Utvidelse av forvaring?

Forvaring er Norges mest alvorlige straff. Den er en av de nye særreaksjonene som skal brukes mot de farligste forbryterne, og er plassert ved siden av tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. 

Fredag 14. juli leste vi i avisene at en 16-åring var dømt til forvaring. Debatt om dette fortsatte inn i ”min” uke, uke 29, og det er naturlig å knytte noen kommentarer til diskusjonen.
Forvaring er Norges mest alvorlige straff. Den er en av de nye særreaksjonene som skal brukes mot de farligste forbryterne, og er plassert ved siden av tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Den idømmes med en minimumstid og en lengstestraff, men den kan fornyes ved ny dom hvis endring ikke har funnet sted, og kan derfor vare livet ut. Forvaring er for øvrig behandlet som et hovedtema på nettstedet denne måneden, og gir utfyllende stoff om ordningen.

Da den kom for noen år siden, erstattet forvaringsordningen det såkalte sikringssystemet. Den nye ordningen var bare ment å skulle brukes mot et smalt belte av alvorlige forbrytelser, og under særskilte betingelser. Men ingen regler er så presise at de garanterer mot utvidet bruk, og noen av oss fryktet at forvaring etter hvert ville bli brukt mot personer og forbrytelser den ikke var ment for. Det skjedde med den gamle sikringsordningen, og det vil skje igjen, sa vi.

Nå ser vi at vi fikk sørgelig rett. Tidligere i år ble flere av NOKAS-deltakerne dømt til forvaring i stedet for vanlig fengselsstraff. Det var neppe meningen da forvaringen ble innført. Det var andre forbrytelsestyper man hadde tenkt på. Det heter nemlig i straffelovens § 39 c, om forvaring, nr.1 at den kan anvendes for en som er funnet skyldig ”i å ha begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare.” De NOKAS-dømte kan sies å bli rammet av denne bestemmelsen – bl.a. ble det skyting, og et liv gikk tapt – men de som laget bestemmelsen, og Stortinget som vedtok den, tenkte nok mer på ”tradisjonelle” volds- og sedelighetsforbrytelser enn på avanserte bankranere.

Nå er altså en ung lovbryter på 16 år blitt dømt til forvaring. Det er enda lenger borte fra forvaringens intensjon. Det er nærmest opplest og vedtatt i Norge at ungdom ned mot den kriminelle lavalder ikke skal dømmes til fengsel (skjønt det skjer), og i hvert fall ikke i forvaring. Forvaring for 16-åringen representerer en fullstendig fallitt for alt som heter ungdomsarbeid og barnevern. Barnevernet hadde ikke noe å stille opp med mot denne gutten. Det sier mer om barnevernet enn gutten. Slik utvidelse av bruken av forvaring må straks bringes til opphør. Med 16-åringen er en skanse brutt. Barnevernet må forsynes med de faglige ressurser som er nødvendige for å takle slike sjeldenheter som så vanskelige og skadete unge mennesker. Ellers kan vi være på vei mot et nytt ungdomsfengsel, enda verre enn det ungdomsfengsel vi forlot for over 20 år siden, og som vi trodde var forlatt for godt.
 

Emneord: forvaring, kriminalomsorg, fengselstraff Av professor Thomas Mathiesen
Publisert 25. feb. 2011 14:42 - Sist endra 25. feb. 2011 15:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere