10:48 - Sist endra 18. mai 2021 12:37