Temaer til diskusjonen om fengselsforskning og fengselspolitikk

Her er noen tanker om definisjoner av fengselsforskning, relevante deltakere og hvordan vi kan gå videre med diskusjonen om fengselsforskning og fengselspolitikk på bakgrunn av tre tidligere innlegg av Ugelvik 10.6., Giertsen 6.8. og Ugelvik 13.8.

Hedda Giertsen

En fri fugl over Oslo fengsel

Det er vesentlig i diskusjoner å gjøre klart hvilke definisjoner som legges til grunn. I sitt siste innlegg avklarer Ugelvik sin definisjon av fengselsforskning ved å vise til Fridhov. Hun definerer fengselsforskning slik: ”forskning hvor fengslet og det liv som utspiller seg der, står i sentrum". Men denne definisjonen står ikke i Ugelviks første artikkel. Og han følger den heller ikke fullt ut i sine to innlegg hvor han argumenterer utfra en bredere definisjon.

Fridhovs definisjon av fengselssosiologi som Ugelvik viser til, gir en klar og avgrenset definisjon og kan være hensiktsmessig i mange sammenhenger. Om man legger den til grunn, har det, som Fridhov og Ugelvik peker på, vært gjort lite eller ingenting av slik forskning siden 1970-tallet og frem til Ugelviks arbeid om varetektsfanger i 2011, med unntak av interessante studentarbeider i hele perioden, som også Ugelvik nevner. Og så kan man vurdere betydningen av denne typen fengselsforskning.

Men det kan ikke være denne typen fengselsforskning i snever forstand, og som heller ikke finnes, som Ugelvik har i tankene når han beskriver sin erfaring med ”praksisfeltet” – det vil si ansatte i fengsler – og deres negative syn på norsk fengselsforskning. Her bruker han en bredere definisjon.

Fra 1960-tallet til i dag har fengselsforskning i bredere forstand preget feltet. Den har tatt utgangspunkt i lover, dokumenter, ulike politiske utsagn og fengselspraksis, og har sett fengsler og fangetall i sammenheng med prinsipper, verdier og samfunnsforhold. En god del av denne forskningen har fungert konstruktivt – som jeg viste til – og slik jeg forstår Ugelvik er han enig i dette. Noe av denne forskningen har også påvirket det som foregår inne i fengslene, for eksempel importmodellen (Giertsen 6.8). Det er av stor betydning at denne delen av fengselsforskningen har bidratt til å utvide perspektivet og se samfunnsmessige forutsetning for straff og fengsler, og også hvilke betydninger fortsatt bruk av fengsler har.

Det må være denne bredere definisjonen av fengselsforskning Ugelvik legger til grunn når han beskriver sin erfaring med ”praksisfeltets” negative syn. Her kunne Ugelvik bidratt til den videre diskusjonen ved å utdype hva deres syn konkret går ut på og bunner i; og også hvilke standarder og verdier som ligger til grunn når de ser denne fengselsforskningen som ”til dels uspiselig og lite konstruktiv”. Det hadde også vært relevant å få vite om dette ”praksisfeltet” ser det slik at denne fengselsforskningen også har gitt konstruktive bidrag. Slike utdypinger kunne gitt mulighet for å diskutere hva som bør legges i konstruktiv: om det utelukkende skal gjelde forskning på det som foregår inne i fengslet, basert på ”praksisfeltets” syn. Eller om det også skal gjelde for fengselsforskning i bredere forstand. Jeg ser det som uheldig å begrense bruken av konstruktiv til bare å skulle gjelde en definisjon av fengselsforskning som angår det som foregår inne i fengsler.

Det fins også andre erfaringer enn dem Ugelvik presenterer om synet på fengselsforskning, blant folk som arbeider i og med fengsler. Når ansatte i fengselsvesenet fra ulike nivå og fra andre etater som arbeider i fengsler, samt folk fra mange yrker som er interessert i fengsler, år etter år har tatt del i KROMs konferanser for å diskutere fengselsspørsmål, tyder det på at representanter fra mange ulike grupper tar hverandre alvorlig. Det er også fanger på KROM-konferanser, de har vært viktige bidragsytere til å få opp temaer i fengselsforskning og fengselspolitiske sammenhenger. I diskusjonen om hva som skal regnes som konstruktiv fengselsforskning må også fanger ha en stemme.

Utfordringen er, slik jeg ser det, å kople sammen kunnskaper, innsikter og diskusjoner fra de to områdene av fengselsforskning, den brede og den snevert definerte. Først da har vi mulighet til å prøve å møte den dobbelte utfordringen som et humant perspektiv stiller fengselsforskningen overfor: Hvordan kan vi gjøre fengsler best mulig, og samtidig bidra til minst mulig bruk av fengsel? (jf. Giertsen 6.8.) Det skulle være gode muligheter for det i dag, fordi det innen fengselsforskningen med Fridhovs definisjon, og når det gjelder samfunnsmessige perspektiver er kommet viktige bidrag. Som eksempler på det første er nettopp arbeider som Ugelvik nevner i sin artikkel (13.8). Som eksempler på det siste kan nevnes Christie (1993/2000), Lappi-Seppälä (2008), Mathiesen (1995/2007) og Wacquant (1999 & 2009).

Dette å trekke linjer mellom det som foregår i fengsler og fengselspolitikken er en tilnærming Marte Rua og jeg (Giertsen og Rua, 2014; til vurdering) har tatt i bruk i to artikler om avdelinger for fanger med rusproblemer, henholdsvis slik ansatte og fanger beskriver det. Vi ser erfaringer og refleksjoner som kommer frem i intervjuer og observasjoner i forhold til både livet i fengslet, trekk ved norsk fengselspolitikk og fengselspolitiske diskusjoner. Tanken med seminaret om fengselsforskning og fengselspolitikk den 5. juni var nettopp å få opp erfaringer, tanker og temaer i denne diskusjonen. Det er noe vi bør fortsette med.

Til slutt: Personkarakteristikker av den typen Ugelvik bruker i siste innlegg er lite egnet til å bringe debatten videre.

 

Referanser:
Christie, N. (1993/2000). Kriminalitetskontroll som industri. Oslo: Universitetsforlaget.

Giertsen, H. og Rua, M. (2014). Møtested for straff og velferd. Rusmestringsavdelinger i fengsel. Nordisk tidsskrift for kriminalvidenskab, 101(2), 158-182.

Giertsen, H. og Rua, M. (til vurdering): Where punishment and welfare meet. Units for coping with drug addiction, prisoners’ perspectives.

Lappi-Seppälä, T. (2008): Trust, Welfare, and Political Culture: Explaining Differenciees in National Penal Policies. I M. Tonry (red.). Crime and Justice. A review of Research, 37 (s. 313 – 387). Chicago and London: The University of Chicago Press.

Mathiesen, T. (1995/2007). Kan fengsel forsvares? (3. utg.) Oslo: Pax forlag.

Wacquant, L. (1999). Fattigdommens fængsler. København: Socialpolitiskt forlag.

Wacquant, L. (2009): Punishing the poor. The neo-liberal government of social insecurity. Durham, NC: Duke University Press.

Publisert 25. aug. 2014 10:22 - Sist endra 25. aug. 2014 10:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere