Ulovlig syk

Clandestino

De kaller meg den skjulte siden jeg ikke har papirer. Til en by i Nord dro jeg for å jobbe. Jeg forlot livet mitt mellom Ceuta og Gibraltar. Jeg er en strømning i havet. Et spøkelse i byen. Mitt liv er forbudt. Sier myndighetene

- Manu Chao, fransk musiker.

Et nytt helsesenter for papirløse innvandrere ble åpnet 27. oktober 2009 av Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors. Statistisk sentralbyrå oppgir at det finnes 4,5 millioner papirløse innvandrere  i EU-området (1). Andre kilder gir igjen høyere tall, på nærmere 8 millioner mennesker. Antallet SSB oppgir for Norge, er 18 000 (2). Slike tall må regnes som usikre estimater. Det som er sikkert er at Norge skiller seg klart ut på ett punkt: Det er et av få vesteuropeiske land som hittil ikke har tilbudt helsehjelp.

I Norge i dag har papirløse innvandrere kun rett på akutt helsehjelp (3). Det innebærer at de ikke har rett til fastlege eller økonomisk støtte til behandling fra folketrygden, slik andre får. Ettersom papirløse mangler rettigheter har de heller ikke mulighet til å klage på eventuell mangelfull  legebehandling.

Daglig leder for det nye helsesenteret, Solveig Holmedal Ottesen, er svært misfornøyd med situasjonen i dag.

- Papirløse bør ha tilgang til helsetjenester på lik linje som deg og meg. Det er et stort problem at de ikke har det. Dette problemet kunne vært løst på en bedre måte i Norge hvis vi hadde vært villige til det. Det skulle vært unødvendig for humanitære organisasjoner å starte et sånt tiltak. Det burde ikke være nødvendig i Norge, sier Ottesen.

Helsesenteret åpnet for å hjelpe papirløse innvandrere i den vanskelige situasjonen de er i i dag. Målet på sikt er å integrere dem inn i det ordinære helsevesenet. Det siste halvåret har Kirkens Bymisjon, med Solveig Holmedal Ottesen i spissen, vervet både leger, sykepleiere, fysioterapeuter og psykologer som skal yte helsehjelp på senteret. Disse jobber frivillig, uten lønn. Dette for å tilby et helsetilbud som kan beskrives som en blanding av et legekontor og en helsestasjon. Papirløse innvandrere kan komme for konsultasjon, vaksiner, få tatt enkle prøver og for å få generell helseinfomasjon. Helsehjelp utover dette krever henvisning videre, til det ordinære helseapparatet. Noe som kan være et steg på veien til en eventuell integrering av papirløse, slik at de får en plass i det ordinære helsesystem.

- Vi har en avtale med et sykehus, og enkelte frivillige jobber opp mot den arbeidsplassen de jobber på til vanlig. Noen samarbeidsavtaler har vi på forhånd, men noe må vi bare ta underveis. Vi får se hvordan det går. Det blir en kamp antakeligvis, for å få denne gruppa inn i det ordinære helsevesenet, understreker Ottesen.

Et stort antall papirløse

En person som er ”papirløs” har ikke lovlige papirer, eventuelt ingen papirer, for opphold i det landet han/hun befinner seg i. Personen oppholder seg derfor ulovlig i landet. I en rapport (4)  fra Kirkens Bymisjon Oslo, levert av Solveig Holmedal Ottesen, presiseres det at det ofte kan være snakk om mennesker som har fått visum eller oppholdstillatelse på falskt grunnlag, mennesker som har visum som ikke lenger gjelder (eller der oppholdstillatelse har utløpt), tidligere asylsøkere som har fått endelig avslag på sine søknader og/eller mennesker som har kommet til Norge uten å ha tillatelse og uten å registrere seg hos myndighetene.
Flere organisasjoner hevder at flere og flere papirløse kommer til Norge uten å registrere seg noen steder (5),  noe som fører til at en ellers ukjent gruppe blir mer skjult. Likevel har Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors, i tillegg til organisasjoner som SEIF (Selvhjelp for innvandrere og flyktninger), opparbeidet seg en viss informasjon i møte med papirløse via andre tiltak de tilbyr. Behovet for helsehjelp viser seg å være stort. Det er blitt bekreftet flere alvorlige smittsomme sykdommer som HIV, tuberkulose og hepatitt blant papirløse. Med tanke på at papirløse ikke har lov til å jobbe, og dermed ikke har rett til lovlig inntekt, befinner de seg ofte i en vanskelig pengesituasjon. Dårlige boligforhold, hardt svart arbeid og luselønn er noe blant annet Aftenpostens artikkelserie fra 2007; ”de papirløse” beskriver sett fra den skjultes side (6).  Ut i fra leveforholdene som blir beskrevet i disse artiklene vil man tenke seg at også mindre plager vil kunne utvikle alvorlige sykdomstilfeller.

Dårlig psykisk helse

Det som uroer Solveig Holmedal Ottesen mest er den dårlige psykiske helsen mange av de papirløse har. Helsearbeidere og forskere opplever at det er depresjon, ekstreme tilfeller av stress og psykosomatiske plager blant papirløse. Mange har tidligere opplevd tortur og forfølgelse i det landet de kommer fra. De er langt fra sine kjære, og opplever isolasjon og stor ensomhet. De lever i frykt for å bli oppdaget. Og fordi de må skjule seg tar de ikke del i sosialiserende og integrerende aspekter ved samfunnet.

- Det blir en utfordring å takle og eventuelt å henvise mennesker med psykiske lidelser inn i det ordinære helsevesenet. Jeg er bekymret for om vi klarer å ta unna alt det. Det burde bekymre norske myndigheter også.

Politisk motstand

Likevel er det ikke alle som er enige i at dette er et tiltak som burde realiseres. Politikere fra både venstre- og høyresiden har reagert negativt, noe som har ført til en del krasse utspill i media. Blant annet har Erna Solberg vært ute og truet med at ”…politiet må kunne gå inn på et slikt helsesenter for å arrestere og sende ut av landet personer som oppholder seg ulovlig i Norge” (7).
  
Solveig Holmedal Ottesen tar det likevel med ro.

- Jeg husker den uttalelsen godt. På den tiden var det mye medieoppmerksomhet rundt dette, men det har ikke vært noe mer siden. Men det er jo ikke ulovlig å hjelpe og yte humanitær bistand, inkludert helsehjelp, til denne gruppa. Det finnes en teoretisk mulighet for at politiet skal stå utenfor, men de har ikke lov til å komme inn på senteret. Men jeg håper politiet har annet å gjøre, og at vi kan ha en stillegående avtale mellom oss, om at de gjør sin jobb og at vi gjør vår jobb, og at det er greit.

I ettertid har programmet Puls på NRK meddelt at riksadvokaten har gått ut med at samme praksis som for sprøyterom vil være gjeldende for helsesenteret; at man ikke pågriper mennesker i umiddelbar nærhet av bygningen (8).

Per Sandberg fra Fremskrittspartiet har kommet med en annen skremmende uttalelse, der han ikke utelukker at Kirkens Bymisjon kan miste sin statsstøtte om de åpner helsesenteret (9). Dette stiller Ottesen seg uforståelig til.

- Hvis det skulle skjedd, så betyr det at man tar bort penger fra sykehjem for eldre, barnehjem og andre tiltak vi holder på med. Vi får penger fra staten, men vi driver jo også tiltak på vegne av kommune og stat. Jeg synes det var en veldig rar uttalelse.

Ottesen poengterer også at helsesenterets økonomiske finansiering kommer fra innsamlede midler, og ikke den statlige støtten. Samtidig som finansieringen er et spleiselag mellom Kirkens Bymisjon og Norges Røde Kors, slik at de selv står for 50 % av innkomsten.

Lovlig syk?

Flere politikere er redde for at utvidet helsehjelp vil gjøre Norge til et mer attraktivt sted å være, noe som kan føre til at flere papirløse velger å bli her. Det å være papirløs er ulovlig. Ved å bidra til å holde dem i Norge, menes det da at man bidrar til å bryte loven. Krav om helsehjelp må derfor vike for en ulovlig tilværelse. Slik tidligere inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen konstaterte; ”hovedutfordringen er å finne dem og sende dem ut av Norge” (10).

Men det finnes likevel ingen dokumentasjon på at helsetilbud forlenger opphold blant papirløse. Samtidig som ”Både norsk helselovgivning, for eksempel pasientrettighetsloven, og internasjonale menneskerettigheter gir mennesker i nød en ubetinget rett til helsehjelp” (11), slik professor Kristian Andenæs (12) har stadfestet.

Paul Hunt, FN utsending, som ble sendt til Sverige i 2006 kom med sterk kritikk til Sveriges dårlige og manglende helsetilbud til papirløse. Sverige hadde da, og har fortsatt, helsetilbud i flere byer drevet av humanitære organisasjoner. Norge som har skrevet under de samme konvensjonene har hittil ikke gitt noen form for utvidet helsetilbud utenom det akutte.
Det kan derfor sies at delen av loven som tillegges verdi kommer an på øyet som ser, slik Solveig Holmedal Ottesen påpeker.

- Jeg tror at det handler om holdninger. Det handler ikke om juss, men om holdninger.
Selv om det kommer frem at papirløse har rettigheter i norsk lovverk, men også i forhold til menneskerettigheter og spesielt Barnekonvensjonen har de ikke gjort seg gjeldende, da selvmedisinering, skjulte barnefødsler og tidlige dødsfall er en del av dagens virkelighet.

- Selv om papirløse innvandrere har rettigheter på papiret funker det ikke i praksis! Det er det som er problemet her. For vi kan jo skrike om rettigheter for denne gruppa til vi blir blå i trynet, men hvis det ikke skjer i praksis, så hjelper det ingenting, sier Ottesen.

Det gjenstår å se om det nye helsesenteret vil være med på å forsterke og kanskje bringe til liv rettigheter for denne gruppen. Om papirløse tør å komme ut fra sitt skjulested for å finne veien til det nye helsesenteret gjenstår å se. Om senteret blir tatt i bruk vil det kanskje føre til at sykdommer blir behandlet på et tidlig stadium, noe som ikke bare kan gagne den enkelte papirløse, men samfunnet generelt, da det helseøkonomisk vil lønne seg å forebygge.

- Jeg håper vi kan være et sted som er annerledes. Et sted papirløse mennesker tør komme til. Det handler mye om tillit, om å få dem til å forstå at det er et trygt sted.  Jeg håper og tror at de vil være mindre redde for å komme til helsesenteret, enn de er for å dra andre steder, avslutter Ottesen.

Referanser:

1) Dette tallet oppgis i en rapport levert av Zhang, som er forsker ved Statistisk Sentralbyrå. Tallet er opprinnelig publisert av MPI (Migration Policy Institute) september 2005. Denne undersøkelsen kan sies å ha lav validitet, og man bør også spørre seg om tallet kan gi en beskrivelse av dagens virkelighet, over fire år senere.

2) Det ble estimert til å være 18 200 personer (personer med ulovlig oppholdgrunnlag med opprinnelse utenfor EU-området) per 1.1.2006, dette utgjør 0,4 prosent av Norges befolkning. Dette tallet er imidlertid svært usikkert, da papirløse er en relativt ukjent gruppe. Med 95 %  konfidensintervall er øvre og nedre grense 10 500 og 31 900, dvs. at antallet papirløse i følge denne rapporten er med 95 % sannsynlighet mellom disse tallene. Man kan tenke seg at en slik undersøkelse i dag ville kommet frem til et høyere tall da antallet asylsøkere har økt de siste årene, og da de fleste papirløse antas å være tidligere asylsøkere. Les rapporten her:

3) Dette er en påstand satt på spissen, skrevet i henhold til det som er skrevet i rapportene ”Papirløse migranter” levert av Kirkens Bymisjon (2008) og ”Likeverdig helsetjeneste” levert av Den norske legeforening. I følge Pasientrettighetsloven (§1-2 og § 2-1) har papirløse i Norge rett på akutt helsehjelp. Øvrige rettigheter for denne gruppen kan sies å være fraværende i Pasientrettighetsloven etter prioriteringsforskriften (Likeverdig helsetjenete, s.53) Likevel vil papirløse ha krav på ”nødvendig helsehjelp” i følge kommunehelsetjenesteloven. Det er store forskjeller på hva man legger vekt på og hvordan man tolker lovene. Lovpraksis viser seg også å være varierende. Jeg vil komme tilbake til dette senere i artikkelen. Det må understrekes her at dette ikke gjelder barn, da de i følge Barnekonvensjonen har utvidete rettigheter.

4) Rapporten ”Papirløse migranter – en undersøkelse av situasjonen for mennesker uten lovlig opphold i Norge, og humanitære tiltak for denne gruppen i andre europeiske land”, fra 2008.

5) Skrevet inn I faktaboks Aftenposten har brukt I flere artikler om papirløse. Se blant annet artikkelen ”de papirløse telles” publisert 26.11.07.

6) De tre Aftenposten-reporterne Olga Stokke, Per Kristian Aale og Reidun Samuelsen vant Menneskerettighetsprisen for journalistikk med denne artikkelserien.

7) Erna Solbergs uttalelse til NRK 28.01.09.

8) Dette sa riksadvokaten i en samtale med Puls, noe som kom frem i programmet som ble sendt 21.09.09.

9) Denne uttalelsen kom Per Sandberg ut med på Dagsrevyen, NRK, 28.01.09. Sandberg viser her til praksis i Danmark, da han har registrert at humanitære organisasjoner som ”forsøker seg på noe sånt som det der” mister statsstøtte i Danmark.

10) Blant annet sitert i Aftenposten 27.11.07

11) Dette sitatet finnes blant annet i Bymisjonsmagasinet nr. 1-2009. En lignende uttalelse gav Andenæs også til P4 under et intervju om Kronprinsesse Mette Marits deltakelse i bestemmelsen om at Kirkens Bymisjon skulle hjelpe papirløse innvandrere. Andenæs støtter Kronprinsessen, som er styremedlem i Kirkens Bymisjon, i dette valget og viser i denne sammenheng til lovverket. Man kan se og høre mer her

12) Andenæs hadde blant annet i mange år fagansvar for utlendingsrett på Universitetet i Oslo. 

Emneord: politisk motstand, marginalisering
Publisert 22. feb. 2011 18:31 - Sist endra 4. mai 2018 09:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere