som omhandler og er relevant for nåtiden - det nåværende - gjeldende
Internasjonal strafferett vert stadig kritisert for sine langsame og dyrekjøpte rettsprosessar, og for å utøve ei type rettferd meir prega av størkna maktforhold og vinnaranes justis enn noko anna. Men den siste månaden har det blåse i alle retningar for den internasjonale strafferetten:
Flyktningekatastrofen i Middelhavet har utløst heftig debatt og noe nølende hjelp. Det er blitt gjort narr av regjeringens innsats ved å tilby en båt på sensommeren. Etterfølgende er Arbeiderpartiet i ferd med å få flertall for å ta inn 10 000 syriske flyktninger de neste to årene. Enkelte kritikere hevder det er bedre å «hjelpe folk der de er», samtidig som andre stemmer hevdet man skulle «la dem drukne». Det er blitt en debatt mellom det gode og det onde, mellom det naive og det realpolitiske, to ytterpunkter som kanskje er logiske på hver sin måte. Jeg ønsker å hevde at denne debatten skygger for å diskutere den politikken vi faktisk fører og de dilemmaene som definerer feltet.
Av Nicolay B. Johansen
Under feiringen av at det er 60 år siden Institutt for kriminologi og strafferett ble opprettet holdt Nils Christie dette foredraget om de første årene.
Av Nils Christie
Det er så få registrerte lovbrudd begått av asylsøkere og utlendinger uten lovlig opphold at de har minimal betydning for det totale kriminalitetsbildet i Norge. Vi kan likevel anta at de som gruppe er overrepresentert blant siktede, også når vi tar hensyn til at de ofte er unge menn. Men forklaringene på dette kan være mange.
Her er noen tanker om definisjoner av fengselsforskning, relevante deltakere og hvordan vi kan gå videre med diskusjonen om fengselsforskning og fengselspolitikk på bakgrunn av tre tidligere innlegg av Ugelvik 10.6., Giertsen 6.8. og Ugelvik 13.8.
Hedda Giertsen
Er det konstruktivt å hevde at et godt fengsel er et fengsel som ikke finnes? Hedda Giertsen svarer på min invitasjon til debatt om norsk fengselsforskning med henvisning til andre forskningsfelt, og dessuten med en påfallende interesse for min person.
Av Thomas Ugelvik
Har fengselssosiologien bidratt konstruktivt til norsk fengselspolitikk? Ugelvik mener den har forspilt sine muligheter og gjort seg irrelevant for praksisfeltet, men han oppgir ingen kilder for sine påstander. I dette innlegget dokumenteres flere eksempler på fengselssosiologiens konstruktive bidrag, og sees i sammenheng med fengselsforskningens samfunnskritiske rolle.
Dette innlegget handler om konstruktiv kritikk og fengsler. Jeg vil si noe om hva som kjennetegner konstruktiv kritikk, og hvordan man kan legge opp til at kritikk kan få gjennomslag og bidra til konstruktive endringer. Jeg tar utgangspunkt i fengselssosiologi, men jeg regner med at poengene vil kunne være relevante for kriminologer og forskere som forholder seg til andre forskningsfelt også.
Av Thomas Ugelvik1
Uttrykket "nulltoleranse" har kommet i fokus etter de omfattende aksjonene mot narkotika ved skoler i Bergen og høyrepolitikeren Skutles hasjrøyking. Både Bergen Høyre og Erna Solberg har framholdt at Høyre har nulltoleranse mot bruk av narkotiske stoffer. Men hva betyr nulltoleranse?
Av Jenny Maria Lundgaard
Kriminalisering er ikke-politikk og står ofte mer i veien enn den bidrar til et godt samfunn. Her som i andre sider av livet, gjelder det som engelskmennene sier, at "less is more".
Av Nicolay B. Johansen
To kvinner forteller om sine erfaringer med å selge sex og skaper røre i tradisjonelle såvel som sosiale medier. Hvem har rett? Begge fortellingene kan være sanne, for det å selge sex rommer, som alt annet liv, store variasjoner. Når debatten blir så polarisert, er det fordi kvinnene som forteller historiene inngår i, og brukes som stråmenn for forskjellige politiske prosjekter.
Av May-Len Skilbrei
Pressens dekning av ran, med særlig fokus på Oslo, ser ikke ut til å avta med det første. Og nå har justisministeren og lokale myndigheter varslet en rekke tiltak for å demme opp for bølgen. Dermed er de fleste ingredienser i en klassisk moralsk panikk til stede. Men selv om det er vanskelig å se noen virkelig bølge av ran, er det gode grunner til å ta tak i ran som skjer på åpen gate. I et land med lite kriminalitet som Norge, er den ellers utopiske drømmen om at man kan oppleve perioder uten personran, faktisk mulig å se for seg.
Kommentar av Nicolay B. Johansen
Krimmigrasjon? Den nye kontrollen av de fremmede Nicolay B. Johansen, Thomas Ugelvik, Katja Franko Aas (red.). Bokomtalen er basert på innledning holdt ved bokens lansering på Litteraturhuset i Oslo 23. august 2013.
Av Morten Holmboe
Oslo kommune innførte i våres forbud mot å sove utendørs. Vedtaket var eksplisitt rettet mot romfolk. Hvordan skal dette forbudet praktiseres uten å bli rammet av diskrimineringsvernet? Det er etter alt å dømme fire ganger så mange mennesker uten fast bolig i Oslo, som det er romfolk. Er de også avskåret fra å sove utendørs?
Forleden fikk jeg følge med en hyggelig student i heisen. Institutt for kriminologi og rettssosiologi holder til i syvende etasje i Domus Nova på St. Olavs plass, det ble tid til å veksle noen ord.
- om historiene i skyggen av hovedfortellingene om 2. verdenskrig.
Den Sociale Retshjælp, der tilbyder gratis juridisk rådgivning til indsatte og løsladte i Danmark, fik d. 11. marts 2011 bevilget 4,7 mio. kr. af Socialministeriet og Satspuljemidlerne til et fængselsrejsehold.
’Hus treng folk …’ skriver Ola Bremnes i sangen Folk i husan (1980/1993). Det gjorde Hausmannsgate 42
Hvilken rolle har private organisasjoner i tiltak overfor unge som står i et konfliktforhold med sine familier? Med utgangspunkt i unges fortellinger om å bryte med sine familier på grunn av tvangsekteskap, drøfter rapporten Ødeleggelse, skapelse, opprettholdelse (Nafsted 2009) de unges behov for oppfølging, og hvordan disse behovene blir fulgt opp av organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).
Disse artiklene har tidligere blitt publisert under aktuelt
Det sies at 11. september 2001 endret verden. Det er et spørsmål om hendelsene den dagen egentlig gjorde det, eller om det som da skjedde bare påskyndet prosesser som allerede var i gang.
"Gundhus sine funn er viktig for å tone ned dagens optimistiske tro på ledelsens betydning for alle ledd i en organisasjon."
Clandestino
De kaller meg den skjulte siden jeg ikke har papirer. Til en by i Nord dro jeg for å jobbe. Jeg forlot livet mitt mellom Ceuta og Gibraltar. Jeg er en strømning i havet. Et spøkelse i byen. Mitt liv er forbudt. Sier myndighetene
- Manu Chao, fransk musiker.
Den studentdrevne rettshjelpsorganisasjonen Juss-Buss feiret nylig sitt 35-års jubileum. Vi har møtt Helle Holst Langseth som er en av flere engasjerte jussbussere. Her forteller hun om rettshjelpstiltaket og om hennes motivasjon for å jobbe i Juss-Buss. Her forteller hun om rettshjelpstiltaket og om hennes motivasjon for å jobbe i Juss-Buss.