Marte Rua

Rua, Marte (2020) VG podcast: Breivik fikk besøk i fengsel - slik brukes isolasjon. VG - Verdens gang 2020-01-15

Rua, Marte; Smith, Peter Scharff. (2020) Akademisk kvarter: Hva gjør isolasjon i fengsel med et menneske? Cappelen Damms podcast 2020-01-16

Rua, Marte & Smith, Peter Scharff (red.) (2019). Isolasjon. Et fengsel i fengselet. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-55672-3.  280 s.

Rua, Marte (2017): Om isolasjonsprosjekt. UiO-forskere presenterer forskningen sin på 30 sekunder. Universitetet i Oslo. 

Rua, Marte (2015). Fengselsisolasjon. Forskning og formidling i et minefelt , I: Karin Widerberg (red.),  I hjertet av velferdsstaten. En invitasjon til institusjonell etnografi. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-45067-0. 10.  s. 220-250.

Rua, Marte (2015). Norge og Europarådets fengselsregler: Rekommandasjonen som forsvant, ble gjenoppdaget, og forsvant igjen. NRK Kunnskapskanalen [TV]. 2015-09-29.

Giertsen, Hedda; Rua, Marte (2014). Møtested for straff og velferd: Rusmestringsavdelinger i fengsel, ansattes syn. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab. Volum 101 (2) s. 158-182.

Rua, Marte (2014). Tilbake til straffekoloniene? Dagbladet.  ISSN 0805-3766.  146(226), s 40- 41.

Smith, Peter Scharff; Horn, Thomas; Johannes Flisnes, Nilsen; Rua, Marte (2013). Isolation i skandinaviske fængsler – Om skandinavisk praksis og etableringen af et skandinavisk isolations-netværk. Social kritik: tidsskrift for social analyse og debat. Volum 25 (136) s. 4-20.

Rua, Marte (2013). Ballen som ingen vil ta. Tidsskrift for Den norske legeforening. Volum 133 (1) s. 124-124.

Grue, Lars Petter; Rua, Marte (2013).To skritt foran. Om funksjonshemming, oppvekst og mestring. Gyldendal Akademisk (ISBN 9788205444331) 233 s.

Rua, Marte (2012). Hva gjør fengselsleger? En institusjonell etnografi om isolasjon og helse. Oslo: Institutt for kriminologi og rettssosiologi (ISBN 978-82-8182-008-1) 168 s. Bokserien. Institutt for kriminologi og rettssosiologi/Akademika forlag. 

Rua, Marte (2012). Erfaringer fra en fengselsstudie – institusjonell etnografi i praksis. Sosiologisk Årbok. Volum 1. s. 101-121

Rua, Marte (2012). God morgen Norge: Om funksjonshemmede på arbeidsmarkedet. TV2 [TV] 2012-01-19

Se alle arbeider i Cristin

• Rua, Marte; Smith, Peter Scharff; Horn, Thomas & Nilsen, Johannes Flisnes (2019). Isolasjon i skandinaviske fengsler - en oversikt, I: Marte Rua & Peter Scharff Smith (red.),  Isolasjon. Et fengsel i fengselet.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-55672-3.  Chapter 2.  s 41 - 80
• Rua, Marte (2015). Fengselsisolasjon. Forskning og formidling i et minefelt, I: Karin Widerberg (red.),  I hjertet av velferdsstaten. En invitasjon til institusjonell etnografi.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-45067-0.  10.  s 220 - 250
• Giertsen, Hedda & Rua, Marte (2014). Møtested for straff og velferd: Rusmestringsavdelinger i fengsel, ansattes syn. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab.  ISSN 0029-1528.  101(2), s 158- 182 Vis sammendrag

  In this article we describe three drug managing units in three Norwegian prisons as seen from the staff’s perspective. The staff consists of two main groups: those educated as prison officers, who are employed by prison authorities; and those educated in social-welfare services, who are employed by ordinary authorities in these fields. Inmates housed at Norway’s fifteen drug managing units comprise 5 % of the Norwegian prison population. We identify such units as meeting places between welfare and punishment. An organizing concern of this study was as follows: How can welfare and punishment be successfully presented and performed within such small units where people, staff and inmates live in close proximity for relatively long periods of time? We identify three kinds of social rooms: one is prisonlike, another is social-educational and a third is free and unorganized. We look for how space/time is divided between punishment and welfare, and find four solutions. An overriding finding is that they are not merged, but kept distinct, and are combined, not blended, in accordance with the principles of the Norwegian import model. We are also interested in how the implementation of penal and welfare functions affect relations between staff and prisoners: What roles define their relations? Who do they become in relation to each other? These themes come directly from traditional discussions of punishment and treatment. They are therefore clearly relevant to this discussion, as well as to discussions of general policies concerning drugs and prisons.

• Giertsen, Hedda & Rua, Marte (2014). Å bli synlig - som hva? To eksempler på utstøting og integrering i det norske samfunnet: Tatere og narkotikabrukere, I: Liv Finstad & Heidi Mork Lomell (red.),  Motmæle. En antologi til Kjersti Ericsson, Cecilie Høigård og Guri Larsen.  Novus Forlag.  ISBN 978-82-7099-749-7.  Kapittel.  s 161 - 182
• Rua, Marte (2013). Institutional Ethnography in Prison Studies: Work Knowledge and Texts as Data, In Anette Storgaard (ed.),  NSFKs 55. forskerseminar: Methodologies and methods in criminology.  Nordisk Samarbejdsråd for Kriminologi.  ISBN 978-82-7688-033-5.  Qualitative Interviewa and research as narration.  s 114 - 122
• Smith, Peter Scharff; Horn, Thomas; Nilsen, Johannes Flisnes & Rua, Marte (2013). Isolasjon i skandinaviske fengsler : skandinavisk praksis og etableringen av et skandinavisk isolasjonsnettverk. Kritisk juss.  ISSN 0804-7375.  39(3/4), s 170- 191
• Smith, Peter Scharff; Horn, Thomas; Nilsen, Johannes Flisnes & Rua, Marte (2013). Isolation i skandinaviske fængsler – Om skandinavisk praksis og etableringen af et skandinavisk isolations-netværk. Social kritik : tidsskrift for social analyse og debat.  ISSN 0904-3535.  25(136), s 4- 20
• Rua, Marte (2012). Erfaringer fra en fengselsstudie – institusjonell etnografi i praksis. Sosiologisk Årbok.  ISSN 0808-288X.  1, s 101- 121 Fulltekst i vitenarkiv.

Se alle arbeider i Cristin

• Rua, Marte & Smith, Peter Scharff (red.) (2019). Isolasjon. Et fengsel i fengselet. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-55672-3.  280 s. Vis sammendrag

  Å sette en frihetsberøvet person i isolasjon, er et av de aller mest inngripende maktmidlene en demokratisk stat har til rådighet overfor sine borgere. Hvorfor brukes isolasjon likevel så ofte i skandinaviske fengsler? Hvorfor fortsetter den internasjonale kritikken av Norge, Sverige og Danmark for denne praksisen? Hva skjer egentlig når et menneske plasseres i isolasjon? Og hva kan vi gjøre for å unngå at isolasjon tas i bruk? Denne boka om isolasjon i fengsel bygger på forskning, erfaringer fra yrkespraksis og personlige opplevelser. Bidragsyterne er blitt invitert til å skrive fordi de er engasjerte formidlere, for deres spesielle kunnskap eller for sine personlige historier. På tvers av celledører, murer, landegrenser og yrkesgrupper er boka en møteplass der et mangfold av erfaringer, kunnskap og perspektiver til sammen tegner et kritisk bilde av isolasjon i fengsel og arrester. Bokas elleve kapitler dekker fire temaer: Regler og praksis i de skandinaviske landene Isolasjonens virkninger Opplevelser av isolasjon i fengsel Isolasjon og mulige alternativer sett fra en fengselsfaglig synsvinkel Boka er et referanseverk innen et område det stadig etterspørres kunnskap om.

• Grue, Lars Petter & Rua, Marte (2013). To skritt foran. Om funksjonshemming, oppvekst og mestring. Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205444331.  233 s.
• Rua, Marte (2012). Hva gjør fengselsleger? En institusjonell etnografi om isolasjon og helse. Institutt for kriminologi og rettssosiologi.  ISBN 978-82-8182-008-1.  168 s. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Leger skal behandle sykdom og årsak til sykdom. Men hva gjør de når pasientene er fanger, og når noen av dem blir syke av selve fengslingen? I boka undersøkes konflikter mellom helse og straff i norske fengsler, som særlig settes på spissen i vår isolasjonspraksis. Isolasjonen har velkjente negative helsemessige konsekvenser, og er kritisert av FN og Europarådets torturkomiteer. Boka avslører likevel en øredøvende stillhet rundt temaet på alle nivåer som har med fangers helse å gjøre. Her beskrives også fengselslegenes arbeid innen en lite synlig og lavt prioritert del av helsevesenet. De står daglig overfor motsetninger mellom hensyn til fangenes helse og hensyn til straffegjennomføringen, men konflikter er uvanlig. Et sjeldent unntak er den historiske konflikten i Tromsø fengsel, som også skildres. Den synliggjorde uklare rammer ved uenighet mellom helsepersonell og fengslet, og avtegnet et juridisk og politisk tomrom der ingen vil ha ansvaret. Dette er en av de første norskspråklige studiene der den sosiologiske framgangsmåten institusjonell etnografi brukes og presenteres grundig. Studien av helsearbeid i fengsel er dessuten den første i sitt slag innen nordisk fengselsforskning. Marte Rua er sosiolog og ansatt ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

Se alle arbeider i Cristin

• Rua, Marte (2020). Hvor har vi vært og hvor kan vi gå nå? Prinsipper, endringer og kritikk av Helsedirektoratets veileder for fengselshelsetjenesten fra 1987 til i dag.. Vis sammendrag

  Jussbuss inviterer til en panelsamtale om fangers helsetilbud under soning. Helserettigheter er noe du i utgangspunktet ikke skal fratas mens du soner. Du skal ha de samme pasientrettighetene i fengsel som du ville ha hatt utenfor murene. Men hvordan ser det egentlig ut når utfordringer som rusavhengighet, angst, råtne tenner eller selvmordstanker inntreffer samtidig som du soner en dom? Det er fengselshelsetjenesten som har ansvar for at fangenes helsetilbud er forsvarlig og på lik linje med det tilbudet som befolkningen forøvrig får. Likevel forteller fanger om situasjoner hvor de ikke blir sikret tilstrekkelig helsehjelp. Jussbuss’ siste rettshjelpsundersøkelse forteller blant annet om fanger som må bruke av ringekvoten for å snakke med spesialisthelsetjenesten, og om fengselsbetjenter som overprøver helsepersonellets vurderinger. Det er godt dokumentert at fanger i norske fengsler har større helseproblemer enn resten av befolkningen. Fins det muligheter for å bedre helsa til fanger når de først er i fengsel? Det skal snart lages en ny helseveileder for fengselsvesenet. I denne samtalen vil vi rette blikket mot dagens situasjon for innsatte, samtidig som vi ser på hva den nye veilederen bør inneholde for å sikre bedre helsehjelp til fanger.

• Rua, Marte (2020, 12. mai). Karin Widerberg: Med lyst som akademisk drivkraft. [Fagblad].  Kilden nyhetsmagasin.
• Rua, Marte (2020). På terskelen til endring? Isolasjonssaken i 2020. Vis sammendrag

  Sesjon på KROMs 50. kriminalpolitiske konferanse: Isolasjon i endring - må domstolene på banen for at fangers menneskerettigheter skal tas alvorlig? 2019 har vært året for fokus på isolasjon både internt i Kriminalomsorgen, i den offentlige debatten, i domstolene og på politisk nivå. Hva har skjedd, hvorfor skjer det noe akkurat nå og hvor leder det hen? Er framtida lys, eller fremdeles preget av at tunge betongvegger faller mot fangene?

• Rua, Marte (2020, 15. januar). VG podcast: Breivik fikk besøk i fengsel - slik brukes isolasjon. [Internett].  VG - Verdens gang. Vis sammendrag

  Hva er isolasjon og hvordan er det å sitte i isolasjon i norske fengsler? Dette er tema for dennen 19 minutters episoden av podcasten Verdens gang, som også tar opp isolasjonen av Anders Behring Breivik.

• Rua, Marte & Smith, Peter Scharff (2020, 16. januar). Akademisk kvarter: Hva gjør isolasjon i fengsel med et menneske?. [Internett].  Cappelen Damms podcast. Vis sammendrag

  Isolasjon i fengsel er et tema som har fått økt oppmerksomhet i media de siste par årene. Hva skjer egentlig når et menneske settes i isolasjon? Hva er problemet med denne praksisen? Og hvorfor brukes isolasjon så ofte i skandinaviske fengsler selv om vi stadig får internasjonal kritikk for det? I denne episoden på et drøyt kvarter kan du høre redaktørene av boka «Isolasjon. Et fengsel i fengselet», Peter Scharff Smith og Marte Rua, i samtale om disse og flere spørsmål.

• Rua, Marte (2019). Fengselsisolasjon: Informasjon til deg som er advokat. Vis sammendrag

  Brosjyren er en del av en informasjonsserie om isolasjon til bruk i norske fengsler. Formålet er å forebygge og redusere isolasjonsskader. Serien består av fire ulike brosjyrer, rettet mot isolerte, ansatte, pårørende og advokater. Her informerer vi om vanlige reaksjoner på isolasjon, og gir råd om hva den isolerte selv kan gjøre for å få det bedre. Vi gir også råd til ansatte, pårørende og advokater om hvordan de kan gi støtte i en vanskelig situasjon.

• Rua, Marte (2019). Fengselsisolasjon: Informasjon til deg som er ansatt. Vis sammendrag

  Brosjyren er en del av en informasjonsserie om isolasjon til bruk i norske fengsler. Formålet er å forebygge og redusere isolasjonsskader. Serien består av fire ulike brosjyrer, rettet mot isolerte, ansatte, pårørende og advokater. Her informerer vi om vanlige reaksjoner på isolasjon, og gir råd om hva den isolerte selv kan gjøre for å få det bedre. Vi gir også råd til ansatte, pårørende og advokater om hvordan de kan gi støtte i en vanskelig situasjon.

• Rua, Marte (2019). Fengselsisolasjon: Informasjon til deg som er isolert. Vis sammendrag

  Brosjyren er en del av en informasjonsserie om isolasjon til bruk i norske fengsler. Formålet er å forebygge og redusere isolasjonsskader. Serien består av fire ulike brosjyrer, rettet mot isolerte, ansatte, pårørende og advokater. Her informerer vi om vanlige reaksjoner på isolasjon, og gir råd om hva den isolerte selv kan gjøre for å få det bedre. Vi gir også råd til ansatte, pårørende og advokater om hvordan de kan gi støtte i en vanskelig situasjon.

• Rua, Marte (2019). Fengselsisolasjon: Informasjon til deg som er pårørende. Vis sammendrag

  Brosjyren er en del av en informasjonsserie om isolasjon til bruk i norske fengsler. Formålet er å forebygge og redusere isolasjonsskader. Serien består av fire ulike brosjyrer, rettet mot isolerte, ansatte, pårørende og advokater. Her informerer vi om vanlige reaksjoner på isolasjon, og gir råd om hva den isolerte selv kan gjøre for å få det bedre. Vi gir også råd til ansatte, pårørende og advokater om hvordan de kan gi støtte i en vanskelig situasjon.

• Rua, Marte (2019). Forslag til skadereduserende tiltak ved fengselsisolasjon.
• Rua, Marte (2019). Forvaltningsrevisjon og institusjonell etnografi - møtepunkter og smakebiter.
• Rua, Marte (2019). Informasjonsbrosjyrer som skadereduksjon - bakgrunn, formål, målgrupper og kritiske anmerkninger.
• Rua, Marte (2019). Knowledge for change: Understanding the production of solitary confinement from case files and everyday life in Norwegian prisons.
• Rua, Marte (2019). Om begrepet «sosial meningsfull kontakt» i forskningslitteraturen. Amicus brief til Høyesterett (sak nr. 19-070085STR-HRET)..
• Rua, Marte (2019). Om forankring av kunnskap om skadelige virkninger av isolasjon i fengselsfaglig praksis: Hvordan ser Kriminalomsorgen i Norge på isolasjonens virkninger? Amicus brief til Høyesterett (sak nr. 19-070085STR-HRET).
• Rua, Marte (2019, 20. juni). Skal forebygge isolasjonsskader i fengsel. [Internett].  www.jus.uio.no. Vis sammendrag

  Nyere forskning har i økende grad vist alvoret i og omfanget av skadene et menneske kan få av mangel på meningsfull sosial kontakt. Nå skal informasjonsbrosjyrer hjelpe isolerte fanger.

• Rua, Marte & Smith, Peter Scharff (2019). Forord, I: Marte Rua & Peter Scharff Smith (red.),  Isolasjon. Et fengsel i fengselet.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-55672-3.  Forord.  s 5 - 8
• Rua, Marte & Smith, Peter Scharff (2019). Isolasjon - et fengsel i fengselet, I: Marte Rua & Peter Scharff Smith (red.),  Isolasjon. Et fengsel i fengselet.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-55672-3.  Chapter 1.  s 15 - 40
• Rua, Marte (2018, 14. juni). Fortsatt aktuell etter 50 år. [Internett].  www.jus.uio.no.
• Rua, Marte (2018). Kunnskap fra hvor, for hvem? Politisk engasjement i akademia. Vis sammendrag

  Kunnskap fra hvor, for hvem? Politisk engasjement i akademia

• Rua, Marte (2018). Straff som isolasjon fra samfunnet: Hvordan og hvorfor bryte ned murene?. Vis sammendrag

  Generelle krav om strengere straffer og forestillinger om at fanger ikke fortjener sine rettigheter, hviler på manglende forståelser av straffen, hvordan frihetsberøvelse oppleves, og at den er straff nok. Om denne hypotesen stemmer, gir det noen også muligheter, særlig gjennom å formidle og gi kunnskap om den menneskelige erfaringen av å sitte i fengsel. Slik formidling kan sies å ha minst tre funksjoner: Det ene er at om folk forstår at frihetsberøvelse er straff nok, kan det bidra til å dempe krav om økte straffer i kriminaldebatten, og dermed til å holde straffenivået nede generelt. Det andre er at det kan bidra til en større forståelse for at fanger skal beholde sine rettigheter. Sist vil en slik erfaringsformidling i seg selv være en måte å bryte ned murene mellom fangene og samfunnet, og dermed kanskje dempe den sosiale siden av straffen, det fangene kaller "isolasjonen fra samfunnet", som også er det de forteller at gjør mest vondt, og som for noen er det sentrale i straffens onde.

• Rua, Marte (2017). Du står her. Empiriske startsteder for utforsking av norsk isolasjonspraksis..
• Rua, Marte (2017). Etnografi i betong: Begreper, budsjetter og byggeplaner for fengselsisolasjon.
• Rua, Marte (2017). Kriminalomsorgens isolasjons- og fellesskapspraksis.
• Rua, Marte (2017). Roller og rammer for helsepersonells uavhengighet i fengsel.
• Rua, Marte (2016). Institusjonell etnografi og kvantitativ metode – kombinasjoner og et alternativ..
• Gulli, Linda; Jørgensen, Vibe Haff; Rua, Marte & Ugelvik, Thomas (2015). What Do We Know about Prisoner Re-entry? A Review of Research, with a Focus on Scandinavian Findings.
• Rua, Marte (2015, 28. juni). Dan Eliassens fem siste dager. [Fagblad].  frifagbevegelse.no.
• Rua, Marte (2015, 30. juni). Flest selvmord skjer i varetekt. [TV].  NRK nyheter.
• Rua, Marte (2015). Forsvar for fangeeksport på falske premisser?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.  s 11
• Rua, Marte (2015). Norsk straffepolitikk og leie av soningsplasser i utlandet.
• Rua, Marte (2015). Soning i Nederland kan gjøre rehabilitering vanskeligere. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.
• Rua, Marte (2014, 30. november). – Hvis fengselet fylles av norske fanger, har Veenhuizen en framtid. [Internett].  NRK.
• Rua, Marte (2014, 30. november). – Norge må feie for egen dør før vi sender fanger til utlandet. [Internett].  NRK.
• Rua, Marte (2014, 29. november). – Utenlandssoning går mot grunnleggende prinsipper i kriminalomsorgen. [Internett].  NRK.
• Rua, Marte (2014, 24. april). Bok til alle fengselshelseavdelinger. [Internett].  helsebiblioteket.no.
• Rua, Marte (2014, 29. november). Forsker advarer mot soning i utlandet. [Radio].  NRK Dagsnytt.
• Rua, Marte (2014, 24. oktober). Fra innestengt til utestengt. [Fagblad].  Pacta.
• Rua, Marte (2014). From where to study combinations of control and rehabilitation? The Norwegian ‘Guarantee of Return to Society’.
• Rua, Marte (2014). Helseaspekter ved isolasjon, helsepersonells rolle og rammer for uenighet mellom fengsel og helsepersonell.
• Rua, Marte (2014). Isolasjon sett fra et mangfold av ståsteder – velkommen til en nordisk møteplass.
• Rua, Marte (2014). Kan velferdsstaten studeres fra ”hvor som helst”?.
• Rua, Marte (2014). Lansering av Skandinavisk Isolasjonsnettverk.
• Rua, Marte (2014). Mapping Norwegian Policies of Prison and Welfare through the ‘Guarantee of Return to Society’.
• Rua, Marte (2014, 20. desember). Marte Rua om hvorfor vi ikke bør sende fangene våre til Nederland. [Radio].  Silkebækken - NRK P13.
• Rua, Marte (2014). Norge og Europarådets fengselsregler: Rekommandasjonen som forsvant, ble gjenoppdaget, og forsvant igjen.
• Rua, Marte (2014). Norwegian prison policy: Seeing practical aspects as principal.
• Rua, Marte (2014, 28. november). Om isolasjon i Norge og Skandinavia. [TV].  TV2.
• Rua, Marte (2014, 09. september). Om norsk leie av fengselsplasser i Nederland. [TV].  Dagsnytt atten.
• Rua, Marte (2014). Tilbake til straffekoloniene?. Dagbladet.  ISSN 0805-3766.  146(226), s 40- 41
• Rua, Marte (2014, 21. januar). У тюрмі провідували: тільки мама й однокурсниця, яка нікому не подобалася. [Tidsskrift].  Kraina.
• Giertsen, Hedda & Rua, Marte (2013). Narkotikapolitikk i nordiske fengsler. Vis sammendrag

  Temaet for Hedda og Martes bidrag er ruspolitikk og rustiltak i fengsler i Danmark, Finland, Norge, og Sverige, og er finansiert av NOS-HS (Nordisk samarbeidsnemnd for humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning) i omtrent tre år. Hvert land har minst to medarbeidere. Prosjektet (N) har også tre masterstudenter. Prosjektet er delt i tre faser. Første del tar opp rustiltak i fengsel sett fra politisk og administrativ ledelses synsvinkel. (Fire artikler, en fra hvert land, er publisert i NAT nr. 2012 (lenke her*). En fellesartikkel er under trykking i European journal of Criminology). Annen del tar opp rustiltak sett fra ansatte i fengslenes synsvinkel, og tredje del fra fangers synsvinkel. Hvert av landene har tatt for seg tre fengsler og utvalget omfatter fengsler for kvinner og menn, åpne og lukkede avdelinger. I Norge er rusmestringsenheten på Ullersmo og Stifinner’n på Bredtvet og i Oslo fengsel trukket ut. På seminaret vil Marte og Hedda legge frem arbeidet fra fase to, som de holder på med nå. Et overordnet og gjennomgående tema i alle prosjektets faser vil være: Hva hender når velferdstiltak settes i verk i fengsel? Hva er sentrale temaer for de ulike profesjoner og personer som intervjues? Hvordan ordnes kontroll-straff og ulike former for hjelpetiltak på prinsipielt nivå og i det daglige: lever de side om side; oppstår det samarbeid og synergivirkninger; oppstår det konflikter og hvordan håndteres de eventuelt? Hvordan plasserer rustiltak i fengsel sees i forhold til en gjeldende fengselspolitikken og ruspolitikken?

• Giertsen, Hedda & Rua, Marte (2013). Rusavdelinger i norske fengsler sett fra ansattes ståsted. Vis sammendrag

  Tema og perspektiver I 2012 var det fengselsavdelinger for rusproblemer i 15 fengsler i Norge. De er små, med mellom 10 og 19 plasser (ref). Til sammen utgjorde de 4,7% av alle fengselsplasser (N=3800) (ref). Men antallet innsatte i disse avdelingene var noen ganger lavere. Avdelinger for fanger med rusproblemer er møtested for to vel etablerte og tunge institusjoner, straff og velferd. De har begge i mandat å løse samfunnsproblemer, men på ulike måter. De bygger på ulike perspektiver og måter å forstå samfunn og mennesker på, de bygger delvis på ulike verdier og avgjort på ulike metoder (straff og sosialhjelp), i alle fall i prinsippet. I praksis blandes dette mange ganger. Rusmestringsenhetene er små og tette møteplasser for disse to store samfunnsinstitusjonene, hvor innsatte oppholder seg fra rundt seks måneder til ett år. her lever ansatte og innsatte tett på hverandre fysisk sett, sosialt sett atskilt i roller og oppgaver. Hva hender når disse to institusjonene møtes – slik ansatte i tre avdelinger ser det? Hvordan blir disse to institusjonene, straff og velferd, utformet i avdelingens dagligliv; hva er de konkrete representasjoner av straff og velferd? Dette er langt fra nye temaer i juridiske, kriminologiske og offentlige diskusjoner. På 1700- og 1800-tallet ble lovbrudd, fattigdom og rus (som den gangen var bruk av alkohol), sett som samfunnssykdommer, også i Norge. Den medisinske metaforen tilsa at fant man bare sykdommenes årsak, var det klart hva svaret ville være. Svaret ble tvang og behandling utformet som tukthus, tvangsplassering av personer med alkoholproblemer (gjennom edruskapsnemndene). I norsk sammenheng diskuterte Aubert (195x) følgene av å kombinere straff og behandling, hjelp og kontroll på 1950-tallet og han ble fulgt av flere deltakere i denne diskusjonen i årene som fulgte frem til i dag. Vi vil skrive dagens måter å kombinere straff-rehabilitering inn i denne klassiske diskusjonen. Vi vil også se på dagens måter å se slike kombinasjoner på, hvilke sammenhenger dette skrives inn i og hvordan dette blir forstått. I denne delen av prosjektet ser vi etter aktiviteter i avdelingene og klassifiserer dem som velferds- eller fengselsaktige. Disse kategoriene av aktiviteter deler vi inn i det vi kaller sosiale rom som omfatter både tid og sted (jf. Bachtin (19zz) om kronotopen). De sosiale rommene brukes som idealtyper (jf. Weber 19zz) som vi vil bruke til å drøfte ulike aktiviteter, slik ansatte beskriver dem, i forhold til. Hittil har vi tenkt oss tre typer av slike sosiale rom, karakterisert ved i) kontroll og sanksjoner; ii) sosial læring og velferdstiltak; og rom som er iii) uorganisert og uformelle. Vi ser etter hvordan de to hovedtypene av aktiviteter, straff og velferd, fungerer til daglig innen de små, tette avdelingene. Vi tenker oss tre muligheter: i) straff- og velferdsaktiviteter lever side om side uten å ha så mye med hverandre å gjøre; ii) de samarbeider og styrker hverandre, skaper til og med synergi; eller iii) de kommer i konflikt med hverandre. Vi er også forberedt på å finne blander av mange slag, sammensettinger og kreoliseringer. Vi ser rusmestringsavdelingene som viktige fordi livet her påvirker innsatte og ansatte som befolker avdelingene til daglig. Noen blir i sterk grad påvirket av det som foregå. Dette er helt spesielle og merkelige sosiale rom, og samtidig er de en av mange typer møtesteder for straff, kontroll, tvang – og behandling, rehabilitering, hjelp. Slik er de del av en tendens til å kombinere og blande kontroll, tvang og hjelp som vi antar vil øke i tiden som kommer. Vårt perspektiv er relasjonelt. Vi ser ikke etter hvordan personer ’er’, vi ønsker heller ikke å definere innsattes rolle som fange, pasient, klient osv. Måten vi karakteriserer andre på forvandler dem ikke i overensstemmelse med merkelappen som brukes. Oppmerksomheten vender seg mot merkelappen,

• Rua, Marte (2013, 20. januar). – Lager annen standard for innsatte. [Internett].  Dagens medisin. Vis sammendrag

  Sosiolog som har skrevet bok om norsk fengselshelsetjeneste reagerer på innholdet i en ny veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte.

• Rua, Marte (2013). Annen helsestandard for fanger. Dagbladet.  ISSN 0805-3766.  s 50- 51 Vis sammendrag

  FENGSEL: Norske helsemyndigheter gir nå ansatte i Kriminalomsorgen myndigheten til å avgjøre saker om fangers helse - til tross for at de ikke har medisinsk kompetanse.

• Rua, Marte (2013). Ballen som ingen vil ta. Tidsskrift for Den norske legeforening.  ISSN 0029-2001.  133(1), s 124- 124 . doi: 10.4045/tidsskr.12.1379
• Rua, Marte (2013). Feil og mangler om fengselsforskning. Bladet Tromsø.  s 43- 43
• Rua, Marte (2013). Institutional Ethnography and Prison Studies.
• Rua, Marte (2013). Justismord i Norge. RadikalPortal.
• Rua, Marte (2013, 24. januar). Kritisk til ny fengselsveileder.  Dagens medisin.
• Rua, Marte (2013). Meeting-places for Punishment and Welfare: The Guarantee of Return to Society.
• Rua, Marte (2013). Om fengselshelsetjenesten i Norge - et sosiologisk bidrag til rettsarbeid med fangers helse.
• Rua, Marte (2013, 23. januar). Om helse i fengsel og Helsedirektoratets nye retningslinjer. [TV].  NRK Dagsnytt atten - TV.
• Rua, Marte (2013). Punishment meets Welfare: Exploring the Norwegian 'Guarantee of Return to Society'.
• Rua, Marte (2012, 19. januar). - Ikke faen om sønnen min skal bli uføretrygdet. [Internett].  TV2.no.
• Rua, Marte (2012, 09. september). Det tomme rommet.  VG. Vis sammendrag

  Hvert år begår mennesker selvmord bak murene. Et 40 år gammelt reglement som ennå ikke er innført, kunne reddet livet til noen av dem.

• Rua, Marte (2012). Dorothy E. Smith og institusjonell etnografi.
• Rua, Marte (2012, 13. desember). Fengselsdirektøren kan nekta.  Klassekampen.
• Rua, Marte (2012, 13. desember). Fratas også helse. [Internett].  Sykepleien. Vis sammendrag

  – Dårligere helse skal ikke være en del av fengselsstraffen, sier Marte Rua ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo.

• Rua, Marte (2012, 19. januar). God morgen Norge: Om funksjonshemmede på arbeidsmarkedet. [TV].  TV2.
• Rua, Marte (2012). Hva gjør fengselsleger? Presentasjon av studie.
• Rua, Marte (2012, 12. desember). Isolasjon er ikke-tema.  Dagsavisen. Vis sammendrag

  FENGSEL: Selv om norsk isolasjonspraksis gjentatte ganger er blitt kraftig kritisert internasjonalt, er det et ikke-tema hos helsemyndighetene. Norges selvbilde passer dårlig med virkeligheten, mener sosiolog.

• Rua, Marte (2012, 13. desember). Om isolasjon i norske fengsler. [Radio].  NRK P2 (Ekko - et aktuelt samfunnsprogram).
• Rua, Marte (2011, 28. september). Ekkoloddet: Bolig. [Radio].  Ekko - et aktuelt samfunnsprogram. NRK P2.
• Rua, Marte (2011, 02. mars). Ekkoloddet: Helter. [Radio].  Ekko - et aktuelt samfunnsprogram, NRK P2.
• Rua, Marte (2011, 23. februar). Ekkoloddet: Straff. [Radio].  Ekko - et aktuelt samfunnsprogram. NRK P2.
• Grue, Lars Petter & Rua, Marte (2010). Funksjonsnedsettelse, oppvekst og habilitering. NOVA Rapport. 19/10.
• Rua, Marte (2010). Sosiologisk ferskvare.
• Midtbøen, Arnfinn & Rua, Marte (2009, 01. desember). I oppdragsforskningens gråsone.  Sosiolognytt 4/09 (Norsk sosiologforening).
• Rua, Marte (2009, 07. oktober). - Fange-helse forsømt i årevis. [Radio].  NRK Møre og Romsdal.
• Rua, Marte (2009, 01. desember). – Problematisk forskning.  Sosiolognytt 4/09 (Norsk sosiologforening).
• Rua, Marte (2009, 14. juni). Fengselshelse nedprioriteres.  Dagbladet.
• Rua, Marte (2009, 29. oktober). Fra fengselslegens ståsted.  Magasinet Aktuell.
• Rua, Marte (2009). Helsearbeid i fengsel.
• Rua, Marte (2009, 27. juni). Hva gjør tusen dager i varetekt med et menneske?.  Dagbladet.
• Rua, Marte (2009, 12. juni). Isolerte uten legetilsyn.  Dagens medisin.
• Rua, Marte (2009, 12. juni). Nedprioritert fengselshelse.  Dagens medisin.
• Rua, Marte (2009). Prison, remand and solitary confinement in Norway viewed from the prison doctor’s position.
• Rua, Marte & Widerberg, Karin (2009). Fengsel, varetekt og isolasjon sett fra fengselslegens ståsted. En institusjonell-etnografisk studie.

Se alle arbeider i Cristin