Den rutinemessige nyhetsdekning

Jeg har hatt ”ukevakt” i uke 26, mandag 26. juni og ut uken. Jeg har overvåket fire Osloaviser – Aftenposten morgen, Dagsavisen, Dagbladet og VG. Mange små notiser om kriminalitet av varierende sort.

”Dømt for å ha tegneserier med barneporno”, het det i en liten enspalter fra NTB på s. 4 i Aftenposten onsdag. En stavangermann var dømt til 60 dagers fengsel for besittelse av barneporno.

Det har vært en del slike små oppslag i Aftenposten, men også noen relativt store. Dagbladet og VG har hatt flere store, også på forsidene. De har dominert. ”Økning i dopvoldtekter: Plukker ut unge jenter på byen, doper dem og VOLDTAR”, het det samme onsdag stort på forsiden av Dagbladet. Inne i avisen var hele s. 4 viet drapet i narkotikamiljøet på Torshov i Oslo. På s. 10-11 fortsatte oppslaget på forsiden – ”Flere doper og voldtar”, het det i en stor overskrift. Tidligere i uken tok mannen som fikk en bombe bundet til seg i Stockholm mye plass. Senere i uken, torsdag, fikk drapet på to jenter i Belgia meget stor plass i Dagbladet, på hele førsteside. I Dagsavisen fikk dette drapet imidlertid bare plass som en mindre NTB-melding på s. 18.

Oppslagene varierer altså, også når det gjelder samme hendelse. De store oppslagene har dreiet seg om oppsiktsvekkende saker med store og tragiske konsekvenser for menneskene som har vært involvert. Men det kan man også si om de små oppslagene. Man får følelsen av at det ikke nødvendigvis, eller bare, er sakenes betydning for menneskene det gjelder som bestemmer størrelsen på oppslagene. Snarere er det vel slik, som medieforskningen viser, at nyhetskriterier som sensasjon, underholdningsverdi og det å komme først, spiller vesentlig inn.

Dette er gammelt nytt. Mindre gammel og mer ny er kanskje den tanke, som jeg fikk under overvåkingen, at de store oppslagene kanskje er mindre viktige enn vi tror, og de små oppslagene kanskje er viktigere enn vi tenker oss. De store oppslagene, fulle av sensasjoner som de er, kan vi skjerme oss mot, og vi gjør det. For de har også preg av å være evinnelige. Vi øyner i dem, fryser litt på ryggen og blar videre. De små oppslagene, derimot, er slik at vi ikke så bevisst skjermer oss mot dem. De danner en daglig strøm av nyheter, en jevn dur som stadig er med, mer eller mindre ubevisst. De påvirker oss kanskje mer enn vi tror.

Jeg vet ikke om dette er riktig. Men vi har en viss dekning for å si det. I 2003 publiserte dansken Anders Brink Lund studien ”Kriminalitet i danske massemedier” (Nordisk Tidsskrift for Kriminalvitenskap) der han kritiserte begrepet ”moralsk panikk” på grunnlag av danske mediers tendens (i følge hans undersøkelse) til å rapportere de fleste kriminelle hendelser i små notiser og oppslag. Slik rapportering tyder på at hendelsene gis relativt lav redaksjonell prioritet. På dette grunnlag synes Lund å mene (det er kanskje å strekke ham litt lenger enn det er dekning for) at den rutinemessige nyhetsdekningen og dekningen av kriminalitet som underholdning er viktigere som holdningsmessig grunnlag enn de store moralske panikker og indignasjoner rundt sterkt fokuserte enkeltsaker.

Nå er dette i alle fall en tolkning, og ikke en påvisning av den rutinemessige nyhetsdekningens betydning for holdninger. Jeg synes nok det er vanskelig å se bort fra de store moralske panikkene som følgesvenner av de store oppslag i norske aviser. Men vi skal heller ikke se bort fra at ”de daglige drypp” i form av rutinejournalistikk også er viktige. Kanskje de er særlig viktige ved å opprettholde oppfatninger, og følelse av risiko og frykt, i ”pausene” mellom de store panikkene. Kanskje vi til og med kan lettere identifisere oss med hendelsene i de rutinemessige oppslagene enn med de stort oppslåtte, bloddyppende og tross alt spesielle sakene.
Det var hva jeg fikk ut av å overvåke avisene denne siste uken i juni 2006. En tanke om den rutinemessige og ikke så sensasjonelle kriminaljournalistikken, som det kanskje går an å arbeide videre med.

Emneord: nyhetsjournalistikk, voldtekt, massemedia Av professor Thomas Mathiesen
Publisert 25. feb. 2011 14:16 - Sist endra 25. feb. 2011 14:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere