Har staten hjemmel for koronahåndteringen?

Hva var hjemmelsgrunnlaget for koronatiltakene høsten 2020? Hva slags hjemmelsgrunnlag brukes? Hva slags hjemmel er solid nok på ulike samfunnsområder, og hva er egentlig begrunnelsen for å iverksette tiltak uten hjemmel? 

Bildet kan inneholde: rød, linje, balansere.

På dette webinaret diskuteres hjemmelsgrunnlaget for koronatiltakene. Foto: V.Runov/ Shutterstock

Hjemmel brukes om kravet til rettsgrunnlag for en handling eller beslutning. For eksempel, for at offentlige myndigheter skal kunne pålegge borgere plikter, må det foreligge hjemmel i lov, forskrift, rettspraksis eller annen rettskilde.

Den norske pandemiresponsen har vært bygd på tillit, dugnad og generøse økonomiske overføringer fra staten. Samtidig er mange smittevernstiltak svært inngripende med og pålegger borgere og private aktører plikter. 

Mens diskusjonen rundt Koronaloven var høylytt, er det mindre oppmerksomhet om hvordan inngripende innskrenkninger av levekårene til barn og unge, mottagere av offentlige omsorgstjenester, beboere på institusjon, innsatte i fengsler  og internerte på asylmottak har vært rettslig begrunnet. 

Munnbind, utvidet karanteneplikt, påbud om hjemmekontor, begrensinger på antall gjester i private hjem, nedstengning av næring og digital overvåkning av borgerne er noen av de nye smittevernstiltakene som er iverksatt høsten 2020 med tilsynelatende svak eller manglende hjemmel.  

Hva var hjemmelsgrunnlaget for koronatiltakene høsten 2020? Hva slags hjemmelsgrunnlag brukes? Hva slags hjemmel er solid nok på ulike samfunnsområdet? Hva er begrunnelsen for å iverksette tiltak uten hjemmel?

Innledere som vil diskutere disse spørsmålene på dette webinaret er:

Moderator er Kristin Bergtora Sandvik, professor i Rettssosiologi ved Juridisk fakultet og Research professor i humanitære studier ved Fredsforskningsinstituttet PRIO. 
 

Publisert 11. nov. 2020 17:04 - Sist endret 16. nov. 2020 10:43