Fengselssosiologi og fengselspolitikk

Har fengselssosiologien bidratt konstruktivt til norsk fengselspolitikk? Ugelvik mener den har forspilt sine muligheter og gjort seg irrelevant for praksisfeltet, men han oppgir ingen kilder for sine påstander. I dette innlegget dokumenteres flere eksempler på fengselssosiologiens konstruktive bidrag, og sees i sammenheng med fengselsforskningens samfunnskritiske rolle.

Av Hedda Giertsen

Tiden går i Oslo Fengsel

Thomas Ugelvik har skrevet et innlegg, Vitenskap og konstruktiv fengselskritikk: Tre praktiske eksempler publisert på kriminalpolitikk.no (10.6.2014), hvor han slår et slag for konstruktiv fengselskritikk. Hans tekst er en noe bearbeidet versjon av et innlegg han holdt på seminaret Fengselssosiologi og fengselspolitikk på Institutt for kriminologi og rettssosiologi 5. juni i år.

Ugelvik plasserer seg selv i forhold til norsk fengselssosiologi på samme måte som Gunnar Aakvaag i forhold til gullaldersosiologien, som Aakvaag mener har vært altfor opptatt av å vise det som ikke fungerer, når så mye fungerer bra. Ugelvik går inn for en konstruktiv fengselskritikk og viser til eksempler og referanser fra ansatte på lærestedet han besøkte i Oxford i 2012 i et halvt år.

Det er flere problemer i Ugelvik sitt innlegg. Han kritiserer norsk fengselssosiologi, men beskrivelsen han gir av fengselssosiologien er svært generell. Her er ikke en eneste referanse, ingen konkretiseringer, og det er heller ikke henvisninger til tema eller tidsrom. Flere av deltakerne på seminaret hvor Ugelvik holdt sitt innlegg påpekte denne mangelen på konkretiseringer og etterlyste referanser, men Ugelvik svarte ikke på det på seminaret, og han har heller ikke gjort jobben med å få referansene med i teksten som fulgte. Han påstår også at den norske fengselsforskningen ”i nokså stor grad har gjort seg irrelevant og til dels uspiselig for praksisfeltet”. Heller ikke her er det referanser, vi får ikke vite hvem og hva som ”til dels” blir sett som ”uspiselig” av hvem.

Videre mener Ugelvik at den norske fengselsforskningen innebærer tapte muligheter. I debatten pekte flere på en rekke eksempler på det motsatte: at norsk fengselssosiologi har bidratt til positive reformer i fengselspolitikken, og viste til gode relasjoner mellom fengselsforskere og ansatte i fengselsetaten på alle nivåer. Dette ble heller ikke kommentert av Ugelvik i debatten, og ingen av imøtegåelsene er kommentert eller innarbeidet i det innlegget han publiserte nå etter seminaret.

En slik mangel på å etterleve en vanlig, faglig standard legger et dårlig grunnlag for en videre, faglig diskusjon om norsk fengselssosiologi. Jeg vil oppfordre Ugelvik til å opplyse kildene for sine påstander på vanlig, faglig måte slik at vi forhåpentligvis kan få en fruktbar diskusjon om fengselssosiologi og fengselspolitikk. Litt senere i denne teksten viser jeg til eksempler på fengselssosiologisk litteratur som har hatt betydning for viktige endringer i fengselspolitikken og diskusjoner om den. Det kan åpenbart ikke være disse henvisningene Ugelvik har tenkt på, det er derfor viktig at han viser hva hans påstander bygger på. Dette vil også kunne gi et bedre grunnlag for å gå videre på andre temaer som Ugelvik og andre tok opp på seminaret.

Temaet for seminaret var fengselssosiologi og fengselspolitikk, som skulle diskuteres ved at deltakerne skulle ta utgangspunkt i egne prosjekter som de holdt på med eller nylig var avsluttet. I invitasjonen står det:

Vi ønsker å lage et arbeidsseminar for folk som arbeider med fengselsforskning.

Tanken er å diskutere sammenhenger mellom forskning og politikk, betydningen av fengselspolitikk på forskning og omvendt. Tekster om fengsel vil ofte kunne leses som fengselspolitiske bidrag, selv om de ikke uttrykkelig plasserer seg i en slik diskusjon. Vi ønsket å diskutere egne, konkrete erfaringer med fengselssosiologi og fengselspolitikk.

I innlegget sitt skriver Ugelvik om fengselssosiologiens tapte muligheter. Jeg vil se dette i sammenheng med hans synspunkt om at vi ikke kan svare på spørsmålet: ”Hva er et godt fengsel?” med å si: ”Et fengsel som ikke finnes”. Joda, det kan vi. Og det er ikke bare fengselsforskere som svarer slik, også fengselsmyndighetene gjør det når de ønsker å minske bruk av fengsel, og øke bruken av soning etter straffegjennomføringsloven §12, med elektronisk lenke, samfunnsstraff; ønsker minst mulig fengsel for unge mellom 15 og 18 år og absolutt ikke fengsel for barn under 15 år og enkelte andre grupper. Det er litt polemisk sagt fra min side kanskje, å si at også fengselsmyndighetene i tilfeller som nettopp nevnt, svarer med å si: ”Et godt fengsel er et fengsel som ikke finnes”, men også de har som mål å minske bruk av fengsel overfor noen grupper. Men poenget er viktig nok: i et humant perspektiv blir fengselsforskning utfordret av to fengselspolitiske spørsmål som er knyttet uløselig sammen: Hvordan kan vi gjøre fengsler best mulig, og samtidig bidra til minst mulig bruk av fengsel? Denne dobbeltheten sto klart for KROM og fagfolk som arbeidet med fengselsspørsmål helt fra starten.

Diskusjoner om hvordan man kan forholde seg til de to temaene, abolisjonisme og reformer, kan følges i Mathiesens Abolitionism fra 1974 og i den nye utgaven (Mathiesen 2014) som kommer i høst. De to temaene har vært viktige i KROMs arbeid1  og i fengselssosiologien. Fengselssosiologiske arbeider har bidratt med kritiske diskusjoner om bruken av fengsler og av fengselsforhold, og til konstruktive reformer av norsk fengselspolitikk, blant annet om å avskaffe innesperring for løsgjengere med alkoholproblemer, spørsmål om rettssikkerhet ved sikring og behandling i fengsel, forankre ansvaret for fangers utdanning, helse- og sosialhjelp utenfor fengslene og til de instansene som er ansvarlige for hele befolkningen, og understreking av fangers rettigheter. Dette er bidrag som dagens fengselsmyndigheter ser positivt på og flere er innarbeidet i dagens fengselspolitikk.  Tapte muligheter? Kanskje nettopp disse arbeidene og arbeider fra blant andre Yngve Hammerlin  har bidratt noe til å holde den fengselssosiologiske og -politiske debatten kritisk, levende og varm, til at fangetallet over tid har vært relativt lavt og at fengsler i Norge ikke er verre enn de er.

Eksemplene fra engelsk fengselsforskning er interessante og viktige, selv om noen temaer er mer sammensatt enn Ugelvik beskriver dem. Men i den grad fengselsforskning bare konsentrerer seg om å gjøre fengsler bra og ikke tar opp spørsmålet om hvordan samtidig passe på at de ikke i økende grad brukes som løsning på fattigdomsproblemer og rus, da synes jeg den norske diskusjonen har et viktig fortrinn.  Dette er særlig aktuelt i dag fordi fangestatistikker fra mange vestlige land, inkludert England og Norge, viser at fangetallene stiger (ICPS). Alle institusjoner i samfunnet, også fengsler, må sees i bred, samfunnsmessig sammenheng, vurderes kritisk (i bred betydning) ut i fra hvem de fanger opp og hvordan de virker for mennesker i forskjellige posisjoner og sammenhenger. Det er en sentral oppgave for universiteter å ivareta denne samfunnsoppgaven.

 

Noter

1 En tidlig KROMbok var I stedet for fengsel (Østensen 1970), fulgt av flere som tok opp temaer blant annet om løsgjengerloven, skole i fengsel, sikring, fangers erfaringer, KROMs arbeid, i tillegg til KROM-inspirerte bøker (Mathiesen 2000). Mathiesen og Heli (1993) samler artikler fra flere KROM-bøker.

Som eksempler på slike arbeider av ansatte ved IKRS og tidligere Institutt for rettssosiologi kan nevnes: Christie (1960; 1970/1993; 1993/2000), Finstad og Gjetvik (1980/1990), Giertsen (1995, 2012), Giertsen og Rua (2014). Grøvdal (2001), Mathiesen (1974; 1975/2012; 2000; 2014); Vedeler (1973/1993). Studentoppgaver på alle nivå har også bidratt til kunnskap og diskusjoner.

Hammerlin har utgitt en rekke artikler og bøker, her nevner jeg doktoravhandlingen (Hammerlin 2008).

 

Referanser
Christie, N. (1960). Tvangsarbeid og alkoholbruk. Universitetsforlaget.

Christie, N. (197/1993). Modeller for fengselsorganisasjonen. I: T. Mathiesen, & A. Heli, (red.). Murer og mennesker. En KROM-bok om fengsel og kriminalpolitikk. Oslo: Pax forlag.

Christie, N. (1993/2000). Kriminalitetskontroll som industri. Mot GULAG, vestlig type. (3. rev. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Finstad, L. og Gjetvik, A.-L. (1980/1990). Varetektsfanger forteller. Oslo: Universitetsforlaget.

Giertsen, H. (1995). Fengselsvesenets skjulte verdimønstre. Lov og Rett 34, 414-427.

Giertsen, H. (2012). Increased control, answers to poverties and looking for a life after release. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 29, 589-604.

Giertsen, H. og Rua, M. (2014). Møteplass for straff og velferd: Rusmstringsavdelinger i fengsel; ansattes syn. Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab 101, 158-182.

Grøvdal, Y. (2001). Sånn er det bare! En kvalitativ studie av fengselsbetjenters arbeid. Skriftserie nr. 67. Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Oslo: Universitetet i Oslo.

Hammerlin, Y. (2008). Om fangebehandling, fange- og menneskesyn i norsk kriminalomsorg i anstalt 1970-2007. Dr.philos.-avhandling. Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Oslo: Universitetet i Oslo.

ICPS (International Centre for Prison Studies). url.: http://www.prisonstudies.org/world-prison-brief

Mathiesen, T. (1975/2012). The Defences of the Weak. A sociological study of a Norwegian correctional institution. London: Tavistock publications/London: Routledge.

Mathiesen, T. (1974). The Politics of Abolition. Essays in Political Action Theory. Oslo: Universitetsforlaget & London: Martin Robertson.

Mathiesen, T. (1995/2007). Kan fengsel forsvares? (3. utg.) Oslo: Pax forlag.

Mathiesen, T. (2000). Hva er KROM. url: http://www.krom.no/hva_er_krom_more.php?id=89_0_26_0_C

Mathiesen, T. (2014). The Politics of Abolition Revisited. London: Routledge.

Mathiesen, T. & Heli, A. (red.). (1993). Murer og mennesker. En KROM-bok om fengsel og kriminalpolitikk. Oslo: Pax forlag.

Vedeler, G.H. (1973/1993). Frihetsstraffens innhold – betraktninger om fangers rettigheter og fengslets forpliktelser. I T. Mathiesen, & A. Heli, (red.). Murer og mennesker. En KROM-bok om fengsel og kriminalpolitikk. Oslo: Pax forlag.

Østensen, R. (1970) (red.). I stedet for fengsel. En KROM-bok. Oslo: Pax forlag.

 

 

Publisert 6. aug. 2014 14:49 - Sist endra 6. aug. 2014 14:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere