Asylsøkere: Fortsatt en marginal del av kriminalitetsbildet

Det er så få registrerte lovbrudd begått av asylsøkere og utlendinger uten lovlig opphold at de har minimal betydning for det totale kriminalitetsbildet i Norge. Vi kan likevel anta at de som gruppe er overrepresentert blant siktede, også når vi tar hensyn til at de ofte er unge menn. Men forklaringene på dette kan være mange.

FIGUR: Siktelser mot ikke-folkeregistrerte etter statsborgerskap (verdensdel og asylprofil). 2001 og 2010

Tallene gjelder siktelser for oppklarte lovbrudd i 2010 og kommer fram i en rapport vi har skrevet på vegne av Oxford Research, som er gitt i oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Studien er en oppdatering av en lignende undersøkelse for 2001 og belyser kriminalitetsbildet hos asylsøkere og utlendinger uten lovlig opphold i Norge. Vi forsøker i analysen å se i sammenheng men også skille mellom asylsøkere (som har en søknad under behandling) og utlendinger uten lovlig opphold (også kalt «papirløse» og «irregulære migranter»). Personer med ulovlig opphold er ofte tidligere asylsøkere som har blitt i landet etter avslag på søknaden. Hele 78 prosent av alle utvisninger for brudd på utlendingsloven i 2011 gjaldt tidligere asylsøkere. Men det kan også gjelde personer som har reist ulovlig til landet uten å søke noen form for oppholdstillatelse, eller personer som blitt i landet utover andre tidsbegrensede oppholdsgrunnlag på bakgrunn av studier, besøk eller familiegjenforening. Vi har derimot ikke regnet med personer fra EU-land eller andre visumfrie land, da disse må sies å være i en annen situasjon.

Står for rundt 2 prosent av siktelsene samlet sett

I 2001 ble under 4 prosent av siktelsene, i antall rundt 7 000, gitt personer som ikke var bosatt i Norge. I 2010 var andelen mer enn doblet til 8 prosent av totalen, 13 800 i antall. Dette omfatter vel å merke alle som ikke er folkeregistrert med et gyldig fødselsnummer, ikke bare asylsøkere og personer uten lovlig opphold, men også sesongarbeidere, transportarbeidere, turister og folk på familiebesøk. En stor del av økningen kan tilskrives statsborgere fra Schengenområdet som Norge ble del av fra 2001, og fra nye EU-land som kom til i 2004 og 2007.

Det finnes per i dag ingen systematisert registrering av oppholdsstatus i politiets straffesaksregistre. Ei heller inneholder SSBs statistikk over «siktelser» opplysninger som kan koble enkeltpersoner opp mot databasen til UDI. For å anslå antall siktelser gitt til asylsøkere og personer uten lovlig opphold må vi i stedet ta utgangpunkt i siktelsene mot ikke bosatte og se på deres statsborgerskap. Siktelser mot personer med statsborgerskap som vi også finner igjen i asylsøknadsstatistikken og i utvisningsstatistikken (for utlendingslovbrudd) kan antas relatere til gruppen vi vil studere. Det vi endte opp med å definere som «typiske asylsøkerland» var en gruppe på 14 land det kom «relativt mange» asylsøkere fra (Afghanistan, Eritrea og Irak blant de vanligste) og 65 land det kom «en del» asylsøkere fra (inkludert land som Albania, Algerie og Sør-Korea). Land det kom ingen eller «relativt få» asylsøkere fra, ble derimot ikke regnet med som «typiske asylsøkerland» (blant annet er det registrert noen få asylsøkere fra Romania og Italia).

Totalt kan 2,5 prosent av siktelsene i 2010 (ca. 4 500 i antall) knyttes til ikke-folkeregistrerte personer fra slike «typiske asylsøkerland». Også dette tallet er noe høyere enn for 2001. Men det er et høyt anslag. Vi vet at det i dette tallet også kan finnes personer uten asylsøknad til behandling og med fullt lovlig ferdsel i Norge (for eksempel afghanske statsborgere bosatt i Sverige). Et mer moderat anslag vil derfor være de som i tillegg var registrert av politiet med bosted i en norsk kommune: totalt 1,4 prosent av siktelsene. Ut i fra noen generelle vurderinger endte vi til slutt opp med et anslag mellom det høye og det lave: At asylsøkere og personer uten lovlig opphold var tatt for 2 prosent av lovbruddene oppklart av politiet 2010.

Asylsøkere fremdeles ikke mer enn 1 prosent

Det finnes heller ingen opplysninger i kriminalstatistikken som kan skille asylsøkere fra personer uten lovlig opphold. Men vi kan skjele til ulike utenlandske undersøkelser, som viser variasjoner fra en omtrent lik fordeling mellom personer som er asylsøkere og personer uten lovlig opphold, til en tydelig overvekt av lovbrudd blant personer uten lovlig opphold. Uansett har oppklarte lovbrudd begått av kun asylsøkere (med sak til behandling) ikke økt nevneverdig fra 2001 til 2010. Kanskje er det blitt færre. Det er et ganske annet bilde enn det man ofte kan få gjennom media. Men det er strengt tatt ikke overraskende hvis man er klar over hvor få asylsøkere det til enhver tid er her i landet, og at dette antallet har vært relativt stabilt de siste ti årene. Den store endringen i så måte er at asylsøkere langt sjeldnere kommer fra Europa, og at gruppen med ulovlig opphold har økt.

Mye narkotika– lite trafikalt

Sammenliknet med alle siktelser i 2010 er asylsøkere og utlendinger uten lovlig opphold samlet sett registrert med en relativt større del av narkotikalovbruddene (over 3 prosent maksimalt), samt en lavere andel trafikklovbrudd og økonomisk kriminalitet (under 1 prosent). En spesielt stor andel av siktelsene for brudd på utlendingsloven (opp til 70 prosent) er naturlig nok rettet mot disse gruppene, men uten at det gir et betydelig utslag for totalandelen (det er relativt få siktelser for slike lovbrudd). Lovbruddstypene som asylsøkere og personer uten lovlig opphold er siktet for sammenfaller godt med den marginaliserte stillingen disse gruppene har i det norske samfunnet, økonomisk, sosialt og ikke minst (utlendings)rettslig.

Antagelig overrepresentert…

I det studerte tidsrommet utgjorde asylsøkere i snitt 14 600 personer. Vanskeligere er det å anslå hvor mange uten lovlig opphold som var i landet i samme periode: Et revidert estimat utført av UDI på bakgrunn av SSBs modell, ga oss et anslag på mellom 18 100 og 56 000.

De færreste vi har forhørt oss med, hverken fra Politidirektoratet eller hjelpeorganisasjoner som NOAS, har tro på de høyere anslagene. SSBs modell gjør at tallene blir blåst opp av politiets og UDIs økte innsats med utvisninger på denne tiden. Politiets utlendingsenhet har nylig også gått ut med et tall for utreisepliktige (avviste asylsøker som har fått beskjed om å forlate landet) på rundt 14 000 personer. Hvis vi tar hensyn til tall og kommentarer fra både politiet og hjelpeorganisasjoner, virker altså det laveste anslaget til UDI/SSB (18 100) mest plausibelt.

Med dette utgangspunktet finner vi at personer i disse gruppene er siktet mer enn tre ganger så ofte som den bosatte befolkningen i Norge. Hvis man mener vi burde brukt et høyere anslag for gruppen med ulovlig opphold, blir den samlede kriminalitetsraten tilsvarende lavere. Med utgangspunkt i de høyeste anslagene for befolkningsgruppen og de laveste anslagene for siktelser, ville gruppen i stedet blitt tydelig underrepresentert. Det er altså reell usikkerhet knyttet til resultatene.

Siden vi er relativt sikre på antallet lovbrudd denne gruppen er tatt for, blir regnestykket slik at jo fler personer vi antar at det er i gruppen, jo mer lovlydige må vi anta at de er i gjennomsnitt. Paradokset blir her at folk som av politiske grunner vil blåse opp størrelsen på gruppen, indirekte vil påstå at gruppen er betydelig underrepresentert i kriminalstatistikken, mens folk som ønsker å snakke størrelsen på gruppen ned, indirekte hevder at gruppen er desto mer kriminelt belastet.

… men hvorfor?

Asylsøkere og personer uten lovlig opphold er grupper som består av langt flere unge og menn enn i den øvrige befolkningen. Sammenligner vi kun personer som har lik alder og kjønn, forsvinner mesteparten av overrepresentasjonen. For unge mannlige asylsøkere rundt myndighetsalder blir kriminalitetsraten faktisk lavere enn tilsvarende gruppe i den bosatte befolkningen. Men samlet sett er kriminalitetsraten for de to gruppene nesten den dobbelte som for øvrig befolkning etter kontroll for kjønn og alder.

Så hva kan forklare den resterende overrepresentasjonen? Dette er ikke en analyse vi har gått videre inn i. Tilgjengelige data og registerkvalitet tillater heller ikke det. At en såpass sosialt marginalisert gruppe skårer høyt på kriminalitetsmål er imidlertid ikke noe ukjent fenomen. Et annet spørsmål er om overrepresentasjonen er resultat av generelle trekk ved asylsøkerne og situasjonen de er i, eller, om det er noen få, mer profesjonelle lovbrytere er det som gir utslaget. Er overrepresentasjonen et tegn på at situasjonen asylsøkere (før og etter avslag) havner i fører til flere lovbrudd, eller at kriminell virksomhet blant ikke-bosatte fører til asylsøknad? Hvis det første er tilfelle, vil det indikere at jo flere asylsøkere som kommer desto mer kriminalitet blir det i landet. Men er det andre tilfelle, vil det tilsi at jo flere asylsøkere som kommer, desto mindre overrepresentert vil de bli snitt. Tallene våre antyder at asylsøkere fra de landene flest asylsøkere kommer fra og får opphold, er mindre overrepresenterte enn de andre. Men det er også store ulikheter på tvers av denne tendensen. Vi vet heller ikke hvor mye av overrepresentasjonen som kan skyldes økt fokus fra politiets og publikums side.

Dette er spørsmål framtidige undersøkelser vil kunne gi mer innsikt i. Likevel, for å forstå det totale kriminalitetsbildet i Norge er slike undersøkelser av begrenset verdi. Det samme kunne vært sagt om studier gjort av «ikke-vestlige» innvandrere og kriminalitet på 1990-tallet (som da heller ikke utgjorde mer enn en 5 prosent av de bosatte siktede). Men for å forstå disse gruppenes spesielle posisjoner i sammenheng – og relasjoner mellom marginalisering, lovbrudd og kontroll mer generelt – vil det kunne være viktige bidrag.

Variasjon i anslag for siktede per 1000 asylsøkere og personer med ulovlig opphold samlet.

 

 

 

Asylsøkere og personer uten lovlig opphold i Norge, samlet.

Bosatt befolkning i Norge

Høyest mulig rate

 Antatt rate

Lavest mulig rate

 

Høyt anslag for siktede / Lavt anslag for befolkning uten lovlig opphold

Middels anslag for andel av siktede / Lavt anslag for befolkning uten lovlig opphold

Lavt anslag for andel av siktede / Høyt anslag for befolkning uten lovlig opphold

Uten kontroll for kjønn og alder

 

72

 

54

 

17

 

16

Etter kontroll for kjønn og alder

 

50

 

30

 

9

 

16

 

Emneord: Asylsøkere, kriminalitet, papirløse, ulovlig opphold Av Dag Ellingsen og Sigmund Book Mohn
Publisert 15. okt. 2014 13:50 - Sist endra 2. aug. 2022 10:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere