Juss-Buss: 35 år med engasjement

Den studentdrevne rettshjelpsorganisasjonen Juss-Buss feiret nylig sitt 35-års jubileum. Vi har møtt Helle Holst Langseth som er en av flere engasjerte jussbussere. Her forteller hun om rettshjelpstiltaket og om hennes motivasjon for å jobbe i Juss-Buss.   Her forteller hun om rettshjelpstiltaket og om hennes motivasjon for å jobbe i Juss-Buss.   

Etter tredje avdeling ved jusstudiet bestemte Helle Holst Langseth seg for å ta ett års pause fra studiene og jobbe ved Juss-Buss. Hun tar i mot oss i Juss-Buss lokaler i Arbinsgate 7, Oslo. Det er lørdag ettermiddag, og to andre jussbussere er på jobb med henne. I venterommet henger et stativ fullt av brosjyrer. Her finner du blant annet informasjon om ”Krangel i husleieforholdet?” fra Husleietvistutvalget, Straffedes organisasjon i Norge (SON), Norsk Pasientforening og informasjon om opphold i institusjon under psykisk helsevern. Juss-Buss jobber med en stor spennvidde av saker.

Velorganisert

I dag har 20 personer full stilling i Juss-Buss. I tillegg til disse såkalte ”aktive” medarbeiderne, jobber det 10 ”nedtrappere”. Nedtrapperne jobber en dag i uka, i tillegg til at de jobber med et eget nedtrappingsprosjekt, som for eksempel oppdatering av Juss-Buss´ brosjyrer og publikasjoner. Juss-Buss har også en sivilarbeider og en daglig leder. Siden Juss-Buss er et studentdrevet rettshjelpstiltak følger organiseringen i Juss-Buss semesterinndelingen ved Universitetet i Oslo. Alle ansatte jobber ett år fulltid (to semestre) og et halvt år deltid med nedtrapping.

Juss-Buss er organisert i fire grupper: Feg – Fengsel- og husleierett, Innva – Innvandringsrett, Pog – Gjeld, psykiatri og barnefordeling og Sag – Sosial trygderett og arbeidsrett. En dag i uken samles hver gruppe for å legge frem og diskutere sakene de jobber med. På denne måten drar de faglig nytte av hverandre.

I tillegg til de faste gruppene har Juss-Buss en rekke ad-hoc grupper. Eksempler på dette er Kina- og Zambiagruppen, som begge har erfaringsutveksling med liknende rettshjelptiltak i de respektive landene. Kinagruppen er foreløpig i startsfasen, mens Zambiagruppen samarbeider med organisasjonen Zaran i hovedstaden Lusaka. Zaran jobber med diskrimineringspørsmål i arbeidsretten knyttet til hiv og AIDS problematikk. Reg-gruppen arbeider opp mot loven om fri rettshjelp, og har som overordnet målsetning å utvide området loven dekker.
Juss-Buss´ uttalte målsetning er å utslette seg selv, det er derfor viktig å jobbe rettspolitisk for å utvide loven om fri rettshjelps virkeområde. Flertallet av Juss-Buss´ medarbeidere engasjerer seg i grupper utover faggruppen de er tilknyttet.
Juss-Buss har også et eget styre som står for den daglige driften. Og de har en gruppe, R-gruppen, som jobber rettspolitisk internt, i forhold til publikasjoner og seminarer.

Sterkt engasjement

Helle Holst Langseth er knyttet til Fengsels- og husleierett gruppen. Vi møter henne på kontoret. Kontoret er lite, men hjemmekoselig. Til sammen står det seks skrivebord her inne. På veggen henger bilder av tidligere jussbussere som har tilhørt Fengsels- og husleierett gruppa.
Helle Holst Langseth forteller at hun begynte å jobbe i Juss-Buss først og fremst fordi hun liker grunntanken i rettshjelpstiltaket: å bruke jussen til å gjøre noe for en gruppe i samfunnet som har manglende økonomiske og personlige ressurser, og å kunne jobbe rettspolitisk for å bedre rettighetene deres. Dessuten har det at hun kommer i et miljø der folk tenker likt rundt bruk av jussen vært avgjørende for at hun søkte seg til Juss-Buss. Hun får da også muligheten til å lære mye og utvikle seg faglig.
Juss-Buss i dag

Juss-Buss behandler årlig 5000 saker. Rettshjelpstiltaket har hovedsakelig fire grunnpilarer: rettshjelp, rettspolitikk, forskning og utdanning. I tillegg til selve rettshjelpen jobber de, som allerede nevnt rettspolitisk. Juss-Buss registrerer alle faktaopplysninger om klientene sine og sakene deres. Disse opplysningene brukes som forskningsmateriale. Det siste moment er at medarbeiderne som juss-studenter skal bevisstgjøres faglig og få en fagkritisk skolering. Og blant annet bli bevisst på en alternativ juristrolle.

-Er det etter din mening et behov for Juss-Buss i dagens samfunn?

-Ja! Det er mange ressurssvake mennesker med lav inntekt som ikke har råd til juridisk veiledning. Når loven om fri rettshjelp omfatter et så begrenset saksområde som i dag, opplever vi at svært mange hadde hatt store problemer med å hevde sine rettigheter dersom de ikke hadde fått hjelp hos oss. Dersom Juss-Buss ikke hadde eksistert kunne 5000 mennesker årlig stått uten juridisk rådgivning og mest sannsynlig lidd alvorlige rettstap. Vi opplever også at det offentlige ikke strekker til der de er forpliktet. Juss-Buss har på denne måten en funksjon som vakthund, vi følger opp ulike instanser, og tydeliggjør våre klienters interesser i forhold til gjeldende rett.

Klientene

Generelt kan vi se at Juss-Buss´ klienter har lav inntekt, lav sosial status og dersom de får hjelp med de problemene de har, har det som regel høy velfredsmessig verdi for dem.

-En del av lovgivningen i Norge oppleves som utilgjengelig for mange av våre klienter. For eksempel opplever vi at de av våre klienter som bor i kommunale leiligheter blir kasteballer mellom boligkontoret på sosialkontoret og Boligbygg. En slik situasjon blir ekstra vanskelig for de som mangler kunnskap om forvaltningssystemet og kanskje har en dårlig norsk språkforståelse.

-Hvordan blir dere mottatt av klientene deres?

-Folk setter pris på å få juridisk bistand og veiledning. De opplever det som positivt at noen hører dem og er villige til å se på deres sak. Derfor er det viktig at vi er uavhengige og at klientene opplever at noen representerer dem.
Nytt syn på fengslene

-Det er naturlig å tro at ditt engasjement i Juss-Buss må ha påvirket ditt syn på blant annet fengselsvesenet og strafferetten. På hvilken måte?

-Jeg visste lite om organiseringen, rutinene og regelverket i Kriminalomsorgen. Jeg opplever at media ofte har en ensidig fokusering på hvor materielt bra de som sitter i fengsel har det, mens folk flest har liten kjennskap til hvilke utfordringer innsatte møter både i forhold til hva slags levekårssituasjon de i utgangspunktet er i, og hva slags utfordringer de møter under straffegjennomføringen.

Allerede den første arbeidsuken er de ferske Juss-Buss medarbeiderne med i fengselet. Det har gjort inntrykk på Helle Holst Langseth. Hun forteller at det generelt er et gjennomgående problem at innsatte sliter på sentrale levekårsområder, og at en stor andel av de som sitter i fengsel blant annet sliter med psykiske problemer, lavt utdanningsnivå og rusproblemer. Dette er en utfordring for dagens kriminalomsorg.

Helle Holst Langseth erfarer at mange fengselsbetjenter er positive til Juss-Buss og dens besøk i fengslene. Men det er selvfølgelig, etter Juss-Buss´ erfaring, enkelte fengsler som fungerer bedre enn andre.
Fortsatt behov for Juss-Buss i framtiden

Helle Holst Langseth tror behovet for Juss-Buss har endret seg med tiden.

-Vi har hele tiden en dynamisk tilnærming til hvilke saksområder Juss-Buss arbeider med, for eksempel holdt Juss-Buss i begynnelsen på med sigøynerrett. Det har gjennom tidene vært et tilbakevendende tema og gjenstand for diskusjon innad i Juss-Buss, hvilke rettsområder vi skal jobbe med. De rettsområdene det offentlige dekker, jobber hovedsaklig Juss-Buss ikke med. De rettsområdene som omfattes av loven om fri rettshjelp hvor folk faller inn under inntektsgrensen, henviser Juss-Buss til kontoret for fri rettshjelp.

Selv om Juss-Buss´uttalte målsetning er å utslette seg selv får vi håpe de fortsatt har økonomiske og faglige ressurser som gjør det mulig for dem å holde på i flere år fremover. For det er helt klart et behov for dem i dagens samfunn!

Emneord: rettshjelp Av Elise Myrstad Koppang
Publisert 22. feb. 2011 18:25 - Sist endra 25. feb. 2011 16:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere