Den nye ungdomsvolden

Overskriften er ”hardere, grovere, mer våpenbruk”. Artikkelen brer seg over fire sider – inkludert et stort dramatisk bilde uten verdi for innholdet – og presenteres som ”dokumentar”, noe som understøttes med såkalte ”faktabokser”.  

Forrige torsdag (20.07) hadde Dagbladet et stort oppslag om det de kaller ”ungdomsvold”. Overskriften er ”hardere, grovere, mer våpenbruk”. Artikkelen brer seg over fire sider – inkludert et stort dramatisk bilde uten verdi for innholdet – og presenteres som ”dokumentar”, noe som understøttes med såkalte ”faktabokser”.

”Den nye ungdomsvolden” står det på forsiden, med referanse til artikkelen. Og budskapet er klart. Volden blir verre og verre. Det er farligere og farligere å oppholde seg i sentrum. Riktignok passer journalistene Granly Meldalen og Thømt Ruud på å unngå formuleringer om at volden øker. Men dette er det utvetydige budskapet som fremføres. Vi møter ofre og såkalte eksperter. Ofrene forteller om grusomme opplevelser det tar lang tid å komme seg over, både fysisk og psykisk. En politimann antyder at det er ”store mørketall”. Bjørnebekk fra Politihøgskolen hevder at ”miljøet er blitt hardere”. Du nikket kanskje gjenkjennende om du leste oppslaget? Det er ikke rart, for lignende oppslag kan man stadig lese i pressen. Det rare er at det journalistene her sier, står i direkte kontrast til det et samlet forskerfellesskap i Norden har kommet fram til.

”Her sitter nordens fremste eksperter på vold”, sa den danske kriminologen og voldsforskeren Flemming Balvig på en Nordisk konferanse i begynnelsen av mai i år, og fortsatte omtrent slik: ”og vi er mer eller mindre enige i at volden i samfunnet reduseres. Men vi er samtidig noen av de eneste som mener dette.” Det er merkelig med det. Det er akkurat som journalistene og avisene vil at det skal være mer vold, at den skal bli verre og at verdens undergang skal nærme seg. Slike overskrifter selger nok aviser ganske effektivt. Viljen til å se voldsøkninger over alt fikk jeg selv merke etter et lite seminar i forbindelse med Oslopolitiets årlige rapport om kriminalitetssituasjonen i Oslo 2003. Rapporten slo fast at tallene for anmeldte voldslovbrudd viste nedgang på alle felter. Nei, det var et felt det ikke var nedgang. Man fant en svak økning i området omkring sentrum, men totalen var markant nedadgående. Dagsavisen hadde et oppslag fra seminaret dagen etter, med overskriften ”volden øker i utkant-Oslo”.

Når selv ikke politiets egne rapporter om nedgang i vold kan lokke frem overskrifter om at samfunnet blir fredeligere, er det kanskje ikke til å undres over at det ikke nytter å nå fram for kriminologer heller?

Voldforskningen står overfor et kjempestort forklaringsproblem. Det må innrømmes. Tallene for anmeldte lovbrudd de siste femten årene er tredoblet. Samtidig viser offerundersøkelser at antallet mennesker som forteller at de er utsatt for vold siste 12 måneder, er helt stabilt i denne perioden. Det har ikke vært mulig å finne statistisk signifikante forskjeller mellom de 7 undersøkelsene som er gjort av Statistisk Sentralbyrå siden 1983. Det er verken oppgang eller nedgang, tallet ligger mellom 2 og 3 prosent. Hvordan forklarer man denne forskjellen? Herom er meningene mange, men de er nokså samstemte i det kriminologiske miljøet. Det ser ut til å finnes en nokså utbredt konsensus om at økningen i anmeldte voldstilfeller uttrykker en forsterket følsomhet for fysiske krenkelser. Dette skal imidlertid handle om ungdomsvold, så jeg lar temaet ligge i denne omgang. Men det er gode grunner til å legge større vekt på de selvrapporterte tilfellene av utsatthet for vold, enn anmeldelsene til politiet. Dagbladet kjørte en kampanje sammen med Røde Kors i midten og andre halvdel av 90-tallet. De snakket konsekvent om en ”voldsbølge”. Den har ikke forskere sett noen utslag av.

Hvordan kan Dagbladet så eklatant se bort fra forskningen på dette feltet? En unnskyldning de har er at de har foretatt sine egne ”undersøkelser”. Jeg skriver ”undersøkelser” i hermetegn, fordi dette er jo ikke forskning i egentlig forstand. Riktignok har de alliert seg med gallupinstitutter og kvalifiserte forskere, men grunnlagsmaterialet er ikke tilgjengelig for andre og fremstillingsformen er alt annet enn vitenskapelig. Men Dagbladet gjorde altså sine egne ”undersøkelser” på 90-tallet, som viste til en ”voldsbølge”. Slik ga Dagbladet seg selv anledning til å skrive om den økende volden ved en rekke anledninger. Det har sikkert solgt svært mange aviser.
I 2005 gjennomførte Dagbladet en ny ”undersøkelse”, en oppfølger. Denne er presentert i vedlegget ”Magasinet” 16. april samme år. Der kunne de fortelle at ungdommer ”i stadig større grad utøver eller utsettes for grov vold”. Alt er altså blitt mye verre enn det var da voldsbølgen skyllet over landet for ti år siden.

Men er disse ”undersøkelsene” helt verdiløse? Nei, de er nok ikke det. Problemet med dem, er at de ikke forholder seg til den vitenskapelige offentlighet for øvrig. De har nemlig et stort forklaringsproblem, siden deres ”funn” står i rak motsetning til det forskersamfunnet for øvrig er enige om. I tillegg har de et legitimitetsproblem, siden alle vet at de har interesser i bestemte utfall av ”undersøkelsene” sine, man kunne derfor forvente at de ville forlike seg med akademiet. Men det er altså ikke tilfelle. Om de skulle ha forsvart sine funn, finnes det jo momenter som taler til deres forsvar. F.eks er det jo slik at offerundersøkelsene ikke fanger opp den volden som rammer unge under 16 år. Det er litt vanskelig å forstå at utviklingen blant de helt unge overhodet ikke skal forplante seg til de som er litt eldre over en tiårsperiode, men man kan likevel hevde at ”undersøkelsene” fanger opp noe av betydning. Det er vel også dette Bjørnebekk fra Politihøgskolen hevder, når hun konfronteres med forskerfellesskapet (man kan lese intervju på ”forskning.no”13).

Men det er også svært store problemer med disse tallene. Riktignok er det litt vanskelig å få tak i grunnlaget for oppslagene til Dagbladet, siden vi blir utsatt for et sammensurium av følelsesmessig opprivende enkeltskjebner og dramatiske uttalelser fra ofre og gjerningsmenn, sammenstilt med noen enkle diagrammer fra ”undersøkelsen”. Den manglende kildekritikken skaper også mye støy for meg som leser, men om man skjærer bort alt dette, er det fortsatt svært problematiske sider med tallene til Dagbladet.

For det første er det slik at innholdet i artiklene ikke samsvarer med budskapene i de rapportene som siteres i ”faktaboksene”. I en av faktaboksene i artikkelen fra sist torsdag refereres det til rapporten ”Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2006”14, som er utarbeidet av Oslo politidistrikt og Oslo kommune. Hvis journalistene hadde lest denne, ville de oppdaget at antallet lovbrudd der mistenkte var barn eller ungdom er avtagende i Oslo. Dette gjelder først og fremst antallet personer over 15 år som er siktet for straffbare forhold, men vi finner også en nedgang i antallet saker totalt (side 14 og 15 i den omtalte rapporten). Når det gjelder voldssiktelser mot ungdommer under 18 år, er tallene nokså stabile. Det er en liten økning fra 2004, men nedgang fra 2003 og 2002. Dette omtales også som ”stabilt”.

For det andre framgår av deres egen artikkel at de blander sammen omtale av generelle tendenser blant ungdom, og hva som foregår i det vi allerede vet er et svært belastet miljø som møtes og beveger seg i Oslo sentrum. Dette er alt annet enn vanlige ungdommer, for det meste er dette unge mennesker som allerede har fått smake solide porsjoner av urettferdighet og vanskjøtsel.

For det tredje finnes det også forskning som retter seg mot den vold som rammer unge mennesker i den alderen Dagbladet tar for seg. Den svenske kriminologen Felipe Estrada gjorde dette veldig grundig i doktoravhandlingen ” Ungdomsbrottslighet som samhällsproblem” fra 1999. I dette arbeidet viser han blant annet at den vold som anmeldes, der offeret er mellom 7 og 14 år, øker sterkt på 90-tallet. Men han viser også at denne volden som anmeldes befinner seg i den milde enden av skalaen. Det er ikke som Dagbladet hevder, slik at volden blir grovere og verre, eller preget av mer våpen. Nei, disse tallene er stabile viser Estrada. Det er det vi kaller ”legemsfornærmelser” på norsk, som øker. Dette funnet faller inn i det samme mønsteret som jeg antydet tidligere, at moderne mennesker ikke blir mer utsatt for vold, men mer følsomme for fysiske krenkelser.

Hadde Dagbladet satt enkelte kritiske journalister på disse sakene, hadde de kanskje fått fatt i noen av disse problemene. Men vi er ikke vant til kritisk journalistikk når det gjelder vold i Dagbladet. Snarere tvert i mot. Det er jo mange av oss som kunne vært Dagblad-lesere, som mistenker at mottoet i de store avisene er ”never check a good story”. Dette har hatt både komiske og tragiske følger. Komikken var ufrivillig da en polititjenestemann skulle gi leserne ti råd for å unngå ”blind uprovosert vold”. Et av disse rådene var ”Ikke oppfør deg provoserende” (gjengitt i Kahlboms mellomfagsoppgave fra 199815). Hvordan kan framprovosert vold være ”blind uprovosert”? Fraværet av kritisk journalistikk var også her påfallende.

Mer tragisk var Dagbladets ekteskap med Røde Kors i forbindelse med ”Stopp volden” kampanjen. Sjelden har man sett et mer eksemplarisk tilfelle av det som i kriminologien kalles en ”moralsk panikk” (jfr Jon Werner Sandvens hovedfagsavhandling). I en uskjønn forening klarte Dagbladet og Røde Kors å etablere en forestilling om at Norges land var gjenstand for en voldsbølge. Det er gode grunner til at forskningen forsøkes isolert til særlige institusjoner som ikke har interesser i utkommet av vitenskapelig virksomhet.

Kampanjer som ”Stopp volden” har som følge at folk blir mer redde for å bevege seg utendørs. Hvor mange mennesker som fikk begrenset sin livsutfoldelse etter disse kampanjene vet vi ikke. Men det var ganske sikkert flere enn de som faktisk opplevde vold på midten 1990-tallet. Man kan lure på om artikkelen til Granly Meldalen og Thømt Ruud kan ha bidratt noe i samme retning?
 

Emneord: vold, ungdom, massemedia, nyhetsjournalistikk Av stipendiat Nicolay B. Johansen
Publisert 25. feb. 2011 15:09 - Sist endra 5. juli 2018 09:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere