Abort og kriminalitet

I Klassekampens spalte ”Viten” den 16. august omtaler Bjørn Vassnes et forskningsresultat som også tidligere har fått en del oppmerksomhet. Det gjelder to amerikanske forskere, Stephen D. Levitt og John Donohue ved University of Chicago, som mener at årsaken til nedgangen i kriminalitet i USA på 1990-tallet skyldes de mer liberale abortreglene som ble innført fra begynnelsen av 1970-tallet.  

Hva er sammenhengen mellom liberale abortregler og nedgang i kriminaliteten 20 år etter? Vassnes forklarer:
”Jo, alle statistikker viste at det var en gruppe som var sterkt overrepresentert på kriminalstatistikkene, nemlig unge svarte menn som var vokst opp med enslige mødre i kummerlige kår. Og det var akkurat denne gruppen kvinner som de nye abortreglene fikk størst betydning for.

Følgen av de mer liberale abortlovene var en sterk økning i antallet aborter, og aller mest i de miljøene som hadde rekruttert flest kriminelle.”
Jeg har ikke lest Levitts og Donohues originalarbeid, og vet derfor ikke hvor sterkt samsvar de har påvist mellom nedgang i kriminalitet og antall aborter blant fattige, svarte kvinner. Generelt er det grunn til å påpeke at det å slutte fra statistisk samvariasjon til årsaksforhold er en vanskelig øvelse. La meg ta et tøysete eksempel bare for å illustrere poenget: Jeg vil tro at det, sett på årsbasis, er en samvariasjon mellom antall fugler som befinner seg i Norge og antall utepils som blir fortært her: få fugler og få utepils om vinteren, økning i begge utover våren, et toppunkt i sommermånedene og så gradvis nedgang utover høsten. Dette betyr naturligvis ikke at det er fuglene som drikker utepilsen. Det er ingen årsakssammenheng her, bare samvariasjon. I mitt tøyseeksempel er dette opplagt, i vitenskapen er det sjelden så opplagt. Uansett er faren til stede for å gå fem på. Om Levitt og Donohue har gjort det, skal jeg ikke påstå noe om.

Det er noe annet som plager meg med den oppmerksomheten dette forskningsresultatet om en eventuell sammenheng mellom kriminalitet og abortregler har fått. (Jeg er for at forskere skal ha full frihet til å finne og publisere forskningsresultater som jeg personlig synes er ubehagelige, bare så det er sagt). I forlengelsen av dette forskningsresultatet kan imidlertid noen komme til å tenke at det er best for samfunnet at barn av fattige, svarte mødre ikke blir født. ”Ufødte forbrytere” er den idiotiske tittelen på Vassnes? artikkel (en tittel som kanskje er redaksjonens, ikke Vassnes? ansvar). Men et foster kan ikke være forbryter, en må være fullstendig determinist for å tenke slik.

Tanken om at det er best for samfunnet at noen mennesker ikke blir født er ikke ny, heller ikke i kriminalpolitikken. En gang var ikke spørsmålet abort, men en enda mer radikal måte å hindre ”ufødte forbrytere” å komme til verden på, nemlig sterilisering. »I virkeligheten er en hel del av våre forbrytere, ikke minst vaneforbrytere og sedelighetsforbrytere, arvelig belastede individer, hvor de rasehygieniske motiv har sin selvstendige berettigelse uansett forbrytelsen (…) Erfaringen viser at det særlig blant de psykiske undermålere finnes et relativt stort antall, som er tilbøielige til forbrytelser og som er så farlige at de utgjør en konstant trusel mot den alminnelige sikkerhet,»
skrev den norske legen Ingeborg Aas i 1932. Og videre: »Det kan visstnok være på sin plass å advare mot overdrevne forventninger til virkningene av en steriliseringslov; den er intet universalmiddel til samfundets forbedring. Men på den annen side kan man ikke la være å gjøre den betraktning, at hvis en lovforandring kan bidra til å stoppe ytterligere menneskeavl i bare en enkelt av de sterkest arvebelastede slekter – da bør vi få den forandring uoppholdelig. Selv de mest negative må dog innrømme, at noe er bedre enn intet, og rent menneskelig sett finner sikkert de fleste også uhemmet barneavl i slike familier udelt motbydelig. Bare 1 åndssvak eller 1 sedelighetsforbryter mindre i samfundet betyr fjernelse av et fare- eller skademoment, og når man ser disse store ophopninger av »bedervede» elementer i visse familier – ja da er vel de allerfleste tilbøielige til å anse hvilkesomhelst »inngrep i naturens orden» berettigede.”

Ingeborg Aas var ingen isolert eksentriker. Hun uttrykte seg nok krassere enn de fleste. Men de tankene hun brakte til torgs, hadde nedslagsfelt i betydelige deler av den helse- og sosialpolitiske ekspertisen. Da steriliseringsloven ble vedtatt av Stortinget i 1934, var det mot én eneste stemme. Tanken om å sterilisere vekk kriminaliteten var umenneskelig. Det samme er tanken om å abortere den vekk, dersom noen skulle komme på slikt.
Det er mange gode grunner til å forsvare sjølbestemt abort. Forebygging av kriminalitet er ikke en av dem. 

Emneord: kriminalstatistikk, abort, kriminalitetens årsaker Av professor Kjersti Ericsson
Publisert 25. feb. 2011 16:22 - Sist endra 25. feb. 2011 16:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere