Fortsatt aktuell etter 50 år

- Arbeidet til KROM er enda mer aktuelt nå enn da vi startet, sier Thomas Mathiesen.

Aktuell med selvbiografi: Tiden i KROM utgjør en stor del av Mathiesens akademiske karriere. Foto: A. Renland

KROM - en sosial bevegelse

- Helt siden starten i 1968 har KROM, Norsk forening for kriminal reform, fungert som en viktig arena hvor fanger, forskere, aktivister, praktikere og andre har kunnet organisere seg, utvikle strategier for politisk påvirkning, og øve direkte press for å endre hvordan samfunnet straffer sine borgere, forklarer Rune Ellefsen.

Ellefsen, som forsker på sosiale bevegelser, påpeker at opprettelsen av KROM for 50 år siden gjenspeiler en større bevegelse som blusset opp i Norden på den tiden. Bevegelsen ville reformere samfunnets straffeformer hvor et viktig mål ble etter hvert å avvikle fengselsstraffen fullstendig.

- Det unike med KROM har hele tiden vært at fangene utgjør en viktig drivkraft i organisasjonen og dets arbeid. Dette arbeidet har både skjedd – og skjer fortsatt - gjennom tradisjonelt påvirkningsarbeid via de parlamentariske kanalene. Men mest interessant er nok de mange kreative og utfordrende formene for protester og utenomparlamentarisk endringsarbeid som KROM har utviklet og tatt i bruk, sier Ellefsen.

Disputas: En nybakt doktor Thomas Mathiesen i 1968. Foto: Privat

Thomas Mathiesen, professor emeritus ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS), har vært en sentral skikkelse i foreningen helt siden starten. Han er like engasjert nå som han var som fersk doktor på 60-tallet. 

- Den politiske vinden blåser i dag i gal retning. Fremskrittspartiet og Høyre leder an på en helt annen måte enn før. Da vi startet i 1968 var det optimisme og pågangsmot. Vinden blåste vår vei. Nå er vinden blitt til en flau vind, proklamerer Mathiesen. 

- Nå er det enda mer er det viktig at vi står på, legger han fort til. 

Mathiesen forklarer at KROM var preget av kampen mot tvangsarbeidet, mot ungdomsfengsel, mot Reitgjerdet og mot sikringsordningen. Han forteller om hvordan de ofte vant saker, men at sikringsordningen dessverre ikke var en slik seier. 

- Sikringsordningen har blitt til en mye tøffere ordning i dag, i tillegg står narkotikabruken og alle innstramningene for døren - de interne ordningene i fengslene våre, utdyper han.

Kjemper videre

Evig debatt: KROM arrangerte debatt om isolasjon i 2016. I panelet sitter blant annet tidligere stipendiat ved Det juridiske fakultet, Thomas Horn, og mangeårig KROM- deltager professor emeritus Aslak Syse. Foto: A. Renland 

Etter 50 aktive år, har både det politiske og forskningsmessige landskapet endret seg. Tvangsarbeidet og Reitgjerdet psykiatriske sykehus har de lagt bak seg, og fremover er fokuset blant annet på narkotika i fengslene og mulige nedleggelser av små åpne fengsler som Osterøy.

- Utbyggingen av større «containerfengsler» gjør det ikke mulig å arbeide for de slitne og nedbrutte menneskene som havner bak murene, påpeker Mathisen. I tillegg retter de også oppmerksomheten mot fangers rettigheter når det kommer til isolasjon. 

- «You name it», det er mye å ta av. 

Verdifullt for fanger og samfunn

KROM har hatt sterkt fotfeste i det kriminologiske miljøet siden oppstarten. Marte Rua, som forsker på fengsler og er PhD-stipendiat ved IKRS, er opptatt av KROMs demokratiske funksjon. 

- Foreningen representerer en unik møteplass mellom mennesker og grupper, men er også en talerstol, ikke minst for fangene selv. De er alltid en del av panelene og tar ordet under KROMs arrangementer, der de utfordrer virkelighetsbeskrivelser og forståelser. 

Hun mener dette demokratiske aspektet ikke bare er verdifullt for fangene selv, men for samfunnet i stort. 

- Fengsledes rett til ytringsfrihet og forsamlingsfrihet kan ikke tas for gitt, heller ikke i Norge. Deres erfaringer er viktige og må med i den kriminalpolitiske debatten, sier Rua, som håper at Kriminalomsorgen fortsetter å delta på arrangementene også i fremtiden. 

- Kriminalomsorgen får mye kjeft av KROM, men de kommer likevel! Det er flott og viktig, forteller Rua. 

Dette aspektet har også vært noe av det essensielle med arbeidet for Mathiesen - det å kunne lytte til fangenes egne erfaringer.

- De har som regel et oppkomme av erfaringer og eksempler fra "livet bak murene". Fangene er de store ekspertene, vi forskere og andre har kanskje også noe å fare med, men vi kommer egentlig i annen rekke, mener Mathiesen. 

- Det vidd, den humor, den underfundighet og den innsikt som kommer frem hos fangene er fantastisk og løfter ofte stemningen til et annet nivå enn hva man hører når "ekspertene" tar ordet.

IKRS gratulerer KROM

- IKRS vil gjerne få gratulere KROM med 50-årsjubileet, sier instituttleder May-Len Skilbrei. KROM har vært og er en viktig aktør i det offentlige ordskifte. KROM har satt viktige temaer på den akademiske agendaen. Mange ved IKRS har gjennom årene både vært aktive i, og deltatt på, de årlige seminarene.

- Vi vil spesielt gratulere professor emeritus Thomas Mathiesen som har vært primus motor helt fra starten av. Vi gratulerer også med selvbiografien som ikke bare er en viktig kilde til KROMs historie, men òg norsk samfunnsforskning – avslutter Skilbrei.

Av Tara Søderholm
Publisert 31. mai 2021 16:59 - Sist endra 31. mai 2021 16:59